Spørsmål til brukere om terapirommet

[Caloni Makaroni]

Behandlers kontor er greit for polikliniske samtaler. Han har PC, telefon og notater tilgjengelige. Kanskje vil han slå opp i en bok eller i Felleskatalogen, og da er det greit at han har sine ting lett tilgjengelig. Det er viktig at behandleren har mulighet til å sitte i nærheten av pasienten, enten ved at det er to stoler med et bord i mellom, eller at pasientens stol er i nærheten av hans skrivebord. Jeg har opplevd samtaler hvor det er 2-3 meter mellom behandler og meg (han sitter i kontorstolen, og jeg sitter på den ene stolen ved bordet), og det er ikke like lett å samtale om følsomme temaer da.

 

På en psykiatrisk sengepost blir det litt annerledes. Da er det gjerne flere som er med i samtalen (pårørende, flere behandlere, studenter), og da er det viktig at det er plass nok til at alle får deltatt, feks en sittegruppe. Det er kanskje forskjellige behandlere fra dag til dag, og da er det greit at samtalerommet er det samme.

[stjernestøv]

Behandlerens kontor er okey det.

[AnonymBruker]

Får meg til å tenke at dere snart skal tvinges inn i åpne landskap dere også. Da blir det nemlig økonomisk lønnsomt med nøytrale samtalerom dere deler på.

Ellers enig med de andre. Foretrekker å være pasient på noens kontor og ikke på et nøytralt sterilt samtalerom. Helt klart.

Anonymous poster hash: 29fa2...8b1

[missNovember]

Jeg liker å vite hvem jeg snakker med. Et litt mer personlig rom gjør meg tryggere, og motsatt. Nøytrale rom gjør meg mer engstelig.

[Madelenemie]

Hei!

På nevrohabiliteringen drives terapi i egne rom:-(

Det var ok til jeg oppfattet at det hvite sterile rommet ikke var min psykiaters kontor.

Jeg liker det ikke, men må godta det. Jeg liker heller ikke sitte på stoler rett opp, uten mulighet til å Lene meg tilbake.

Jeg tror hun på Ullevål sykehus hadde meg på eget kontor, jeg likte bøkene, og at hun hadde noen ting der, som var hennes, jeg slappet mer av, og det ble varmere.

Flere ganger på det nye hvite kontor, uten noe:-( må jeg holde meg for øynene, jeg gjør det med overarmen fordi lyset blir så skarpt. Straks det fins noen ting i rommet, bøker, osv.. Så blir lys mer overkommelig.

Jeg holdt meg for øynene sist og sa lyset er så vondt, og at jeg vet solbriller er uhøflig. Min psykiater svarte at solbriller var ikke uhøflig for henne, men for meg er det uhøflig!

Jeg ville bedre likt et normalt kontor hvor jeg slipper fryse, bli blendet og tenke på hvit og at det som står det står feil.

[Health Freak]

Gadd ikke lese svarene her, men vil bare si det er meg revnende likegyldig hva slags interiør rommet har.

 

Hvis jeg kunne velge ville jeg valgt en gapahuk foran en innsjø. Men det er vel litt for mye forlangt.

[Madelenemie]

Gadd ikke lese svarene her, men vil bare si det er meg revnende likegyldig hva slags interiør rommet har.

Hvis jeg kunne velge ville jeg valgt en gapahuk foran en innsjø. Men det er vel litt for mye forlangt.

Hei!

Jeg liker gapahuker, men jeg kunne aldri hatt terapi/ veiledning i en gapahuk, jeg ville da hatt tankene mine der interessene er, og ikke på de ting jeg trenger forbedre meg på/ tenke over, for å gjøre livet lettere for de jeg er glad i.

Likevel er et hvitt sterilt rom, uten bøker:-( ekkelt.

Man venner seg og godtar, tilpasser seg på et vis ubehaget.

Men jeg tror jo hjelpen er mer effektiv om man ikke blendes av vondt lys.

Og et rom uten bøker, gir ikke bare vondt lys men ekko, av ly og ord, det kjennes ubehagelig.

Jeg går likevel fordi jeg hadde kun dette sted å hente forståelse og forklaringer, og jeg lærte på en måte å kommunisere i dette rommet, det er jeg glad for, men tror det ville kunne vært mer avslappende i et rom ikke så skarpt.

Endret 3. oktober 2014 av Madelenemie

[Health Freak]

Jeg liker gapahuker, men jeg kunne aldri hatt terapi/ veiledning i en gapahuk, jeg ville da hatt tankene mine der interessene er, og ikke på de ting jeg trenger forbedre meg på/ tenke over, for å gjøre livet lettere for de jeg er glad i.

- Bare sunt å trene på å holde fokus på oppgavene man har foran seg, under ytre forstyrrelser.

- Tror det blir lettere å relatere til det man kommer frem til i terapien til hverdagen om man oppholder seg i et klima som minner mest mulig om hverdagen. Jeg føler at når jeg sitter på det kontoret, så er jeg i en helt annen verden, og jeg kan hende bare "mister" det som skjer der; jeg husker det neste gang jeg er på kontoret, men det blir på en måte en todeling som ikke er så forbundet.

[Madelenemie]

- Bare sunt å trene på å holde fokus på oppgavene man har foran seg, under ytre forstyrrelser.- Tror det blir lettere å relatere til det man kommer frem til i terapien til hverdagen om man oppholder seg i et klima som minner mest mulig om hverdagen. Jeg føler at når jeg sitter på det kontoret, så er jeg i en helt annen verden, og jeg kan hende bare "mister" det som skjer der; jeg husker det neste gang jeg er på kontoret, men det blir på en måte en todeling som ikke er så forbundet.

Hei!

Rart?

Skal tenke på det.

[mussa]

Behandlers kontor! Jeg vet at de får betalt for å snakke med meg, men det betyr ikke at jeg trenger å føle på det hele tiden...

 

Noen ganger orker jeg ikke se behandleren i øynene, det blir for vanskelig hvis temaene er tunge. Det er fint å kunne hvile blikket på andre ting, en plante, en bokhylle, et bilde.

 

Jeg er ikke i tvil om hva jeg synes