Gå til innhold

IVK= ikke voldelig kommunikasjon


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg mener at gode samtaler og god kommunikasjon kan skje på ulike måter. Jeg mener at jeg kan ha hatt en god samtale med noen selv om de har sagt 90 prosent av ordene.

En god samtale (en samtale som oppleves god) og gode kommunikasjonsevner er da to helt ulike ting...

Jeg kommenterte først og fremst det du skrev om behov. Det er ikke opplagt at en stille person har behov for at andre bruker få ord. Der brukte jeg meg selv som eksempel. Det er lettere at andre tilpasser seg dine behov hvis du gir uttrykk for dem (vi er dessverre ikke tankelesere ;))

Nei, vi er ikke tankelesere, men når person A rauser ut ord så er det ganske naturlig for person B å tenke at det er sånn A liker å ha det, og gjøre det samme selv.

Det er smart å gi utrykk for sine behov ja, men det første man bør tenker på mener jeg er hvordan man selv kommuniserer - altså ikke komme med lengre utbroderinger som folk kanskje ikke helt kan begripe om det ikke er noe som kan leses ut i fra resten av det som kommuniseres (det meste av det som kommuniseres er tross alt ikke språklig).

  • Svar 57
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Health Freak

    15

  • umakenverdt

    13

  • Madelenemie

    11

  • frosken

    6

Mest aktive i denne tråden

Skrevet (endret)

Syns _du_ ja. Og sikkert mange andre. Men ikke _alle_. Mange vil bare ha et klaps i ansiktet (understreker her at dette er billedlig, siden alt kan misforstås, spesielt når det er autister til stede), og responderer best på slikt.

Sosialitet innebærer å gi og ta slik jeg ser det, og alle ens egne behov kan derfor ikke dekkes til enhver tid. Om man ønsker å samhandle med andre tror jeg det er lurt å bruke egne behov som argument bare når det har ballet seg skikkelig til, og ellers prøve å være litt fleksibel, smidig og raus.

 

I denne tråden er forseint-komming eksemplet, og jeg tror humor kan løse problemet like enkelt for ikke-asbergere som det å bli veldig alvorlig og seriøs og snakke om egne behov. Om man sier "da møtes vi 18 og ikke 18 20 da eller?" med et smil og et blunk så har man også sagt fra, men da på en mindre dramatisk og anklagende måte. 

 

Men igjen - dette funker i min verden, og jeg skjønner at andre metoder kan funke bedre i andres

Endret av Kayia
Skrevet

Jeg oppfatter at de to utsagn er like, og dermed like anklagende/ikke anklagende.

Enig.

Skrevet

En god samtale (en samtale som oppleves god) og gode kommunikasjonsevner er da to helt ulike ting...

Nei, vi er ikke tankelesere, men når person A rauser ut ord så er det ganske naturlig for person B å tenke at det er sånn A liker å ha det, og gjøre det samme selv.

Det er smart å gi utrykk for sine behov ja, men det første man bør tenker på mener jeg er hvordan man selv kommuniserer - altså ikke komme med lengre utbroderinger som folk kanskje ikke helt kan begripe om det ikke er noe som kan leses ut i fra resten av det som kommuniseres (det meste av det som kommuniseres er tross alt ikke språklig).

 

Jeg vet rett og slett ikke om jeg er enig med deg i dette. I en samtale er det ofte slik at det er en person som snakker mye og en som snakker mindre, i en del tilfeller er dette en ønsket situasjon. Jeg tenker ofte at hvis personen jeg er sammen med snakker mye, vil han snakke med en som lytter, ikke en som snakker like mye selv.

 

Jeg selv får helt kav hvis de jeg snakker med hele tiden spør meg om ting og lar det være stille etter at jeg har svart kort på spørsmålet. Jeg personlig liker ikke den måten å kommunisere på.

Skrevet

Men igjen - dette funker i min verden, og jeg skjønner at andre metoder kan funke bedre i andres

Det er det jeg vil frem til her, at det er forskjellig hva som "funker". Siden du har hatt sukesss med dette vil jeg anta du har funnet en fin formel, men det er nok ikke slik at alle mestrer akkurat den formelen - i tillegg vil andre også ha andre å forholde seg til enn deg; og andre situasjoner.

