Mors hypokonderi legges over på sønn?

[j-hs]

Heisann!

 

Har en sønn på tre og et halvt år.

Han hadde som liten melkeprotein allergi og var i lengre tid dårlig og sutrete.

Etter en periode med annet kosthold (annen grøt, sjokolade kosttilskudd og annen melkefri mat) reagerer han ikke lengre på melk. Dette er jeg og mor enige om.

 

Men en annen utfordring som dukket opp var når vi startet med normal mat.

Han vil da ikke spise noe særlig og vil bare ha sjokolademelk (som han da får hos mor.) Han får enda dette når han er syk eller har spist lite. (ja, også hvis mor har det travelt med å rekke noe)

Jeg har i lengre tid lurt på om sjokolademelken for ham er et "normalt" måltid, og at dette er grunnen til at han velger bort vanlig mat.

 

Vi har hatt hjelp fra ernæringsfysiolog og vært inne til kartlegging og tilrettelegging. Dette har ikke hjulpet, og spisingen går opp og ned. Oppfølgingen fra ressurs-helsestasjonen har vært dårlig.

 

Underveis i prosessen har mor vært jevnlig på besøk hos lege, periodevis flere ganger i uken. Ofte med en ny "diagnose" og nye medisiner.

Han får også kraftige medisiner beregnet for voksne, siden de andre ikke er "gode nok". (blant annet cosylan og paracet, som mor benytter hver gang han hoster på nattestid, selv ved mild forkjølelse) Det står jo noe om at det ikke skal brukes av barn med mindre du har rådgitt det med en lege. Men hva hvis mor leser det slik at dersom det er greit en gang, går det greit neste gang også?

 

Det har vært flere tilfeller som har fått meg til å lure på hvordan jeg skal forholde meg til dette...

 

En episode var han helt ifra seg og skrek at han var syk. Ville ikke sove før han hadde fått medisin. Han fikk da paracet stikkpille. Sekundet etter at pysjamasen var på igjen lå han fornøyd i senga og sovnet før vi rakk å skru av lyset og gå ut.

 

En annen episode hendte for en stund siden da jeg hadde jeg gutten på besøk og skulle legge ham. Tidligere denne uken hadde har vært lettere forkjølet.

Det endte med grining for at han ikke fikk medisin før han la seg (cosylan). Dette fikk han ikke. Etter en stund sovnet han og sov da hele natten uten hosting, var heller ikke våken iløpet av natten.

 

Dette skjer typisk når det er mye forkjølelse og annet som går i barnehagen.

 

Det som skremmer meg er at mor sitter på internett og leser seg frem til diagnoser hun tror det kan være før hun tar kontakt med lege.

 

Gutten hadde for en stund tilbake en vikarlege da fastlegen var på ferie.

Hun la frem hva som var "tilstanden" til gutten og diskuterte visst en stund med legen. Legen kom innpå temaet med angst hos mor hvor hun ble stillt diverse spørsmål. Dette ble kontant avvist av mor som svarte med å nekte å gå mer til denne legen.

Etterpå sa hun da dette til meg, og la ut om hvor ufattelig dårlig og useriøs denne legen var.

 

Jeg sitter med et inntrykk av at hun alltid vet hva som skal sies for å få en diagnose, og da en resept på nye medisiner. Benytter seg også av flere leger, og virker selektiv når det kommer til hvem hun går til. Jeg skulle nå tro at en fastlege har bedre oversikt og histore til å stille diagnose? Har prøvd å ta dette opp med henne, men blir da bare kallt en bedreviter og kranglefant.

 

Hun snakker også åpentlyst forran gutten om at hun er redd for å dø, noe jeg mener han ikke skal trenge å bekymre seg for.

 

Vil legge til at dette ikke handler om en barnefordeligsak, men er bekymret for mors påvirking på barnet.

 

Hvordan bør jeg gå frem i en slik situasjon?

 

Hvis det kommer frem at jeg har sendt inn bekymringsmelding forstår hun nok fort hvor denne kommer fra.

