Behandling av paranoia (NHD)

[AnonymBruker]

Beklager at det blir litt detaljert, men jeg vet ikke hvordan ellers jeg skal forklare problemstillingen. 

 

En ekskjæreste utsatte meg for mye ekstremt - vold, truet med våpen, truet med å kjøre i fjellveggen, psykisk brutt ned, truet med sosial ødeleggelse, og mye av dette skjedde mens han lo og sa jeg ikke var verdt en dritt.

 

Jeg var singel lenge etterpå, slet med store ettervirkninger, og fortsatt kan jeg ha det med å gå inn i en hyperårvåken stresstilstand, får panikk og tenker ikke klart.

 

(Senere har jeg hatt forhold til en som lurte meg og levde dobbeltliv, og en som bedro meg på en utrolig respektløs måte. I begge disse forholdene var jeg selvstendig, stabil og "meg selv", helt til de ble avslørt. De var informert om min fortid og hadde bygget opp tillit. Begge viste likevel en skremmende side av personligheten sin da de ble avslørt, og det kom frem et voldsomt hat mot kvinner generelt. Jeg ble først rasende og følt meg så tråkket på, og avsluttet forholdet tvert, men etter en stund med null anger fra dem, brøt selvfølelsen min sammen.

 

Har jobbet hardt for å bygge meg selv opp igjen alle ganger, med god hjelp, men også utviklet allergi mot alt som minner om manglende respekt fra en kjæreste. Kan tolke svært mye som tegn på at det kanskje er fare på ferde, og kan være konfronterende, føler jeg må sette meg i respekt.

 

Nå tror jeg kanskje jeg har ødelagt forholdet til en bra mann, fordi jeg har feiltolket han. Men der og da var jeg overbevist om at min situasjonsanalyse mht hans oppførsel og personlighetstrekk, var grunn til uro. Nå den siste tiden har det så demret for meg, at kanskje var han så bra som han sa. (Jeg tenkte f.eks.  "alarm - narsissisme", heller enn å vurdere muligheten for at han kanskje bare er en veldig seriøs mann som stiller høye krav til seg selv, kanskje med litt "flink gutt"-syndrom.)

 

Det er vanskelig å leve med det jeg har utsatt han for, med tilbakeholdenhet, konfrontasjoner og til slutt anklager og raseri/gråt fra MIN side, da jeg trodde jeg hadde blitt lurt og brukt igjen. Det siste er meget usannsynlig, men der og da fikk jeg det til å stemme overens med andre ting jeg mente å ha sett tegn til.

 

Spm 1) Dette kan jeg ikke la fortsette lenger. Hvordan kan jeg bli kvitt denne mistenksomheten og paranoiaen, og den panikk/stresstilstanden jeg går inn i når jeg tror jeg ser tegn på at jeg ikke blir respektert? 

 

Spm 2)  Hvordan kan jeg håndtere den sterke skyldfølelsen min ovenfor min ekskjæreste? Han har blokkert meg (og det skjønner jeg godt, jeg har vært helt syk og ute av kontroll), og jeg vil bare så gjerne han skal få vite hvordan det henger sammen, at jeg er veldig lei meg for det, og at jeg tror jeg "ser" han nå, som den bra mannen han er. Kanskje det gjør godt for han å vite HVOR ille fortiden var? Jeg har så mye å bære på fra før at stor skyldfølelse blir for mye. 

 

(Ellers har jeg et godt og stabilt forhold til familie og venner, så det er ikke relasjoner generelt som plager meg, og jeg har heller ikke et hat til menn generelt. Jeg får ikke til å hate de som har behandlet meg dårlig heller, fordi hatet blir for tungt å bære for meg.)

 

 

Anonymous poster hash: 1c690...74f

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er komplisert. Det er ingen typisk paranoia. Det du beskriver er en slags reaktiv (og forståelig) skepsis grunnet på særdeles dårlige erfaringer som du er redd for å oppleve på nytt.

Det gjør nye forhold vanskelig for både deg og partner slik du meget godt (og trist) beskriver her.

 

Jeg synes du kan søke psykologisk hjelp for å bearbeide gamle opplevelser. I tillegg må du nok bestemme deg for å starte med helt blanke kort om du skal forsøke nye forhold i fremtiden. Utgangspunktet må være at partneren er ok inntil noe annet er sikkert. Samtidig må du ikke være naiv.

 

Mer kan jeg dessverre ikke bidra med. Lykke til :-)