For meg virker det som "IVK" er et forsøk på å skape en mest mulig formell måte å kommunisere på, med mål om at misforståelser skal skyves til side, og fakta skal komme på bordet. Jeg syns det er en dum idé. Det er bare formelle språk (i den vitenskapelige betydningen) som matematikk som kan oppnå dette; altså garantere et språk uten rom for tolkning.

Når personer snakker om tidspunkter for kafèdates så er det best å se an hvem du snakker med, situasjonen etc. Et språk som matematikk er utvetydig, men det er veldig rigid og for folk som ikke kan matematikk så er det gresk. ;)

Skrevet

Så fint at du finner det litt nyttig, jeg ville også anbefalt å fortelle hvordan du opplevde det, og hvilke behov dette gir deg, for å ikke virke anklagende.

 

Hvis du eksempelvis sier:

Vi hadde et møte klokken 10 og nå er klokken 10.20. Jeg blir veldig stresset av at klokken er så mye nå, fordi jeg har mye å gjøre i dag. Jeg har et stort behov for orden og struktur, så det hadde vært fint om du neste gang kom presis.

 

På denne måten oppleves ofte ikke ærlige kommentarer så anklagende eller sårende, men du får likevel frem ditt behov.

Denne formen for kommunikasjon kan kun fungere om begge parter har blitt enige om å benytte akkurat denne metoden, tror jeg.

 

Finnes mange varianter av metoden. Av og til brukes den også i veiledningspedagogikk, men da som en instruks til den som skal lære veiledning om å skille mellom sansning, tolkning og egne reaksjoner - altså mer som en analytisk tilnærming og ikke kommunikasjonsmetode. Dersom man prøver dette ut i muntlig kommunikasjon, så fungerer det ofte ekstremt dårlig.

Skrevet

Jeg vet rett og slett ikke om jeg er enig med deg i dette. I en samtale er det ofte slik at det er en person som snakker mye og en som snakker mindre, i en del tilfeller er dette en ønsket situasjon. Jeg tenker ofte at hvis personen jeg er sammen med snakker mye, vil han snakke med en som lytter, ikke en som snakker like mye selv.

 

Jeg selv får helt kav hvis de jeg snakker med hele tiden spør meg om ting og lar det være stille etter at jeg har svart kort på spørsmålet. Jeg personlig liker ikke den måten å kommunisere på.

Poenget mitt var egentlig at sosial intelligens går ut på fleksibilitet i kommunikasjons-stil. Og dette er måten man kommuniserer best på.

Skrevet

Denne formen for kommunikasjon kan kun fungere om begge parter har blitt enige om å benytte akkurat denne metoden, tror jeg.

 

Finnes mange varianter av metoden. Av og til brukes den også i veiledningspedagogikk, men da som en instruks til den som skal lære veiledning om å skille mellom sansning, tolkning og egne reaksjoner - altså mer som en analytisk tilnærming og ikke kommunikasjonsmetode. Dersom man prøver dette ut i muntlig kommunikasjon, så fungerer det ofte ekstremt dårlig.

 

Det kan godt være at den i sin rene form fungerer dårlig. Men når man synes det er ekstremt vanskelig å si fra om noe, og er veldig bekymret for å såre noen, har i alle fall jeg klart å bruke den med hell et par ganger. Siden jeg selv sier fra veldig sjeldent til mennesker rundt meg om ting som irriterer eller gjør meg lei, kan jeg ikke vite om det var metoden eller det at jeg faktisk sa fra som var virkningsfullt. 

Gjest Gargamel
Skrevet

Dette er en måte å snakke på for å unngå at diskusjoner eskalerer og blir til krangler.

Ikke si "du er en treiging" hvis noen kommer for sent. Det vil motparten nesten automatisk være uenig i og argumentere imot.

Si heller "Du kom 20 minutter for sent. Jeg er lei av å vente på deg. Skulle ønske du var presis"

Altså snakke om fakta og dine egne følelser rundt det. Motparten kan ikke benekte noe av dette.

Jeg synes det alltid er en god regel å kritisere konkrete handlinger, og ikke selve personen. Man kan si til barn;"det du gjorde nå var slemt", men ikke "du er slem".

Skrevet

Poenget mitt var egentlig at sosial intelligens går ut på fleksibilitet i kommunikasjons-stil. Og dette er måten man kommuniserer best på.

