Seponere medisiner på egen hånd

[Gjest]

For ikke å okkupere tråden til gondor så starter jeg en ny tråd.  Det reageres på når en seponerer på egen hånd, og jeg er enig i at det stort sett ikke er bra.  

 

Men jeg har stort sett alltid styrt med medisinene selv. Jeg har aldri hatt psykose eller mani. Aldri vært innlagt. Jeg kjenner meg selv best, og ingen av legene jeg har gått til har satt seg skikkelig inn i hvordan det er.  Jeg har for det meste foreslått medisiner selv, og gitt beskjed hvis jeg har seponert noe.  Ingen har protestert på at jeg gjør det. Men her på dol får jeg alltid protester når jeg spør om råd i forbindelse med seponering og gjør det på egen hånd.

 

Nå har jeg en dyktig psykiater. Men det er ikke så ofte jeg går der.  Når jeg da er plaget, mistenker at medisiner kan være en del av årsaken, og ikke ønsker å vente til neste time, så kan ikke jeg se at det skal være noe problem om jeg forsøker seponering. Spesielt ikke de som ga minst effekt.  Eller mener dere at jeg bør vente helt til neste time, hvis jeg kanskje kan få det bedre før?

 

Når jeg får mer enn nok av alt som heter medisiner og ønsker å seponere alt, så er det en annen ting.  Jeg vet at det er ufornuftig, og gjør det aldri selv om jeg aldri så mye vil.  Men godt gjennomtenkt og fornuftig seponering har jeg vanskelig for å se problemet med.

[miakami]

Jeg merka ikke noe da jeg seponerte Fontex/Fluoxetin jeg heller

[stjernestøv]

Noen ganger er det fornuftig å seponere.

[frosken]

For ikke å okkupere tråden til gondor så starter jeg en ny tråd.  Det reageres på når en seponerer på egen hånd, og jeg er enig i at det stort sett ikke er bra.  

 

Men jeg har stort sett alltid styrt med medisinene selv. Jeg har aldri hatt psykose eller mani. Aldri vært innlagt. Jeg kjenner meg selv best, og ingen av legene jeg har gått til har satt seg skikkelig inn i hvordan det er.  Jeg har for det meste foreslått medisiner selv, og gitt beskjed hvis jeg har seponert noe.  Ingen har protestert på at jeg gjør det. Men her på dol får jeg alltid protester når jeg spør om råd i forbindelse med seponering og gjør det på egen hånd.

 

Nå har jeg en dyktig psykiater. Men det er ikke så ofte jeg går der.  Når jeg da er plaget, mistenker at medisiner kan være en del av årsaken, og ikke ønsker å vente til neste time, så kan ikke jeg se at det skal være noe problem om jeg forsøker seponering. Spesielt ikke de som ga minst effekt.  Eller mener dere at jeg bør vente helt til neste time, hvis jeg kanskje kan få det bedre før?

 

Når jeg får mer enn nok av alt som heter medisiner og ønsker å seponere alt, så er det en annen ting.  Jeg vet at det er ufornuftig, og gjør det aldri selv om jeg aldri så mye vil.  Men godt gjennomtenkt og fornuftig seponering har jeg vanskelig for å se problemet med.

 

Jeg tenker at dette er en sak mellom deg og din psykiater. Jeg antar at du informerer ham i etterkant om endringer du har gjort på egenhånd, og dersom han ikke har formidlet til deg at han ikke ønsker at du skal gjøre slike ting på egenhånd, så antar jeg at det er greit.

 

Når det poengteres dette med å ikke seponere på egenhånd, så tenker i alle fall jeg mest på impulsiv og lite gjennomtenkt seponering - og da særlig dersom risiko for tilbakefall av alvorlig sykdom er stor.

 

Jeg synes du skal ta opp dette temaet eksplisitt med din psykiater. Hva mener han du skal gjøre når du ønsker å gjøre endringer i medisineringen mellom timene. Synes han det er greit at du prøver deg frem på egenhånd eller ønsker han at du tar kontakt.

[Health Freak]

Jeg har for det meste foreslått medisiner selv, og gitt beskjed hvis jeg har seponert noe.  Ingen har protestert på at jeg gjør det.

Da mener jeg det er i tråd med all Etikk & Moral at du fortsetter med dette. Lykke til, greit å bli kvitt så mye som mulig.

