Depresjoner-noen som kan gi meg raad?

[Gjest Luna26]

Har bare noen sp.m angaaende depresjon: for det foerste: er dette noe man vanligvis lever med gjennom hele livet, eller blir man vanligvis kvitt det?

Jeg er paa utsiden "vellykket", med god utdanning etc, men de siste 4-5 aarene har jeg hatt perioder hvor jeg har blitt helt paralysert av depresjon uten at jeg helt greier aa se aarsakene. Det gaar ut over de fleste sidene av livet mitt- jobb/skole fordi jeg ikke sover om natta, og dermed er konstant utslitt(eventuelt ikke kommer meg opp naar jeg foerst sovner)-vennskap, fordi jeg bare vil"bure meg inne", og bryter alle avtaler-forholdet til samboeren min, fordi jeg gjerne tar ut alt paa han, og griner konstant. Jo flere avtaler jeg bryter, jo mer hater jeg meg selv, og dermed blir jeg ennaa mer asosial. En ond sirkel, som mange sikkert kjenner seg igjen i.

Jeg har aldri soekt hjelp, selv om jeg har vaert paa nippet noen gang- men saa gaar det jo over, og jeg glemmer det vonde, selv om jeg paa en maate vet at det kommer tilbake.

Naar jeg har det ok, har jeg masse energi, foeler meg sterk, og tror jeg er en ressurs for folk rundt meg. Men saa, med jevne mellomrom, raser det nedover igjen.

Sist gang var jeg saa langt nede som jeg aldri foer har vaert. Samboeren min foreslo at jeg burde ta kontakt med psykolog. Jeg bor i utlandet, og syns det er vanskelig. Vet ikke engang hvor jeg skal henvende meg.

Familien og de naere vennene har jeg i Norge. Vet ikke hva jeg skal gjoere, kjenner at jeg er paa vei inn i moerket igjen, og har ingen jeg helt toer aa snakke med(bortsett fra kjaeresten-men jeg foeler at jeg begynner aa bli en belastning for han). Vet paa en maate at jeg maa proeve aa finne aarsaken til problemene-men jeg er saa innmari sliten. Og tror ikke lengre at jeg greier det alene.

Tusen takk til alle som har giddet aa lese dette.

Klemmer fra meg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Depresjoner skyldes både biologiske/genetiske fajtorer og ytre påkjenninger.

Det er svært sjelden at det syldes ytre årsaker dersom disse ikke er åpenbare og oppe i dagen.

For meg høres det ut som om du har depresjon mer på biologisk grunnlag. Disse depresjonene kan jo også være årsak til ytre problemer.

Den beste depresjonsbehandling er kombinasjonen antidepressiva og samtaler. Det kan du få hos legen din der du bor. Jeg anbefaler deg å søke hjelp.

Den utvikling du beskriver tyder på stadig ny episoder og stadig kortere gode perioder mellom dersom du ikke får behandling.

[Gjest calestia]

forstår deg veldig godt. I fjor flyttet jeg hjem fra utlandet etter en diiger depressiv episode. Fant ut at jeg hadde narret meg selv til å tro at jeg kunne klare alt jeg ville. hadde satt meg altfor store mål. Taklet ikke alt det nye å forholdemeg til, så mye ukjent,og til slutt torde jeg ikke engang gå i postkassa. Siden det var en umulighet for meg å oppsøke lege der, flyttet jeg hjem, i håp om å bli bedre. men jeg har ennå ikke fått hjelp, prøvde å få det en gang, men det tror jeg er glemt . Hater meg selv innimellom, jeg hadde en sjanse til å leve i paradis, men kastet den bort.

Hjelp må du ha, tro meg- ellers blir det så mye verre. Kanskje er du tøff nok til å snakke med folk der du bor. Eller ta deg "fri" en periode.

Spørs litt hvor i verden du befinner deg, bor du på andre sida, er det liksom ikke bare å ta en svipptur hjem heller.

Håper det ordner seg, krysser fingrene.'

klem