Gå til innhold

Til Nhd og andre: Mødre som sliter og går til lege


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

En mor går til legen fordi hun føler seg litt deprimert og sliter med angst. Men ikke på et slikt nivå at hun ikke kan fungere normalt. Barnet er 10 måneder og hennes førstefødte. Vil legen så bli skeptisk stil denne kvinnen som mor - at hun ikke kan gi barnet sitt det beste og derfor kanskje koble inn andre innstanser/vurdere familien. Eller er dette helt uhørt, når det bare er snakk om lette psykiske plager og en ellers oppegående og kjærlig familie. Barnet har en god tilknytning (også i følge helsesøster) og utvikler som han skal. Men legen kjenner hverken mor eller barn spesielt godt.

 

Hilsen redd mor



Anonymous poster hash: 52e79...c03
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Overhode ikke. Det vil derimot sees på som en styrke at man oppsøker hjelp når livet er litt tungt, og at man tar tak i det før det eventuelt blir verre.

 

Før man ansees uskikket som foreldre, skal man ha episoder av sterkt fraværende dømmekraft (f.eks alvorlig selvskading/selvmordsforsøk, vold mot barnet, total neglisjering av omsorg, osv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhode ikke. Det vil derimot sees på som en styrke at man oppsøker hjelp når livet er litt tungt, og at man tar tak i det før det eventuelt blir verre.

 

Før man ansees uskikket som foreldre, skal man ha episoder av sterkt fraværende dømmekraft (f.eks alvorlig selvskading/selvmordsforsøk, vold mot barnet, total neglisjering av omsorg, osv.)

 

Håper og tror at i de fleste tilfeller at det blir sett på som en styrke, ja. Men så leser jeg saker i media om mødre som får fratatt spedbarn av årsaker som depresjonstegn hos mor - jeg vet man ikke får hele bildet i medierne, men saker som dette gjør meg allikevel veldig nervøs. I dette tilfellet ble barnet plassert i fosterhjem som baby, og moren kjemper nå i retten (relativt ny sak). Av og til virker det som om det er litt tilfeldig hvilke familier som blir undersøkt, og noen ganger (ut i fra det man får vite i medierne) er det som om de ikke alltid rammer rett.

 

Uansett, takk for svar:)

Anonymous poster hash: 52e79...c03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

En mor går til legen fordi hun føler seg litt deprimert og sliter med angst. Men ikke på et slikt nivå at hun ikke kan fungere normalt. Barnet er 10 måneder og hennes førstefødte. Vil legen så bli skeptisk stil denne kvinnen som mor - at hun ikke kan gi barnet sitt det beste og derfor kanskje koble inn andre innstanser/vurdere familien. Eller er dette helt uhørt, når det bare er snakk om lette psykiske plager og en ellers oppegående og kjærlig familie. Barnet har en god tilknytning (også i følge helsesøster) og utvikler som han skal. Men legen kjenner hverken mor eller barn spesielt godt.

 

Hilsen redd mor

Anonymous poster hash: 52e79...c03

 

Hei!

 

Nei ta det med ro.

 

Jeg kjenner foreldre mer alvorlige plager, autisme, ingen tar barna fra dem.

 

En bekjent av meg med autisme, fryktet det da hun forlot sin mann nå, men hun er en god mor, og alt var grunnløs frykt, hun har et barn som er trygt, du har ingenting å frykte.

 

Det er vel som ISW skriver mer en styrke å oppsøke hjelp, mer enn motsatt, jeg var motsatt, oppsøkte ikke hjelp, for klarte ikke forklare ting, jeg burde oppsøkt hjelp, jeg angrer veldig på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Nei ta det med ro.

 

Jeg kjenner foreldre mer alvorlige plager, autisme, ingen tar barna fra dem.

 

En bekjent av meg med autisme, fryktet det da hun forlot sin mann nå, men hun er en god mor, og alt var grunnløs frykt, hun har et barn som er trygt, du har ingenting å frykte.

 

Det er vel som ISW skriver mer en styrke å oppsøke hjelp, mer enn motsatt, jeg var motsatt, oppsøkte ikke hjelp, for klarte ikke forklare ting, jeg burde oppsøkt hjelp, jeg angrer veldig på det.

 

Bør man få barn nårman har autisme?

Anonymous poster hash: 435a4...1f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mange av skrekkhistoriene om det fæle barnevernet, er skrevet/fortalt av en dypt krenket person som har blitt fratatt sitt barn.

 

Jeg kjenner flere som har vært i strid med barnevernet, og det er ikke så veldig ofte de foreldrene som klager over "maktmisbruk" fra BV sin side, er soleklart dårlige foreldre med sterkt nedsatt omsorgsevne, hvilket man ser når man blir bedre kjent med de.

