Fungerer dårlig på jobb under stress

[ISW]

Her mener jeg du tar feil. Trippel dose ssri og åetablering av mestringsfølels fungerer ikke nødvendigvis.Anonymous poster hash: 49d99...59c

Hva fungerer da?

[AnonymBruker]

Hva fungerer da?

Senke kravene.

Anonymous poster hash: 49d99...59c

[Gjest]

Jeg tror ikke jeg helt skjønner hva slags råd/tips du ønsker?

Medisiner, naturmedisiner alt som roer kroppen og øker konsentrasjonen. Ikke får jeg sove heller så jeg tok først en halv imovane. Det nyttet ikke, så nå sitter jeg på sengen og drikker godnatt te.

[Gjest Gargamel]

Det er normalt at folk blir mindre effektive når arbeidsbelastningen blir for stor eller for liten. Kommer belastningen over 120% går all energi med på å skyve på ting og bekymre seg. En person med kun 30% belastning klarer å fylle dagene. Jeg har hørt dette av en professor, så det er sikkert noe forskning bak.

[Gjest]

Jeg opplever svært ofte at det ikke er jobben i seg selv som er problemet. De fleste mennesker, syke som friske, har ganske uante ressurser. Problemet er heller katastrofetanker og angst rundt jobben av type "dette takler jeg aldri" "jeg kommer til å kollapse" osv. Det er altså ikke jobben i seg selv som tar knekken på folk, men tankene rundt jobben.

Om løsningen da er å jobbe mindre, føler jeg på en måte at er å omgå problemet. Jeg mener at det er bedre å etablere mestringsfølelse gjennom å se at det faktisk går bra.

Og da er det bare å la massakren av det jeg skriver starte :-)

Når jeg har brutt sammen på jobb.  Bruker all energi på å skjule at jeg gråter. (noe jeg ikke helt har klart på det verste). Mister helt konsentrasjonen.  Selv den enkleste ting blir nesten umulig. Da har jeg totalt mislykket i å etablere mestringsfølelse og se det går bra. 

 

Om det er jobben, tanker rundt jobben eller hva det nå er, så er resultatet det samme for meg. Det var ikke snakk om en dag, men uker opptil en måned. Det har dessverre endt med sykemelding. Jeg er mer ydmyket over hvor mye vi mennesker takler etter det.  Vi er ikke laget som roboter

 

Bare for å si det så er det veldig mange år siden det har gått så galt. Men jeg skriver det for at du og andre forhåpentligvis vil forstå at enkelte ganger er sykemelding tross alt det beste.  Trenger ikke å være den første utveg.  Men vi skal heller ikke trekke strikken for langt. Det er vanskelig å komme seg opp igjen etter å ha brutt sammen på den måten. 

[Gjest Gargamel]

Sykemelding er nødvendig noen ganger.

[ISW]

Når jeg har brutt sammen på jobb.  Bruker all energi på å skjule at jeg gråter. (noe jeg ikke helt har klart på det verste). Mister helt konsentrasjonen.  Selv den enkleste ting blir nesten umulig. Da har jeg totalt mislykket i å etablere mestringsfølelse og se det går bra. 

 

Om det er jobben, tanker rundt jobben eller hva det nå er, så er resultatet det samme for meg. Det var ikke snakk om en dag, men uker opptil en måned. Det har dessverre endt med sykemelding. Jeg er mer ydmyket over hvor mye vi mennesker takler etter det.  Vi er ikke laget som roboter

 

Bare for å si det så er det veldig mange år siden det har gått så galt. Men jeg skriver det for at du og andre forhåpentligvis vil forstå at enkelte ganger er sykemelding tross alt det beste.  Trenger ikke å være den første utveg.  Men vi skal heller ikke trekke strikken for langt. Det er vanskelig å komme seg opp igjen etter å ha brutt sammen på den måten. 

 

Jeg er helt enig i at sykmelding iblant er nødvendig.

