AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2014 Skrevet 5. oktober 2014 Du skriver et annet sted: "Personlighetsforstyrrelser viser seg som uheldige personlighetstrekk som er typiske for personen over tid og uavhengig av sykdomsepisoder." Jeg har i noen forhold vært veldig urolig og ustabil, og oppført meg som hun som skrev hovedinnlegget der du svarte. I hvert av de forholdene har det i ettertid vist seg at jeg ble lurt helt fra start. F.eks. at de har vært utro før jeg ble urolig og ustabil. F.o.m første gang jeg opplevde det, har jeg i nye forhold sagt fra om at jeg ikke har kapasitet til mer løgn og bedrag, og når de likevel gjør det, blir jeg riv ruskende ustabil, aggressiv og fortvilet. Så tømmer de gjerne litt ekstra bensin på bålet med å kalle meg borderline både til meg og andre (og bortforklarer oppførselen sin), og da føler jeg meg ydmyket og blir besatt av å forklare hvorfor jeg reagerer. Begynner også å bli usikker på min rett til å reagere. Jeg har stabile og gode forhold til venner og familie, men blir ganske lett urolig ved tegn på at menn kanskje ikke er så bra og solide som de sier. Og det er noe som kjennetegner de forholdene jeg har vært i... mennene tror selv de er veldig bra, og har en tendens til å skylde på meg, f.eks. er jeg "vanskelig" når jeg ikke lar ting (som viser seg å være løgn/utroskap) ligge. De to verste har egentlig vært de som har lært litt om personlighetsforstyrrelser under utdanning, som er veldig raske til å sperre for all kontakt når jeg ønsker å få klarhet i ting. Jeg blir veldig lei meg, for etter at jeg har rast fra meg*** i noen dager ønsker jeg jo bare å få en slags validering, at de skjønner at de har såret meg og at jeg kan tilgi dem og gå videre med livet mitt. Og hvor jeg er dønn åpen for kritikk om min måte å være på i forhold, uten å krangle på det. (Det er helt oppriktig noe jeg ønsker innsikt i.) *** "Rase fra" innebærer aldri trusler mot dem eller meg selv, og jeg begrenser hva jeg sier av mindre pene ting. Er dette situasjonsbetinget, eller en del av min personlighet(sforstyrrelse)? Hvordan skal en normal person reagere på slike situasjoner? Anonymous poster hash: f665e...e08 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. oktober 2014 Skrevet 6. oktober 2014 Etter din beskrivelse er dette normalreaksjoner. Har du aldri vært i et forhold som har vært bra? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. oktober 2014 Skrevet 6. oktober 2014 Etter din beskrivelse er dette normalreaksjoner. Har du aldri vært i et forhold som har vært bra? Hva ville ikke vært normalreaksjoner? (Sett at jeg ubevisst utelater noe viktig) Definér bra. Noen var bra (positive, stabile, givende) til det viste seg at jeg ikke var den eneste, og noen var stort sett bra (men periodevis sterk sjalusi fra han) - kan kanskje defineres som ustabile, men ikke så intense. Anonymous poster hash: f665e...e08 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. oktober 2014 Skrevet 6. oktober 2014 Det ville ikke vært normalreaksjoner om du hadde de samme reaksjoner uten at det var noe grunnlag for det (utroskap). 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.