Lenge mellom konsultasjoner

[xxløvetannxx]

Var hos fastlegen i dag, for første gang på en god måned. Skulle ha ny depotsprøyte. Han har hatt ei uke ferie og vært vært noen uket på militærøvelse. Han skal ha to nye uker ferie fom mandag. Ny time hos ham om tre uker, da også for depotsprøyte. Han hadde ikke mottatt epikrise fra DPS, og vi skulle ikke møtes for å gå gjennom den.

Har time hos psykolog om ei uke, det er da to uker siden sist. Føler jeg står på bar bakke, tatt i betraktning alle de spørsmålene jeg går og grubler på daglig. Sover heller lite på grunn av dette.

Den oppfølgingen jeg har utenom, er samtale med psyk.sykepl.når jeg trenger, men sliter med å ta opp denne tematikken, siden hun skal bytte jobb om en måned.

Er det slik, at når man kommer ut fra DPS, med mange endringer, nye spørsmål og forvirret sinnstilstand - så skal man bare stå der alene og gruble? For meg virker dette litt slappt.

[frosken]

Det er forståelig at du er utålmodig, men sett utenifra så er du ganske godt i varetatt.

 

Selv om psykepleieren skal skifte jobb snart, så synes jeg du bør snakke med henne om du føler sterkt behov for å prate med noen før du igjen har time hos psykologen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis dette er spørsmål hvor det er av stor betydning at svaret(-ene) kommer raskt, burde dette vært besvart i utskrivingssamtalen fra DPS.

Jeg er ening i at du virker rimelig godt ivaretatt med fastlege, psykolog og psykepleier.

[xxløvetannxx]

For meg er det av stor betydning at svarene kommer raskt. Det er snakk om ny utredning og medisinering som kan gi meg langt bedre livskvalitet. Å gå uten søvn pga bekymringer og tanker, og å hele tiden være "påskrudd" er slitsomt. Så når jeg får denne utredningen og eventuelt klarsignal for medisinering, er ikke fastlegen der for å administrere og følge opp. For meg er dette viktig.

[stjernestøv]

For meg er det av stor betydning at svarene kommer raskt. Det er snakk om ny utredning og medisinering som kan gi meg langt bedre livskvalitet. Å gå uten søvn pga bekymringer og tanker, og å hele tiden være "påskrudd" er slitsomt. Så når jeg får denne utredningen og eventuelt klarsignal for medisinering, er ikke fastlegen der for å administrere og følge opp. For meg er dette viktig.

Jeg vil anbefale deg å snakke med sykepleieren.