 

Jeg frykter at dersom jeg prøver å ta tak i dette vil det slå tilbake på meg og forholdet med gutten (mtp. samarbeid med mor)

[laban]

Uff - jeg reagerer også på mye av dette, men vet ikke helt hva jeg skal råde deg til.  Går han i barnehagen, og spiser han normalt der?

 

Jeg er nok veldig annerledes enn moren hans, men man må jo likevel velge hva som er viktigst, hvis ikke situasjonen skal låse seg helt, slik du er inne på.  Jeg ville nok tolerert sjokolademelken en stund til, og valgt å prioritere disse tingene:

 

- Han skal ikke medisineres når han ikke er syk, og heller ikke ved sykdom få større doser enn det barn med hans alder / vekt skal ha

 

- Han skal ikke utsettes for voksnes frykt for sykdom og død, men ha en tilværelse der det å være frisk, spise mat og gå til helsekontroller tilpasset sin egen situasjon (helsestasjonen og oppfølging av spiseproblemene, men ikke andre legebesøk i tide og utide) er normalen

 

La ham få vanlig mat hos deg.  Snakk positivt om mat dere spiser sammen og som serveres i barnehagen.  Hvis han vil ha medisin, men ikke er syk, gi ham BioVit eller tran eller noe sånt, til han blir lei av det.  Men hold på at sykdom og medisin ikke er dagligdags.

 

Kan du snakke med fastlegen hans og legge fram noen av bekymringene?  Tror du mor kan gå med på at han blir henvist til en tredjepart / "spesialist" som kan undersøke ham og komme med varige råd om mat og medisinering "nå som han er kvitt allergien og småbarnsplagene"?  Eventuelt at dere blir enige om å gå til en av alle legene som kjenner ham, for en "sluttundersøkelse" av samme type?  Da forutsatt at det denne legen råder dere til (som jeg ser for meg vil være mer normalitet og mindre medisinering), skal følges en lang periode framover, uten mer eksperimentering med diagnoser osv. - og dere må bli med til legen begge to. 

 

Men dette hjelper nøyaktig ingenting hvis mor fortsetter å betrakte ham som kronisk syk, så dere er nødt til å kommunisere om saken på forhånd.  I det minste burde fastlegen si klart fra til mor at så små barn ikke skal ha voksendoser av medisiner.  Men da må h*n jo vite om at han får dette.

 

Dette er skrevet ut fra din framstilling av saken.  Hvis gutten feiler noe, mener jeg selvfølgelig at han skal utredes og behandles for dette. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår virkelig at du er bekymret, men jeg aner ikke hvordan man går frem i slike saker. 

Anonymous poster hash: 1f381...4ba

[Kayia]

Dette høres ikke bra ut. Jeg ville sagt til mor at fra nå av går dere begge til lege sammen, slik at også du får høre legens vurderinger om guttens helse og behov. Det er mange barn som spiser lite/ sært utvalg/ dårlig så dette kan være innenfor normalen, men jeg ville tatt en prat med mor om dette også, og bedt om at dette ble drøftet med lege. Jeg ville dessuten krevd at dere går til samme lege (fastlegen til gutten), sånn at behandlingen blir vurdert ut fra plager over tid. Jeg syns bruken av Cosylan er spesielt alarmerende. Cosylan inneholder morfin, og selv sover jeg som en stein de gangene jeg har brukt dette. Om barnet blir vant med døsen Cosylan kan gi kan det forstyrre søvnevnen hans, og jeg ville dessuten vært skeptisk til at et så lite brn (eller en voksen forsåvidt) blir avhengig av å tilføre små doser med dette for å roe seg. Jeg ville også tatt opp dette med at hun snakker om å dø med et så lite barn, først med henne og dernest med legen når dere er der sammen om hun ikke slutter med dette.

 

Mitt råd er altså ikke bekymringsmelding i første omgang, men tilstedeværelse og det å få oversikt.

 

Lykke til!

Endret 4. november 2014 av Kayia