 

Så du har nok ingenting å frykte :)

 



Anonymous poster hash: 09007...6cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opps, snek seg med en ikke som ikke skulle være der, det jeg mente var

:

 

Det er veldig ofte de foreldre som klager over "maktmisbruk" fra BV sin side er soleklart dårlige foreldre med sterkt nedsatt omsorgsevne, hvilket man ser når man blir bedre kjent med de.



Anonymous poster hash: 09007...6cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Opps, snek seg med en ikke som ikke skulle være der, det jeg mente var

:

 

Det er veldig ofte de foreldre som klager over "maktmisbruk" fra BV sin side er soleklart dårlige foreldre med sterkt nedsatt omsorgsevne, hvilket man ser når man blir bedre kjent med de.

Anonymous poster hash: 09007...6cb

 

 

Det har du nok rett i (forhåpentlig). TS

Anonymous poster hash: 52e79...c03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen som helst fare for at barnevernet blir koblet inn.

 

Takk for svar. Godt å høre, Nhd!

TS

Anonymous poster hash: 52e79...c03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan du ta helt med ro :-)

Deilig at svarene er så entydige. Jeg fikk bare helt angst i går da jeg skulle bestille time, så måtte spørre her.

Anonymous poster hash: 52e79...c03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Nei ta det med ro.

 

Jeg kjenner foreldre mer alvorlige plager, autisme, ingen tar barna fra dem.

 

En bekjent av meg med autisme, fryktet det da hun forlot sin mann nå, men hun er en god mor, og alt var grunnløs frykt, hun har et barn som er trygt, du har ingenting å frykte.

 

Det er vel som ISW skriver mer en styrke å oppsøke hjelp, mer enn motsatt, jeg var motsatt, oppsøkte ikke hjelp, for klarte ikke forklare ting, jeg burde oppsøkt hjelp, jeg angrer veldig på det.

Ok. Takk

Anonymous poster hash: 52e79...c03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Deilig at svarene er så entydige. Jeg fikk bare helt angst i går da jeg skulle bestille time, så måtte spørre her. Anonymous poster hash: 52e79...c03

Det er godt å høre :-) jeg har selv vært i kontakt med bv etter eget ønske, og jeg kan virkelig betrygge deg med at du ikke har noe som helst å frykte :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Bør man få barn nårman har autisme?

Anonymous poster hash: 435a4...1f6

 

Hei!

 

Min oppfatning er nei, 

 

Men mange med autisme vet ikke at de har autisme før de får barn med autisme, sånn var det jo for meg også.

 

Vet man at man har autisme bør man kjenne til arveligheten, og i vertfall ikke få mer enn ett eller to barn.

 

De jeg kjenner som fikk diagnosen som barn og kjenner til sine begrensninger som følge av autisme velger som min erfaring er, ikke å få barn, 

 

Min mann har ikke autisme, likevel er arveligheten stor,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Min oppfatning er nei, 

 

Men mange med autisme vet ikke at de har autisme før de får barn med autisme, sånn var det jo for meg også.

 

Vet man at man har autisme bør man kjenne til arveligheten, og i vertfall ikke få mer enn ett eller to barn.

 

De jeg kjenner som fikk diagnosen som barn og kjenner til sine begrensninger som følge av autisme velger som min erfaring er, ikke å få barn, 

 

Min mann har ikke autisme, likevel er arveligheten stor,

 

Kan man få autisme uten at noen i familien har det?

Anonymous poster hash: 435a4...1f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Kan man få autisme uten at noen i familien har det?

Anonymous poster hash: 435a4...1f6

 

Hei!

 

Jeg tror man kan det, men mindre sannsynlig.

 

Jeg er adoptert, så kan ikke svare, men selv om jeg har en helt normal mann fikk majoriteten av barna våre autisme, en er helt uten og uten tvil som sin far, men det viser jo arvelighet.

 

De jeg kjenner med autisme, har barn med autisme, synd det er lite forskning på dette.

 

Men jeg kjenner etter hvert ganske mange med autisme som har barn, hos dem har alle barna autisme.

Hos en venn av meg, lurer mor på hennes datter,fordi barnehagen bekymret,  da jeg traff datter fikk vi kontakt og jeg skjønte at datter hennes har autisme da jeg en gang så henne, mor sa bare " så rart hun snakker med deg, men hun snakker jo ikke med noen". Jeg sa det ikke da:-( for jeg merket at mor ikke vil at hennes barn skal ha autisme, hun strever jo selv.

Dessuten håper jeg at det fins en liten mulighet for at det var tilfeldig den kontakt vi fikk og at barn ikke har autisme, hun er jo bare tre år, og det medfører så mange vansker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...