 

Jeg er enig i at dersom man får dette til er det absolutt det beste. Det er imidlertid mange ganger at det vil være vanskelig både for mennesker som er sosialt intelligente og de som har mer problemer med det sosiale, å forstå hva andre har behov for og ønsker med samtalen og hva som vil såre dem. Hvis man sliter veldig med dette, kan det, tror i alle fall jeg, være nyttig å lære seg ulike kommunikasjonsteknikker som man kan benytte. 

Skrevet (endret)

Det er det jeg vil frem til her, at det er forskjellig hva som "funker". Siden du har hatt sukesss med dette vil jeg anta du har funnet en fin formel, men det er nok ikke slik at alle mestrer akkurat den formelen - i tillegg vil andre også ha andre å forholde seg til enn deg; og andre situasjoner.

For meg virker det som "IVK" er et forsøk på å skape en mest mulig formell måte å kommunisere på, med mål om at misforståelser skal skyves til side, og fakta skal komme på bordet. Jeg syns det er en dum idé. Det er bare formelle språk (i den vitenskapelige betydningen) som matematikk som kan oppnå dette; altså garantere et språk uten rom for tolkning.

Når personer snakker om tidspunkter for kafèdates så er det best å se an hvem du snakker med, situasjonen etc. Et språk som matematikk er utvetydig, men det er veldig rigid og for folk som ikke kan matematikk så er det gresk. ;)

Jeg er enig med deg i at man ikke kan eliminere alle misforståelser, men også vi som opplever at vi mestrer uformelle samtaler kan det være greit å bruke ulike teknikker når vi skal ta opp noe vanskelig. Jeg har som sagt brukt IVK-metoden med hell selv. Det ene tilfellet var i forhold til en tidligere kollega som rett som det var endret planer uten å informere oss andre i teamet før vi gikk i eksterne møter, og dette skapte selvfølgelig mye stress og uforutsigbarhet. Vi ble enige om at dette måtte tas opp for vi følte at vi framstod som utydelige og uprofesjonelle, men vedkommende var ikke den enkleste å ta opp noe med fordi vedkommende alltid gikk i forsvar og begrunnet kritikk med hvorfor det h*n hadde gjort var det beste. Ofte endte diskusjonene om noe helt annet enn det en hadde prøvd å ta opp, og da gjerne med noe galt noen andre gjorde.

 

IVK var supereffektiv overfor denne personen, som etter "vet du, nå hadde du endret dagsorden uten å snakke med oss andre igjen, og vi følte oss ganske hjelpesløse og dumme der vi satt. For oss er det viktig å framstå som profesjonelle og ikke rotete overfor kunden, men dette er vanskelig når vi ikke helt vet hva du har planlagt. Vi har behov for at du informerer oss dersom du mener at møtet skal ta en annen vending enn den vi har planlagt, kan du gjøre dette tror du?" 

 

Det er nesten umulig ikke å ta et slikt utsagn alvorlig, og ikke respondere positivt på det. 

 

Overfor en annen person - som lett ble sint - korrigerte jeg første sinneutbrudd ved å si at "jeg har behov for å kunne diskutere dette uten at det eskalerer til en krangel, så dersom du anklager meg eller hever stemmen en gang til så må jeg bare gå". 

 

Dette fungerte også bra faktisk. 

 

Men som sagt - jeg bruker ikke dette ofte, kun når noe har låst seg helt.

Endret av Kayia
Skrevet

Jeg er enig i at dersom man får dette til er det absolutt det beste. Det er imidlertid mange ganger at det vil være vanskelig både for mennesker som er sosialt intelligente og de som har mer problemer med det sosiale, å forstå hva andre har behov for og ønsker med samtalen og hva som vil såre dem. Hvis man sliter veldig med dette, kan det, tror i alle fall jeg, være nyttig å lære seg ulike kommunikasjonsteknikker som man kan benytte.

Enig i at det kan være vanskelig ja. Men jeg har ikke troa på en "oppskrift" på bedre kommunikasjon. Hva er oppskriften på et godt maleri? En bra sang? Mellommenneskelig ommunikasjon i hverdagen blir mer i retning det, enn matematikk.

(Men jeg snakker ikke av erfaring her, for jeg har dårlig forståelse av det sosiale.)

Skrevet

.

