Alkohol & følelser & usunn bruk av dr online?

[frosken]

ja- men vil kun møte opp til timer. Føler meg for frisk for sykehusinnleggelse!!!

Du er ikke nødvendigvis for frisk til en sykehusinnleggelse, men jeg tror heller ikke at du er syk på en måte som gjør sykehusinnleggelse nødvendig - og jeg er heller ikke så sikker på at det vil komme så mye bra ut av en innleggelse. Jeg tror du best kan hjelpes gjennom langvarig og stabil poliklinisk hjelp fra dps og fastlege.

 

Du har tålt å ha det dårlig veldig lenge, så jeg tenker at du tåler det noen uker til inntil du og psykologen har fått litt bedre oversikt over hvordan dere skal jobbe sammen for å få til endring.

[Gjest]

Men heldigvis er det vel nå avtalt at du skal få en medisinvurdering hos psykiater på dps sammen med din psykolog. Det er en god løsning.

det vil jeg helst ha av fastlege. Klarer bare ikke tanken på å møte en dps lege

[frosken]

det vil jeg helst ha av fastlege. Klarer bare ikke tanken på å møte en dps lege

Nå tuller du. Du bør la dps styre den medikamentelle behandlingen, det er viktig at psykologen samarbeider med en psykiater.

[XbellaX]

jeg strikker mange timer. Trener. Lager mat. Forteller barna mine at jeg er glad i dem og prøver å ha oversikt over hvordan de har det og hva de er opptatt av. Mamma er sliten, de godtar det veldig ofte:(Har svært dårlig samvittighet for at jeg ikke håndterer livet bedre .

 

Mange psykisk syke sitter med samme opplevelse. Den dårlige samvittigheten over å bli syk/ trenge å gire ned og ta livet litt roligere en periode. Det synes jeg er synd, og egentlig veldig bortkastet bruk av energi. Når hørte du sist en med brekt fot si hun har så dårlig samvittighet for å ha ramlet på glatta? 

Jeg tror nok dessverre din familie har preget deg veldig på dette, det kan ihvertfall virke slik. 

[Gjest]

Du er ikke nødvendigvis for frisk til en sykehusinnleggelse, men jeg tror heller ikke at du er syk på en måte som gjør sykehusinnleggelse nødvendig - og jeg er heller ikke så sikker på at det vil komme så mye bra ut av en innleggelse. Jeg tror du best kan hjelpes gjennom langvarig og stabil poliklinisk hjelp fra dps og fastlege.

Du har tålt å ha det dårlig veldig lenge, så jeg tenker at du tåler det noen uker til inntil du og psykologen har fått litt bedre oversikt over hvordan dere skal jobbe sammen for å få til endring.

usikker på om jeg er i stand til dype terapeutiske samtaler - for tida. Ja jeg og tenker at når jeg overlevde vår og sommer uten , så klarer jeg dette og. Fortvilelsen var enorm i sommer, tror jeg har mer selvkontroll nå. Redd for å bli sviktet

[Gjest]

Nå tuller du. Du bør la dps styre den medikamentelle behandlingen, det er viktig at psykologen samarbeider med en psykiater.

kan vel samarb m legen .. Men er ikke i kamphumør- mistet troa på medisinering uansett Endret 2. november 2014 av En namnlaus

[Gjest]

Jeg er optimist på dine vegne. Er glad for at du både har fått en psykolog og en fastlege som du ser ut til å kunne kommunisere med. Regner med at det nå også vil gå i orden i forhold til NAV, regner med at du vil få vedtak på AAP en periode og at du gradvis kan bli bedre med hjelp fra dps og fastlege.

takk Frosken. Det var godt å høre:) håper jeg slipper nav- klarer å skaffe m jobb om jeg må

[frosken]

kan vel samarb m legen .. Men er ikke i kamphumør- mistet troa på medisinering uansett

Det er mye enklere for psykologen å samarbeide med psykiater på dps. Da kan psykologen følge opp hvordan du opplever at evt. medisinering virker, og også gjøre seg opp sine egne vurderinger mht effekt. I tillegg er det jo fortsatt slik at en lege som er en del av fagmiljøet på dps, har bedre forutsetninger for å finne gode løsninger enn din fastlege har - selv om din fastlege har erfaring fra psykiatri.

