Hvordan forklare til barn?

[påskelilje]

Jeg har tre barn/ungdommer, den yngste er ti år. En slektning av meg, som tiåringen spesielt er veldig glad i, har nylig fått et "psykisk samnenbrudd/kollaps" og er nå innlagt på sykehus.

Hvordan skal jeg forklare dette for dem/henne? Hun har nok lite begrep om psykiske sykdommer. Jeg vet ikke så nøyaktig hva som skjedde og i hvilken tilstand h*n er i.

Noen som kan hjelpe meg?

[Gjest Ladytron]

Må du si noe da?

 

Synes det er veldig tidlig å fortelle en 10-åring om slike ting.

[miakami]

Moren min var med års mellomrom innlagt på psykiatrisk pga bipolar lidelse med psykose da jeg var liten og da sa hun at hun hadde "depresjon"

[Dorthe]

Kan du ikke bare si hun er syk og på sykehuset hvis ungene spør.

[Gjest]

Hvis noen kunne henvist til artikler vedr slike problemstillinger hadde det vært veldig interessant.

Barn forstår utrolig mye , men hva vi sier til dem må tilpasses deres begrepsapparat og alder spør du meg. Jeg tror det går an å si til barn på ti år at en kan ha så vondt i tankene sine at en blir syk av det. Hvor vidt en skal gå nærmere i detalj er kanskje litt avhengig av hvor nært barna står vedkommende .

Når jeg var liten fikk jeg høre at min onkel hadde "paranoid psykose . " Det var en alvorlig sykdom som gjør at en kan tenke feil. Vi lurte på hvordan: jo han trodde tv snakket til han og var redd biler og cola flasker (!).

Jeg forsto nok ( i tiårs alder) ikke fullt hva dette dreide seg om men at det var tanker som ikke var helt friske tror jeg vi oppfattet. Dette gjorde det også lettere for oss når vi møtte en onkel dom plutselig var blitt innesluttet og harm. Vi hadde en forklaring.

[laban]

Her står det en del (riktignok beregnet på barn som har psykisk sykdom svært nær innpå livet):

 

http://www.vfb.no/no/om_barn_og_psykisk_helse/nar_barn_er_parorende/   Det er kanskje noe i underavsnittene som kan være til hjelp.

 

Jeg har ikke lest det, så jeg vet ikke hva jeg mener om innholdet. 

[Gjest]

Her står det en del (riktignok beregnet på barn som har psykisk sykdom svært nær innpå livet):

http://www.vfb.no/no/om_barn_og_psykisk_helse/nar_barn_er_parorende/ Det er kanskje noe i underavsnittene som kan være til hjelp.

Jeg har ikke lest det, så jeg vet ikke hva jeg mener om innholdet.

Synes det var gode poenger der. Syke tanker kan også påvirke oppførsel og hva vi klarer f . Eks er en enkel og god forklaring. Endret 6. oktober 2014 av En namnlaus

[Kayia]

Siden dette ikke er i den nærmeste familien syns jeg dere skal se det litt an, og i første omgang bare si at hun er syk og ligger på sykehus nå. Dere kan si at det ikke er all sykdom som syns utenpå, og at det er sånn denne personen har det nå. Dersom dere ser at barna stusser når de møter henne (fordi h*n agerer annerledes) ville jeg snakket forsiktig om at man av og til kan bli sliten og syk og derfor ikke greier det man vanligvis greier, men at man etter å ha hvilt seg og fått medisin blir som før igjen. Etter min mening er dette mer enn nok for barn - om de ikke møter andre historier på "bygda" vel og merke.

[skal]

Min erfaring er at det lønner seg å være så konkret som mulig, men det er kanskje ikke så lett når du ikke vet så mye. Det går an å si at hun er syk, at du ikke vet så mye om hvordan, men at hun får hjelp. Det siste er viktig, at hun får hjelp. 

 

Om de har opplevd alvorlig sykdom og død eller er redd for det kan det og iblant vært ok å si at det ikke er noe man dør av.  

[påskelilje]

Må du si noe da?

 

Synes det er veldig tidlig å fortelle en 10-åring om slike ting.

Ja, jeg måtte fortelle henne det, fordi hun skulle ha vært på besøk der kommende helg.

[påskelilje]

Min erfaring er at det lønner seg å være så konkret som mulig, men det er kanskje ikke så lett når du ikke vet så mye. Det går an å si at hun er syk, at du ikke vet så mye om hvordan, men at hun får hjelp. Det siste er viktig, at hun får hjelp. 

 

Om de har opplevd alvorlig sykdom og død eller er redd for det kan det og iblant vært ok å si at det ikke er noe man dør av.  

Takk for svar! Hun spurte faktisk om slektningen kunne dø av dette, og jeg svarte nei på det. Jeg sa også at hun var på et sykehus der hun får hjelp.

[påskelilje]

Kan du ikke bare si hun er syk og på sykehuset hvis ungene spør.

Mine unger spør ganske kjapt videre dersom de hører at noen er syke. Jeg klarte å forklare det på en ganske grei måte, tror jeg.

[påskelilje]

Hvis noen kunne henvist til artikler vedr slike problemstillinger hadde det vært veldig interessant.

Barn forstår utrolig mye , men hva vi sier til dem må tilpasses deres begrepsapparat og alder spør du meg. Jeg tror det går an å si til barn på ti år at en kan ha så vondt i tankene sine at en blir syk av det. Hvor vidt en skal gå nærmere i detalj er kanskje litt avhengig av hvor nært barna står vedkommende .

Når jeg var liten fikk jeg høre at min onkel hadde "paranoid psykose . " Det var en alvorlig sykdom som gjør at en kan tenke feil. Vi lurte på hvordan: jo han trodde tv snakket til han og var redd biler og cola flasker (!).

Jeg forsto nok ( i tiårs alder) ikke fullt hva dette dreide seg om men at det var tanker som ikke var helt friske tror jeg vi oppfattet. Dette gjorde det også lettere for oss når vi møtte en onkel dom plutselig var blitt innesluttet og harm. Vi hadde en forklaring.

Takk for svar. "Vondt i tankene sine" brukte jeg. Sa også at de vonde følelsene en kan ha inni seg når en er veldig lei seg eller veldig sint kan bli så sterke og så vonde at en blir syk av det. Sa også at en kan bli så sliten at en blir syk.

[mariaflyfly]

Takk for svar. "Vondt i tankene sine" brukte jeg. Sa også at de vonde følelsene en kan ha inni seg når en er veldig lei seg eller veldig sint kan bli så sterke og så vonde at en blir syk av det. Sa også at en kan bli så sliten at en blir syk.

Høres ut som du fikk til en veldig ok forklaring!

[påskelilje]

Høres ut som du fikk til en veldig ok forklaring!

Ja, det ble en fin samtale, selv om hun syntes det var trist å høre at denne personen som hun er så glad i, er blitt syk. Tror hun forstod litt av hva det psykiske er, i forhold til det kroppslige, som hun er vant til å forholde seg til.