Jada det er nok noen ganger gull å bruke denne "metoden" (om du velger å kalle det noe spesielt annet enn det man intuitivt forstår funker best der og da), men forbeholdet er at man er fleksibel med når og hvor man bruker den - som du selv sier. I dette tilfellet har TS en diagnose som gjør TS veldig lite fleksibel, og _min mening_ er at det ikke har noe for seg å lære seg slike teknikker, for _jeg tror_ det ville blitt et 100% konsekvent valg.

Skrevet

Enig i at det kan være vanskelig ja. Men jeg har ikke troa på en "oppskrift" på bedre kommunikasjon. Hva er oppskriften på et godt maleri? En bra sang? Mellommenneskelig ommunikasjon i hverdagen blir mer i retning det, enn matematikk.

(Men jeg snakker ikke av erfaring her, for jeg har dårlig forståelse av det sosiale.)

 

Jeg tror (og håper) at det er mulig å finne "oppskrifter" som gjør kommunikasjonen bedre. Jeg er enig i at det ikke finnes en oppskrift på en bra sang eller et godt maleri, men det finnes teknikker som regnes som gode. Nå lager jeg verken musikk eller maleri, men det finnes teknikker man kan lære seg, man øver jo på å lage musikk og kunst også.

 

Jeg har ikke tro på at det finnes noen vidunderkur, og jeg tror på ingen måte at ivk er løsningen på noens kommunikasjonsproblemer. I noen situasjoner der man synes det er svært vanskelig å si ifra om noe som betyr ganske mye for en, mener jeg imidlertid at tankene fra denne teknikken kan være greie å ha inne. Og jeg presiserer at det er i tilfeller der det betyr svært mye å få sagt fra om problemet og hvor en virkelig trenger en endring.

Skrevet

Jeg tror (og håper) at det er mulig å finne "oppskrifter" som gjør kommunikasjonen bedre. Jeg er enig i at det ikke finnes en oppskrift på en bra sang eller et godt maleri, men det finnes teknikker som regnes som gode. Nå lager jeg verken musikk eller maleri, men det finnes teknikker man kan lære seg, man øver jo på å lage musikk og kunst også.

 

Jeg har ikke tro på at det finnes noen vidunderkur, og jeg tror på ingen måte at ivk er løsningen på noens kommunikasjonsproblemer. I noen situasjoner der man synes det er svært vanskelig å si ifra om noe som betyr ganske mye for en, mener jeg imidlertid at tankene fra denne teknikken kan være greie å ha inne. Og jeg presiserer at det er i tilfeller der det betyr svært mye å få sagt fra om problemet og hvor en virkelig trenger en endring.

Joda, det er nok gunstig å øve seg litt. Men i TSs tilfelle tror jeg nok det hele ble ansett som en komplett kommunikasjonsstrategi. Det er jo ikke lurt.

Skrevet

Joda, det er nok gunstig å øve seg litt. Men i TSs tilfelle tror jeg nok det hele ble ansett som en komplett kommunikasjonsstrategi. Det er jo ikke lurt.

 

Det er forsåvidt sant, men i situasjoner der man har et stort behov for forandring mener jeg det også for trådstarter kan være interessante tanker.

 

Ellers synes jeg at det å droppe å anklage noen ved å bruke uttrykk som du gjør/er alltid..., du gjør/er aldri... kan være gunstig i de fleste sammenhenger, også for trådstarter.

Skrevet

Det er forsåvidt sant, men i situasjoner der man har et stort behov for forandring mener jeg det også for trådstarter kan være interessante tanker.

 

Ellers synes jeg at det å droppe å anklage noen ved å bruke uttrykk som du gjør/er alltid..., du gjør/er aldri... kan være gunstig i de fleste sammenhenger, også for trådstarter.

Sånn jeg har forstått det så er ikke problemet til TS at TS kommuniserer "voldelig", men at TS har litt problemer med å forstå det usagte.

Mulig det er jeg som ikke forstår.

Det du sier i siste avsnitt er på en måte helt fundamentalt, da...

Skrevet

Sånn jeg har forstått det så er ikke problemet til TS at TS kommuniserer "voldelig", men at TS har litt problemer med å forstå det usagte.

Mulig det er jeg som ikke forstår.

Det du sier i siste avsnitt er på en måte helt fundamentalt, da...