[frosken]

usikker på om jeg er i stand til dype terapeutiske samtaler - for tida. Ja jeg og tenker at når jeg overlevde vår og sommer uten , så klarer jeg dette og. Fortvilelsen var enorm i sommer, tror jeg har mer selvkontroll nå. Redd for å bli sviktet

Ja, du holdt ut på egenhånd, men du har ikke klart å bli _mye_ bedre, langt der i fra. Du trenger behandling for å ikke fortsette å gå i samme sirkel i årene som kommer.

 

Hvis det er vanskelig for deg å oppleve motivasjon, så synes jeg du skal fokusere på at dine barn fortjener og trenger en friskere mor enn de har hatt det siste året.

[Gjest]

Jeg vil- men tenker psykolog dømmer m nord og ned som samtalepartner

[Gjest]

Det er mye enklere for psykologen å samarbeide med psykiater på dps. Da kan psykologen følge opp hvordan du opplever at evt. medisinering virker, og også gjøre seg opp sine egne vurderinger mht effekt. I tillegg er det jo fortsatt slik at en lege som er en del av fagmiljøet på dps, har bedre forutsetninger for å finne gode løsninger enn din fastlege har - selv om din fastlege har erfaring fra psykiatri.

så ydmykende

[Gjest]

Mange psykisk syke sitter med samme opplevelse. Den dårlige samvittigheten over å bli syk/ trenge å gire ned og ta livet litt roligere en periode. Det synes jeg er synd, og egentlig veldig bortkastet bruk av energi. Når hørte du sist en med brekt fot si hun har så dårlig samvittighet for å ha ramlet på glatta?

Jeg tror nok dessverre din familie har preget deg veldig på dette, det kan ihvertfall virke slik.

bare vart så lenge nå- min kvote er oppbrukt- nå vil de se bedring og at jeg klarer å leve opp til forventninger

[XbellaX]

bare vart så lenge nå- min kvote er oppbrukt- nå vil de se bedring og at jeg klarer å leve opp til forventninger

 

Det kan ikke være så enkelt for deg å leve slik. Heldigvis er det ikke de som "bestemmer" over deg. Du skal jobbe med å bli bedre for deg selv og dine barn. 

[Gjest]

Det kan ikke være så enkelt for deg å leve slik. Heldigvis er det ikke de som "bestemmer" over deg. Du skal jobbe med å bli bedre for deg selv og dine barn.

jeg bestemmer ikke helt over m selv - lett påvirkelig dessverrre

[XbellaX]

jeg bestemmer ikke helt over m selv - lett påvirkelig dessverrre

 

Det er helt ok for slikt går det ann å bli ganske så god på :-) 

 

Det eneste du skal gjøre er å fortsette med å følge opp timene hos psykolog (og evt DPS psykiater om det kommer til det). Legg ned innsats slik du har gjort, det finnes håp for alle. 

[skal]

Jeg har ikke skrevet noe til deg her, har hatt nok med egne kamper for tiden.  Men jeg har lest og tenkt på deg. Og fikk lyst å dele noen ord av Anne Lamott som har betydd mye for meg. Glem de om de blir feil for deg, gjem de i hjertet om du kjenner de har noe for seg. 

 

 

“Hope begins in the dark, the stubborn hope that if you just show up and try to do the right thing, the dawn will come. You wait and watch and work: you don't give up.”

 

 

Noen ganger er de ordene det eneste som får meg til å ta de vanvittig vanskelige skrittene til neste time hos psykologen. Lykke til! 

Endret 2. november 2014 av skal

[skal]

...og glemte den andre, som henger sammen for meg:

 

 

“Courage doesn't always roar. Sometimes courage is the little voice at the end of the day that says I'll try again tomorrow.”

[Gjest]

takk! Skal la ordene synke:) ikke lest dine innlegg - men ønsker deg og alt godt. Ord er så mektige

[ISW]

Jeg forstår ikke ut fra det du skriver i starten av tråden hvorfor du ikke i det minste er villig til å holde muligheten for at du kan ha emosjonelt ustabil pf. åpen? Det er en tilstand det finnes god behandling for - det er ikke en dødsdom eller et stempel.

[Gjest]

Jeg forstår ikke ut fra det du skriver i starten av tråden hvorfor du ikke i det minste er villig til å holde muligheten for at du kan ha emosjonelt ustabil pf. åpen? Det er en tilstand det finnes god behandling for - det er ikke en dødsdom eller et stempel.

orker ikke den debatten nå dessverre og siste nytt er at jeg ikke fyller kriteriet. Selv om jeg visst er noe emosjonelt rablet