Til Nhd og andre: Om depresjon og det å gå til legen.

[AnonymBruker]

De siste par månedene har jeg følt meg litt tyngre til sinns og hatt mer angst/uro i kroppen. Angsten kjenner jeg noe til fra før av.

 

Har dager hvor jeg er nesten "normal" og dager hvor jeg er dårlig og engstelig fordi jeg tror alle kan se at jeg er deprimert. Jeg føler selv at jeg har endret meg på bilder - at blikket er mørkere og ansiktet mer dradd. Har tatt Madrs på nettet, scorer omkring 12, 13, altså har jeg kanskje ikke noen depresjon i det hele tatt.

Men jeg har det ikke optimalt, det er tungt å gå slik i lengden, så jeg overveier å oppsøke lege for å få en vurdering. Den eneste jeg har snakket med , er kjæresten min, han synes ikke jeg bør snakke med lege og komme "i systemet", men sier at visst det er en depresjon, så bør jeg hellere sette i gang noen tiltak og vente til det går over av seg selv. Jeg prøver å gjøre ting jeg trives med, få nok søvn o.l. Han mener også vi ikke skal dvele med tilstanden min - tror ikke han vil se meg på den måten (som deprimert) og lukker øynene for det.

Når man ikke har den eneste man betror seg til sin støtte, blir det et stort skritt å ta kontakt med lege. Men samtidig er jeg litt enig med ham også. Når jeg først har gått til lege med det her, så er det ingen vei tilbake. Jeg vet heller ikke om jeg orker å ta tak i det, kanskje får jeg det verre av å rote rundt i det....

 

Er også redd for at jeg fremstår som en "syter" hvis jeg går, og at dette med at jeg gikk til lege for depresjon alltid vil henge over meg når jeg kommer dit - at det alltid vil være fokus på det, liksom.

 

Noen tanker/råd omkring dette?

 

Anonymous poster hash: 6aa3e...855

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes absolutt du skal snakke med fastlegen din om dette. Dette er god og fornuftig bruk av fastlegen.

[Lillie83]

Syntes det er dumt at du lar vær å på grunnlag av at du ikke vil fremstå som en "syter". Dette er da ditt liv, og du skal ha det best mulig. Hvis en tur til legen kan hjelpe deg, så gjør du det! Syntes det er mer fornuftig å gjøre det, enn å la være. Ta tak i det FØR det evt KAN gå lengre. Kanskje det bare er en tur som må til, for å lufte deg litt. Det trenger ikke bli noen stor greie i det hele tatt. 

[Kalevaala]

Synes absolutt du skal gå til fastlegen.  Det er synd at du ikke har støtte i kjæresten din, men ikke la det hindre deg i å 

 

Jeg hadde det omtrent som deg en god stund - ble gradvis verre før jeg en dag ikke klarte å gå på jobb, spise, etc. 

 

Bestilte time hos fastlegen, og fikk henvisning til psykolog hos DPS, samt Cipralex antidepressiva.

Nå ett år etter, har jeg det bedre enn på flere år.

 

Hadde 7 timer med kognitiv terapi hos psykologen, og bruker fortsatt Cipralex 10mg pr. dag.  Det håper jeg at jeg kan fortsette med lenge. 

 

Depresjonen kom så gradvis at jeg ikke så det selv før like før det sa stopp. Et halvt år før ville nok ikke jeg heller fått full score på en slik test, men var mye plaget av angst, uro og grubletanker. 

 

Jeg føler ikke at jeg er inne i noe system. Bare at jeg har fått den hjelpen jeg trengte i en vanskelig fase.

 

Et par år tidligere brakk jeg benet og måtte operere.  Gikk til fysioterapi for opptrening i lengre tid etterpå.   Hvis man ser pragmatisk på det, er det ikke så stor forskjell   Fikk et problem - søkte hjelp, og ble frisk etter behandling. 

[Kalevaala]

 

Jeg vet heller ikke om jeg orker å ta tak i det, kanskje får jeg det verre av å rote rundt i det....

 

Anonymous poster hash: 6aa3e...855

 

 

Da jeg var hos psykologen var det ikke noe snakk om å rote rundt i ting.  

Jeg fikk noen spørsmål og fortid/barndom/oppvekst for å evt. avdekke om det var store ting der som kunne ha forårsaket problemet.   Etter dette var det kun fokus på teknikker for å få det bedre i hverdagen/endring av tankemønster.

[AnonymBruker]

Synes absolutt du skal gå til fastlegen.  Det er synd at du ikke har støtte i kjæresten din, men ikke la det hindre deg i å 

 

Jeg hadde det omtrent som deg en god stund - ble gradvis verre før jeg en dag ikke klarte å gå på jobb, spise, etc. 

 

Bestilte time hos fastlegen, og fikk henvisning til psykolog hos DPS, samt Cipralex antidepressiva.

Nå ett år etter, har jeg det bedre enn på flere år.

 

Hadde 7 timer med kognitiv terapi hos psykologen, og bruker fortsatt Cipralex 10mg pr. dag.  Det håper jeg at jeg kan fortsette med lenge. 

 

Depresjonen kom så gradvis at jeg ikke så det selv før like før det sa stopp. Et halvt år før ville nok ikke jeg heller fått full score på en slik test, men var mye plaget av angst, uro og grubletanker. 

 

Jeg føler ikke at jeg er inne i noe system. Bare at jeg har fått den hjelpen jeg trengte i en vanskelig fase.

 

Et par år tidligere brakk jeg benet og måtte operere.  Gikk til fysioterapi for opptrening i lengre tid etterpå.   Hvis man ser pragmatisk på det, er det ikke så stor forskjell   Fikk et problem - søkte hjelp, og ble frisk etter behandling. 

 

Takk for utfyllende svar - du har selvfølgelig noen gode poenger. Jeg dømmer jo ikke andre som sliter psykisk, og vil jo se på det på linje med fysiske plager, men det er litt vanskelig når det kommer til meg selv. Men jeg nærmer meg en beslutning om å bestille legetime - nå har jeg hatt det slik lenge nok. Og hver gang jeg får det bedre og tror det er på vei over, så kommer det tilbake.

Anonymous poster hash: 6aa3e...855