 

Jeg opplever ikke at det nødvendigvis handler om voldelig kommunikasjon, men det at man bruker ord som ofte og av mange kan oppleves som anklagende eller sårende. Hvis jeg sier at du er så irriterende fordi du hele tiden kommer for sent, er ikke det voldelig kommunikasjon, men det kan oppfattes angripende.

 

Til å være helt fundamentalt, er det alt for mange som sier det hele tiden ;) 

 

Men nå får det være kveld, denne ranglingen går virkelig ikke an.

Skrevet

Jeg opplever ikke at det nødvendigvis handler om voldelig kommunikasjon, men det at man bruker ord som ofte og av mange kan oppleves som anklagende eller sårende. Hvis jeg sier at du er så irriterende fordi du hele tiden kommer for sent, er ikke det voldelig kommunikasjon, men det kan oppfattes angripende.

Ja, jeg hadde voldelig i "hermetegn".

Hvis TS har et problem med dette, så kjør på da vel. Bare vær obs på at det er "autistisk" å la dette bli en komplett strategi. Sånn jeg forstår det. Tror nok det beste for TS er å ta imot rådene behandleren gir - jeg er sikker på at behandleren vet om IVK og ville lært TS dette om behandleren mente dette var det beste.

Skrevet

Ja, jeg hadde voldelig i "hermetegn".

Hvis TS har et problem med dette, så kjør på da vel. Bare vær obs på at det er "autistisk" å la dette bli en komplett strategi. Sånn jeg forstår det. Tror nok det beste for TS er å ta imot rådene behandleren gir - jeg er sikker på at behandleren vet om IVK og ville lært TS dette om behandleren mente dette var det beste.

Hei!

 

Health Freak: Jeg oppfatter kun bokstavelig, forventer at andre gjør det, erfarer at en del mennesker ikke gjør det, jeg er ikke 100% autist, min psykiater modererte det siste gang til, på midten av det autistiske spektrum:-) Men jeg oppfatter likevel kun det som sies, det er det jeg forholder meg til, jeg tror også at man kommuniserer med andre for å være hyggelig, da er det ikke i mine tanker at noen har andre hensikter! Hvis noen sier noe til meg, tenker jeg det er noe hyggelig. Da et familiemedlem stadig kalte med en kald fisk, ble jeg mer forundret enn tenkte på at det var dårlig å si. Det var min psykiater som syns familiemedlemmet sa svært sårende ting til meg, med den opplysningen kjente jeg meg såret, ikke før.

Men jeg forstod at jeg ble kalt en kald fisk fordi jeg ikke viser nok følelser. Det hjelper ikke ha et rikt følelsesliv på innsiden hvis mennesker ikke ser følelsene utenpå en.

 

Kayia: det er mulig dette er for større problem? Men jeg er usikker, likte så godt at man kan få inn så mange tall i en setning; " vårt møte var kl 10.00 og du kom kl 10.20". Jeg syns bare det er hyggelig, få så mange tall, klokkeslett, fakta inn i en "velkomsthilsen" (om du forstår og setter pris på tall og fakta)

Jeg ville likt en slik åpning feks; " Vårt møte var avtalt kl 10.00, du kom kl 09.50". Jeg er nemlig alltid tidlig ute. Men jeg er blitt flink til å være mer fleksibel, vi har snakket om hva som skjer om noe uforutsett skjer. 

En gang fant jeg veien til en helt ny T-bane, dette fordi bussjåføren sa "Jeg kjører ikke til lenger", jeg svarte "Jeg skal til Nationalteateret", men han ville ikke kjøre videre. Jeg hadde nok tatt feil buss, men istedet for å forklare for meg, bare svarte han flere ganger at han ikke kjørte lenger, jeg oppfattet det merkelig der og da, men panikken erstattet jeg med ordene til min psykiater. Pga av oxytocin, fant jeg T-bane, noe jeg aldri tar, jeg kom for sent omtrent for første gang, og tok det med ro, samt mestret hele systemet på T-banen, satt i ro, fulgte med stasjonene/holdeplassene, mens jeg så på klokken og sendte sms til personen, "jeg er på vei, men bussjåføren nektet kjøre lenger, så jeg kommer kanskje 10 min for sent". Jeg var forundret over at jeg ikke fikk panikk da bussjåføren satte meg av på et sted jeg aldri hadde tatt buss fra før, og jeg taklet alt, helt selv, uten å ringe min mann. Før hentet min mann meg på noen steder, fordi jeg ikke kom meg videre, hvis feks en buss stoppet på en annen holdeplass. Når vi nå har snakket om dette, syns jeg at jeg takler uforutsette ting bra.

