Å døyve psykisk smerte med tabletter

[Gjest]

Lyst til å spise noen ekstra tabletter for å glemme - sove - få ting på avstand . Mestrer ikke livet mitt. Vet jeg ikke bør gjøre det , likevel kjenner jeg dragningen mot det ulovelige. Det er mitt liv. Vil jeg destruere meg selv er det mitt valg. Da slipper jeg at noen sliter og drar i meg når jeg ikke klarer.

[Gjest]

Men slett dette . Slike tanker kan jeg ikke tillate meg. Tatt en tablett for mye.. Trøster m med litt indre ro. Sikkert dumt dumt dumt- er dum og

[stjernestøv]

Hvilke tabletter er dette da?

[Gjest]

Glem det. Jeg skal oppføre meg!

[stjernestøv]

Glem det. Jeg skal oppføre meg!

Ok, da så . Bare lurte på hvilke god medisin det var, kunne trengt å glemme litt og sove godt selv.

[AnonymBruker]

Lyst til å spise noen ekstra tabletter for å glemme - sove - få ting på avstand . Mestrer ikke livet mitt.

 

Hvorfor gjør du ikke nytte av den hjelpen du er tilbudt?

Anonymous poster hash: 4a1e4...b35

[ISW]

Det går fint an å spise en hel elefant, så lenge du tar en bit av gangen.

 

Det du og tydeligvis mange andre med depresjon gjør, er å gi opp fordi de ikke klarer å se (og fortvile over) hvordan de skal spise hele elefanten på en gang. Uten at de forstår at det er det ingen som kan.

 

Løs utfordringene dine i små skritt. Da lar alt seg løse.

[frosken]

Lyst til å spise noen ekstra tabletter for å glemme - sove - få ting på avstand . Mestrer ikke livet mitt. Vet jeg ikke bør gjøre det , likevel kjenner jeg dragningen mot det ulovelige. Det er mitt liv. Vil jeg destruere meg selv er det mitt valg. Da slipper jeg at noen sliter og drar i meg når jeg ikke klarer.

Ja, det er ditt valg.  Du er imidlertid mor til noen barn og jeg har vanskelig for å forstå at du kan forsvare destruksjon når du vet hvilken ødeleggende virkning det har på deres liv.

[Gjest]

Det går fint an å spise en hel elefant, så lenge du tar en bit av gangen.

 

Det du og tydeligvis mange andre med depresjon gjør, er å gi opp fordi de ikke klarer å se (og fortvile over) hvordan de skal spise hele elefanten på en gang. Uten at de forstår at det er det ingen som kan.

 

Løs utfordringene dine i små skritt. Da lar alt seg løse.

Veldig godt sagt!

Ps. Det gjelder nok også for andre ting enn depresjon, tror jeg. Iallefall for meg.

[ISW]

Veldig godt sagt!

Ps. Det gjelder nok også for andre ting enn depresjon, tror jeg. Iallefall for meg.

 

Takk Og ja, det er noe det er viktig å minne seg selv om, egentlig hver dag eller hver gang utfordringene står i kø (og det gjør de ofte).

[Gjest]

Ja, det er ditt valg. Du er imidlertid mor til noen barn og jeg har vanskelig for å forstå at du kan forsvare destruksjon når du vet hvilken ødeleggende virkning det har på deres liv.

det er en avveining for/ mot ja. Har jeg alle de fæle diagnosene dps undrer seg over så trekker jeg meg vekk fra dem , unner dem no bedre. Har ikke dagen i dag. Nettopp brølt til nav damen som sa de stopper alle penger . !!!!!! ( ja jeg er et monster)

Jeg får lyst til å gi opp. Må passe på å se mine barn i øynene i dag.. Håper det forebyggende virkning mot affekttanker .

[frosken]

det er en avveining for/ mot ja. Har jeg alle de fæle diagnosene dps undrer seg over så trekker jeg meg vekk fra dem , unner dem no bedre. Har ikke dagen i dag. Nettopp brølt til nav damen som sa de stopper alle penger . !!!!!! ( ja jeg er et monster)

Jeg får lyst til å gi opp. Må passe på å se mine barn i øynene i dag.. Håper det forebyggende virkning mot affekttanker .

