Ærlighet og ventelister

[Gjest Anonym bruker]

Hei,

Jeg vokste opp med vold, mobbing, trakassering og misbruk. Mine foreldre er rusmisbrukere, og ikke de mest kjærlige foreldrene man kan ønske seg. Jeg lærte veldig tidlig å ta ansvar for meg selv, og kjempet meg gjennom alt de kastet min vei, med god hjelp fra min bestevenn. Men jeg mistet dessverre min bestevenn i romjula til kreft, og etter at han døde så føler jeg at jeg har mistet kontrollen. Jeg har slitet med bulimi og selvskading i mange år, men de siste månedene har det eskalert så utrolig mye at jeg skremmer meg selv hvis jeg skal være helt ærlig... Jeg frykter at jeg også begynner å slite med depresjon, jeg sliter med å gjøre de minste ting, alt er ett ork og jeg føler meg helt nummen, og jeg har vurdert altfor mange ganger å begå selvmord...

Jeg vet at sjefen og kollegaene mine er bekymret for meg, og jeg vil så gjerne forklare dem hva jeg går igjennom for at de skal forstå hvordan hjernen min fungerer, men jeg er redd for at hvis jeg forteller de hva jeg gjør mot meg selv at det vil bli for mye for dem. Hvordan kan jeg rettferdigjøre å flytte mine bekymringer over på de? Burde jeg være ærlig å si at jeg er syk, og at jeg trenger hjelp? Eller burde jeg bare fortsette å smile og si at jeg er sliten? Jeg er utrolig heldig med mine kollegaer, og vil ikke miste dem, men jeg føler at jeg presser de lenger og lenger bort for hver dag, jeg trekker meg unna. Jeg er en person som alltid er perfekt, bra jobb, bra venner, egen leilighet, jeg har kommet så langt alene og alle sier hvor stolte de er av meg, men jeg er redd for at de vil vende seg bort fra meg hvis jeg forteller de sannheten..

Jeg vet jeg trenger hjelp, og jeg har klart å krangle meg til en legetime på fredag for å forhåpentligvis få hjelp og en henvisning til psykolog/psykiater. Og jeg vet at det er ett steg i riktig retning, men samtidig så skremmer det meg å måtte fortelle legen min sannheten, jeg sliter med å åpne meg opp for mennesker og er redd for at det bare kommer til å ende med at jeg gråter usammenhengende hele timen. Og selv om han skriver ut en henvisning hvor lang ventetid må jeg beregne før jeg får kommet til en psykolog?? Noen sier at de har stått på ventelister i opptil 6 mnd før de får time, og sannheten er at jeg er redd jeg ikke klarer å vente så lenge.. Hvordan har det seg at i ett land som Norge så skal det være så vanskelig å få hjelp når man trenger det?? Og hva er det beste, psykolog eller psykiater??

Det ble litt lengre innlegg enn jeg mente, og en del fler spørsmål. Beklager det, men håper du kan hjelpe med å svare på noen av de.

MVH

JK

[FluffyMom10]

Jeg syns du skal printe ut innlegget du har skrevet her å gi til legen på fredag. Du har beskrevet veldig godt hvordan du har det. Ellers har jeg ingen svar å gi deg, men ønsker deg lykke til og god bedring.

[AnonymBruker]

Vis du går inn på Fritt sykehusvalg så kan du se hvilke vente tider de forskjellige dps har .Da vil du kanskje få en formening om hvor lenge du må vente, utfra hva legen skrev dit problem er i henvisningen.

Anonymous poster hash: e5cfa...6a1