[Gjest]

Jeg tenker at dette er en sak mellom deg og din psykiater. Jeg antar at du informerer ham i etterkant om endringer du har gjort på egenhånd, og dersom han ikke har formidlet til deg at han ikke ønsker at du skal gjøre slike ting på egenhånd, så antar jeg at det er greit.

 

Når det poengteres dette med å ikke seponere på egenhånd, så tenker i alle fall jeg mest på impulsiv og lite gjennomtenkt seponering - og da særlig dersom risiko for tilbakefall av alvorlig sykdom er stor.

 

Jeg synes du skal ta opp dette temaet eksplisitt med din psykiater. Hva mener han du skal gjøre når du ønsker å gjøre endringer i medisineringen mellom timene. Synes han det er greit at du prøver deg frem på egenhånd eller ønsker han at du tar kontakt.

Jeg informerer alltid om endringer når jeg har time.

[Gjest]

Da mener jeg det er i tråd med all Etikk & Moral at du fortsetter med dette. Lykke til, greit å bli kvitt så mye som mulig.

Takk for det.  Det gjelder å finne den rette balansen.

[Nycora]

Takk for det.  Det gjelder å finne den rette balansen.

Ble du bedre av uroen når du tok vekk fluoxetin? Ikke sikkert det gjelder deg, men hos meg fyrer det opp under den bipolare lidelsen jeg har, hvis jeg tar AD. Dette har jo også vært nødvendig i dype depresjoner, men jeg svinger alltid mere og blir ustabil, og urolig av AD. Nå når jeg ikke bruker AD, er jeg roligere. Har angst nå også, men den er annerledes.

Må understreke at dette helt sikkert ikke gjelder alle som bruker AD. Har nok med min, litt spesielle? bipolare lidelse å gjøre.

[Gjest]

Ble du bedre av uroen når du tok vekk fluoxetin? Ikke sikkert det gjelder deg, men hos meg fyrer det opp under den bipolare lidelsen jeg har, hvis jeg tar AD. Dette har jo også vært nødvendig i dype depresjoner, men jeg svinger alltid mere og blir ustabil, og urolig av AD. Nå når jeg ikke bruker AD, er jeg roligere. Har angst nå også, men den er annerledes.

Må understreke at dette helt sikkert ikke gjelder alle som bruker AD. Har nok med min, litt spesielle? bipolare lidelse å gjøre.

Jeg har hatt lettere og sjeldnere plager etterpå. Om det er tilfeldig eller medisinen vet jeg ikke.  Det er vel bare tiden som kan gi meg svar på det.  Jeg bruker fremdeles wellbutrin.  Jeg håper iallefall inderlig at jeg skal være mer eller mindre kvitt det.

[Nycora]

Jeg har hatt lettere og sjeldnere plager etterpå. Om det er tilfeldig eller medisinen vet jeg ikke.  Det er vel bare tiden som kan gi meg svar på det.  Jeg bruker fremdeles wellbutrin.  Jeg håper iallefall inderlig at jeg skal være mer eller mindre kvitt det.

Håper virkelig at du blir bedre. Jeg har tatt bort wellbutrin og har blitt fri fra den jagende uroen. Skal ikke si at jeg aldri skal bruke AD igjen, det får jeg ta når det kommer. Tror at ved en evt ny depresjon, blir førstevalget mitt litium (priadel), blir ikke dette nok får jeg "fyre opp" med litt wellbutrin igjen. Jeg tålte ihvertfall den medisinen godt, når jeg ser bort fra uroen den ga meg.

[Gjest]

Håper virkelig at du blir bedre. Jeg har tatt bort wellbutrin og har blitt fri fra den jagende uroen. Skal ikke si at jeg aldri skal bruke AD igjen, det får jeg ta når det kommer. Tror at ved en evt ny depresjon, blir førstevalget mitt litium (priadel), blir ikke dette nok får jeg "fyre opp" med litt wellbutrin igjen. Jeg tålte ihvertfall den medisinen godt, når jeg ser bort fra uroen den ga meg.

Wellbutrinen blir nok neste forsøk hvis det viser seg at det ikke var nok.  Men den hadde jeg god effekt av, og er derfor mer usikker på om jeg våger å seponere.  Samtidig begynte jeg på den før jeg begynte med lithium, så det er en mulighet for at den ikke lenger er nødvendig.  Uansett blir nok ikke det aktuelt før jeg har vært hos psykiateren.

 

Jeg tror en må oppleve den uroen for å helt forstå det.  Men det vil alltid bli en vurdering mellom virkning og bivirkning.  Hva som gir best livskvalitet. Håper du også klarer deg slik du er nå.