 

Det er viktig at det relativt raskt blir ryddet opp i forhold til NAV. Hva var begrunnelsen til nav? At du ikke er reell arbeidssøker og derfor må over på andre ytelser, eller hva?

[Gjest]

Det er viktig at det relativt raskt blir ryddet opp i forhold til NAV. Hva var begrunnelsen til nav? At du ikke er reell arbeidssøker og derfor må over på andre ytelser, eller hva?

er ikke reell arb søker om jeg nekter å oppgi hvor jeg jobbet. Har oppgitt det nå og beklaget min aggressive tone i går. Nav damen overrasket med å si hun hadde reflektert over meg med sin overordnede og hadde tenkt å ringe meg tilbake i dag. Hun anbefaler meg sykemelding så slipper forholde meg til det en reell arb søker må, men vil la meg være registrert som " ledig" m de rettigheter dette gir enn så lenge. Må bort å signere på noe (( fælt !

Grur meg - hvordan klare å entre dørstokken på nav?! Får frysninger. Slipper heldigvis å snakke m andre en skrankepersonell.

Slik går det når du er destruktiv og ødelegger mulighetene dine. Mitt mål nå er bare å redde familien økonomisk.

[frosken]

Jeg håper du legger merke til at den nav-ansatte tydeligvis var opptatt av å hjelpe deg, selv om du ikke var på ditt greieste i går. Jeg har ingen tro på at nav ønsker at du skal stå uten ytelser hvis de får dokumentasjon for at du er syk.

 

Lykke til hos psykologen.

[Gjest]

Jeg håper du legger merke til at den nav-ansatte tydeligvis var opptatt av å hjelpe deg, selv om du ikke var på ditt greieste i går. Jeg har ingen tro på at nav ønsker at du skal stå uten ytelser hvis de får dokumentasjon for at du er syk.

Lykke til hos psykologen.

Grur meg - føler meg elendig . Kanskje jeg er stemplet som et uhyre:( mest lyst til å bare sitte under teppe mitt og " glemme " alt.

[frosken]

Grur meg - føler meg elendig . Kanskje jeg er stemplet som et uhyre:( mest lyst til å bare sitte under teppe mitt og " glemme " alt.

Du er ikke stemplet som et uhyre. Du blir forstått som et menneske med psykiske vansker som psykologen ønsker å gjøre et forsøk på å hjelpe. Det er imidlertid lett å forstå at du synes det er vanskelig å gå tilbake til dps, siden det ikke endte på noen god måte i forrige runde.

[Gjest]

Du er ikke stemplet som et uhyre. Du blir forstått som et menneske med psykiske vansker som psykologen ønsker å gjøre et forsøk på å hjelpe. Det er imidlertid lett å forstå at du synes det er vanskelig å gå tilbake til dps, siden det ikke endte på noen god måte i forrige runde.

min fastlege påstår det er få andre alternativer oc at jeg måtte gi dem en sjanse. Føler meg ikke sett der og de har møtt meg som jeg skulle være et utagerende uhyre ( til hverdags). Kjenner at det bare er mer ydmykelse i vente - godtar ikke diagnose de har satt, så er det under de forutsetninger de vil møte meg - gidder jeg ikke tror jeg. Da må jeg i så fall få ting forklart - og begrunnet ytterligere.

Synes å huske ny behandler ville romme ny vurdering.. Men husker ikke.teller på knappene om jeg orker dette- men skal prøve en gang el to. Vil fort kjenne på gikta hvor det bærer. Så verst for meg- som de / du vil si:(( bør jeg gå? Kjenner meg sur allerede??

[frosken]

min fastlege påstår det er få andre alternativer oc at jeg måtte gi dem en sjanse. Føler meg ikke sett der og de har møtt meg som jeg skulle være et utagerende uhyre ( til hverdags). Kjenner at det bare er mer ydmykelse i vente - godtar ikke diagnose de har satt, så er det under de forutsetninger de vil møte meg - gidder jeg ikke tror jeg. Da må jeg i så fall få ting forklart - og begrunnet ytterligere.