 

Men jeg synes godt at det norske helsevesen generelt, og psykiatrien spesielt, burde jobbe mer med hvordan man kan mestre jobben sin når man har en psykisk lidelse. Det er ikke enkelt, men jeg tror nok at man selv lager seg en del katastrofetanker som gjør det dobbelt så vanskelig.

 

Slik situasjonen din er nå, trenger du å hvile. Som du sier - uavhengig av hva årsaken er.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at sykmelding iblant er nødvendig.

 

Men jeg synes godt at det norske helsevesen generelt, og psykiatrien spesielt, burde jobbe mer med hvordan man kan mestre jobben sin når man har en psykisk lidelse. 

 

Hvordan mener du det skal gjøres hvis man har panikkangst og ikke klarer å gå ut av døren, eller er dypt deprimert og må bruke alle krefter på å klare å stå opp?

 

Det er ikke enkelt, men jeg tror nok at man selv lager seg en del katastrofetanker som gjør det dobbelt så vanskelig.

 

 

Det tror jeg du vet mye om.

Anonymous poster hash: 9cc10...855

[Gjest]

Jeg er helt enig i at sykmelding iblant er nødvendig.

 

Men jeg synes godt at det norske helsevesen generelt, og psykiatrien spesielt, burde jobbe mer med hvordan man kan mestre jobben sin når man har en psykisk lidelse. Det er ikke enkelt, men jeg tror nok at man selv lager seg en del katastrofetanker som gjør det dobbelt så vanskelig.

 

Slik situasjonen din er nå, trenger du å hvile. Som du sier - uavhengig av hva årsaken er.

Eneste tanken som stod i hodet på meg var at jeg skulle klare det.  Ingen katastrofetanker.  Merk at dette er mange år siden.  Men jeg lærte at jeg har en grense for hva jeg takler.  Og den grensen er veldig mye lavere nå enn det den var før jeg ble syk. Så når jeg får tidspress og ikke har hele kontrollen får jeg problemer. Det går mye på konsentrasjonen som jeg trenger i dette arbeidet. Derfor blir det ekstra vanskelig.  For når jeg mister konsentrasjonen så går arbeidet enda senere.

Endret 3. november 2014 av eller

[Gjest]

Det er normalt at folk blir mindre effektive når arbeidsbelastningen blir for stor eller for liten. Kommer belastningen over 120% går all energi med på å skyve på ting og bekymre seg. En person med kun 30% belastning klarer å fylle dagene. Jeg har hørt dette av en professor, så det er sikkert noe forskning bak.

Jeg var ikke slik før. Men det har vel både med hvilke jobb det er og sykdommen. En jobb som krever tenking får jeg større problemer med under stress enn en mer fysisk jobb.

Jeg går utifra at jeg kan ta noen ekstra dager på jobb selv om jeg er delvis uføretrygdet. Da får jeg litt bedre tid på meg.

[Gjest]

Men dette handler jo ikke kun om deg. Reflekterer du noe over situasjonen du kan komme til å sette arbeidsgiver i? 

 

Når du skriver at det "lett kan ende med sykemelding" er det vel langt bedre å ta en prat med din arbeidsgiver for å forsøke å tilrettelegge siutasjonen bedre for deg i noen dager. Det er uhyre få jobber hvor det ikke er mulig for en kort periode, uavhengig om du må lære opp andre eller ikke. Når utfallet like gjerne kan bli sykemelding klarer jeg ikke forstå at du ikke involverer din sjef mer. 

Det er nok ikke så lett.  Alle har mer enn nok med sine egne arbeidsoppgaver.  Jeg har prøvd å utrykke at det er mye nå.  Men jeg har ikke sagt noe om at jeg risikerer å gå på en smell. Jeg prøver så godt jeg kan og gjøre jobben, og ikke gå på en smell.  Men det hender jeg gråter en skvett på jobb når jeg ikke føler jeg har kontrollen nå, og det er ikke et bra tegn.

[cilie]

Snakk med arbeidsgiver. Forklar at du ikke er i form for tiden, men at du helst ønsker å unngå sykemelding. Be om avlastning i forhold til noen av arbeidsoppgavene dine.

SÅ enkelt er det vel gjerne ikke.