 

Health Freak: Hva mente du med klaps i ansiktet, hva betyr det? Jeg leser du skriver at det er billedlig, så det er derfor noe du tuller med, men hva mener du? Og har ikke du også autisme?

 

Kayila: Du nevner at humor kan løse problemer. Det er jeg enig i. Men saken er at da jeg startet knekke de sosiale koder, slik jeg knekker nøtter, omtrent, en etter en, så startet jeg å bruke en del humor. Jeg er et veldig humormenneske, elsker alt av humorprogrammer:-) (Bare ikke valen) Men Harald Eia, Antonsen, Nytt på nytt osv... Saken er bare at jeg tuller med feil personer :huh: Jeg har ofte min helt interne humor, den er virkelig intern, dvs inni meg,(mennesker sier de har intern humor mellom seg?, jeg tror de burde si interhumor, intern, tenker jeg er inni meg-humor, kanskje andre burde si interhumor og jeg endohumor, muligens) og vanskelig for andre å forstå. Når andre ler, ler ikke jeg, jeg tenker, og ler kanskje noen timer senere. Det betyr ikke at det de sa ikke var morsomt, men jeg må jo få tid å tenke først.

Jeg syns humor kan være komplisert, jeg tullet for ca et år siden med en foreleser, han hadde sittet i fengsel og likte ikke min humor om det. Jeg syns det var så gøy, men det ble jeg alene om. derfor er humor ikke så enkelt. Jeg har i vertfall erfart, at jeg tuller på upassende steder.

 

Nhd: Men hvordan kan det være anklagende? Bare opplyse om fakta??

 

Gargamel: Nettopp det syns jeg metoden virket effektivt på. I tillegg leste jeg at mennesker når de på en høflig måte blir opplyst om tiden, senere vil få mer lyst, til å møte presist.

Jeg har til nå sagt før jeg møter mennesker at jeg selv alltid er før tiden, og at det er viktig for meg at mennesker kommer presist. Gjør de det ikke, send meg en sms skriver jeg, de gjør dette, og da er det ok å vente. Jeg forstår jo at trafikkproblemer kan føre til at man møter for sent, eller at man ikke finner frem. Men send en sms og si i fra. Jeg sendte feks sms FØR den gangen jeg pga av at bussjåføren nektet kjøre lenger, om at jeg muligens blir forsinket, og da mellom 5-10 min. Jeg gikk på feil buss.

 

Health Freak: Min datter sa til meg og lo veldig, " HVordan skal du jobbe som mattelærer?". Jeg forklarte hvordan jeg ville effektivt skape ro og disiplin i klassen, ved rett og slett å ikke undervise om ikke alle var stille, samt låse døren da jeg mener mennesker bør innfinne seg på tid, hvis ikke de sender meg en sms.

Saken er at jeg kunne blitt oppfattet som en sær lærer, ro hadde jeg nok fått, da jeg mener jobber jeg som lærer er det det som er jobben, adferdsterapi er ikke det en mattelærer er ansatt for. 

Jeg mener lærere har rett til å forlate klasserommet ved bråkmakeratferd, jeg ville imidlertid undervist de motiverte, gjerne privat og gratis. Men i denne IVK metoden, stod det nettopp om en lærersituasjon, og jeg tok til meg ordene, som var langt mer oppdragende og vennlige, den ville få de som kom forsent til å angre på det fort og endre sin atferd, pga av positive ord fra læreren. Jeg har printet det ut. 

 

Health Freak: Korrekt jeg så det som en mulighet for komplett kommunikasjonsstrategi.

 

Health Freak: Jeg forstår ikke det usagte. Jeg tror feks når noen gråter om våren at de har allergi.

feks. Jeg er heller aldri i konflikter. Hva de rundt meg er i, det vet jeg ikke, det foregår over mitt hode og mine tanker (betyr, det er ikke noe jeg oppfatter før de sier det tydelig til meg med ord)

 

Health Freak: Jeg skal til min psykiater i dag kl 13.00:-) da skal jeg spørre henne om IVK

 

Og svare deg senere.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...