Synes å huske ny behandler ville romme ny vurdering.. Men husker ikke.teller på knappene om jeg orker dette- men skal prøve en gang el to. Vil fort kjenne på gikta hvor det bærer. Så verst for meg- som de / du vil si:(( bør jeg gå? Kjenner meg sur allerede??

Du har foreløpig ikke engang møtt din nye behandler, så det er dumt om du allerede nå bygger ruster deg til tennene med motforestillinger.

 

Når det gjelder det diagnostiske, så mener jeg at din tenkning rundt dette nærmest kan kvalifiseres som "vrangforestillinger".  Du har gjort diagnosen til en kamparena, og det er helt meningsløst. Jo mer du opprettholder din rigiditet i tenkningen rundt dette, jo mer påfallende fremstår du. Så det ville være en stor fordel om du denne gangen forsøker å la psykologen være den som er opptatt av diagnose, mens du er opptatt av å fortelle om hvordan du har det og lytter til behandlers tanker om hvordan du kan få det bedre.

 

Det har for øvrig ikke satt diagnosen du er opphengt i, de har nevnt den som noe de lurer på er relevant.

 

Din tanke om at du "fort vil kjenne på gikta hvor det bærer" gir tanker om at du har lav behandlingsmotivasjon, dvs. at du har lav evne til å opprettholde terapikontakten selv om det kan oppleves vanskelig.

 

Jeg håper du vil få en god samtale i dag, men med så mye pigger som du har, så risikerer du å ikke bli så fornøyd med første samtalen. Det er ikke mye psykologen kan si uten at du vil trigges. Prøv å bestemme deg for at du skal fortsette å snakke med psykologen gjennom en lengre periode før du tar stilling til om dette kan være til hjelp for deg eller ikke. Det er umulig å vurdere slikt i løpet av kort tid når vanskene er såpass komplekse som dine.

[Gjest]

Fortiden har jeg en gi Beng holdning jeg ikke har hatt før . Det er leit, skremmende og noe jeg absolutt ikke er stolt av. Akkurat som jeg er i motstand mot meg selv - jeg har ikke tiltro til meg selv .. Og forventer da heller ikke at andre skal ha det. Burde kjent sorg over jobben .. Hvor er det blitt av ambisjonene? Selvrespekten ? Kjenner meg i rennesteinen. Likevel Vært nokså emosjonsløs. Min venninne, som er helsesøster, sier det kanskje er medisinen-- huff ;(( flau over min diagnosefiksering - men hvorfor godta noe du ikke synes er riktig? Orker ikke lese det 7 siders brevet jeg skrev til dps.. Blir uvel bare tanken.

Har folk i familien som mener jeg bør holde meg langt unna psykiatri. Bør hemmeligholde at jeg går til psykolog tror jeg. Bør holde hodet kaldt og være åpen for hjelp. Fastlegen sagt mye jeg ikke nødvendigvis er enig i.. Og enkelte ting som har såret meg.. F eks at alle andre kan se at jeg sliter, er det så sikkert? Jeg vil ikke og vil ha terapi - ekkel følelse. Kjenner m så veik og dum.

[frosken]

Du sier at fastlegen har sagt mye du ikke nødvendigvis er enig i. Synes du det er rart om han i sitt forsøk på å hjelpe deg ved andre og tredje gangs samtale kan komme med uttalelser som ikke er perfekte?

 

Jeg aner ikke om andre kan se at du sliter, men jeg har før diskutert dette temaet med folk med ganske omfattende vansker, og som var overbevist om at ingen kunne merke det. Når temaet ble litt nøyere undersøkt, så viste det seg at ganske mange hadde merket "noe", men at dette hadde forblitt usagt. Jeg vil tro at folk i butikken ikke kan merke at du sliter, men kanskje merket noen av kollegaene dine en slags sosial usikkerhet hos deg?

 

Det kan godt hende at du ikke skal diskutere terapien for mye med mange i familien din, siden de er med på en slags kollektiv "fornektelse"  av at du sliter.