Angrer at jeg begynte med medisiner

[Gjest]

Skulle ikke tatt kontakt for hjelp i hele tatt.  Skulle klart meg selv. Det er vel for sent og angre nå.

Endret 4. november 2014 av eller

[AnonymBruker]

Hvilke medisiner går du på, og hvorfor angrer du? Det er vel aldri for sent å slutte på de.

Anonymous poster hash: 360b4...7b9

[AnonymBruker]

Man blir neppe sykere av medisiner.

Anonymous poster hash: 062ea...000

[missmas]

Jeg hadde vært død uten medisiner

[XbellaX]

Skulle ikke tatt kontakt for hjelp i hele tatt.  Skulle klart meg selv. Det er vel for sent og angre nå.

 

Hva var alternativet? Gått rundt med en umedisinert BP 2? 

 

Det er synd du strever for tiden, vi får håpe du kan få hjelp/råd vedr medisineringen når du skal til din behandler.

[Gjest]

 

Hvilke medisiner går du på, og hvorfor angrer du? Det er vel aldri for sent å slutte på de.

Anonymous poster hash: 360b4...7b9

 

Akkurat nå bruket jeg lithium, wellbutrin, liothyronin og fluanxol. Jeg har prøvd mye annet utenom. 

 

Det er for sent å slutte når skaden er gjort.  Jeg klarer meg verken med eller uten medisiner.

 

Jeg vet ikke hva er sykdom, hva er bivirkning, hva er endret personlighet.  Det eneste jeg vet er at jeg ikke føler meg bra til tross for veldig mye medisinering.  Jeg føler meg mer ustabil nå enn når jeg begynte.  Jeg er redd for hva de gjør med hjernen og ellers i kroppen.

[missmas]

Akkurat nå bruket jeg lithium, wellbutrin, liothyronin og fluanxol. Jeg har prøvd mye annet utenom.

Det er for sent å slutte når skaden er gjort. Jeg klarer meg verken med eller uten medisiner.

Jeg vet ikke hva er sykdom, hva er bivirkning, hva er endret personlighet. Det eneste jeg vet er at jeg ikke føler meg bra til tross for veldig mye medisinering. Jeg føler meg mer ustabil nå enn når jeg begynte. Jeg er redd for hva de gjør med hjernen og ellers i kroppen.

Litium gjør bra ting med hjernen. Øker grå substans som blir borte ved sykdom sier min venninne

[ISW]

Jeg synes det virker som du har blitt betydelig verre etter at du sluttet med SSRI..

[frosken]

Skulle ikke tatt kontakt for hjelp i hele tatt.  Skulle klart meg selv. Det er vel for sent og angre nå.

Gjort er gjort og spist er spist. Nå er det viktig å se fremover, noe du vel er i gang med gjennom mailen du sendte til din psykiater.

[AnonymBruker]

Akkurat nå bruket jeg lithium, wellbutrin, liothyronin og fluanxol. Jeg har prøvd mye annet utenom. 

 

Det er for sent å slutte når skaden er gjort.  Jeg klarer meg verken med eller uten medisiner.

 

Jeg vet ikke hva er sykdom, hva er bivirkning, hva er endret personlighet.  Det eneste jeg vet er at jeg ikke føler meg bra til tross for veldig mye medisinering.  Jeg føler meg mer ustabil nå enn når jeg begynte.  Jeg er redd for hva de gjør med hjernen og ellers i kroppen.

Du bør slutte med medisiner.

 

bli den du var,

 

hvis den versjonen er bedre enn nåværende, så enkelt er det.

 

 

Anonymous poster hash: 0b4af...810

[Gjest]

 

Du bør slutte med medisiner.

 

bli den du var,

 

hvis den versjonen er bedre enn nåværende, så enkelt er det.

 

 

Anonymous poster hash: 0b4af...810

 

Jeg har prøvd å seponere enkelte medisiner. Jeg ble dårligere og langt fra den jeg var.  Så det er ikke så enkelt.  Spørsmålet blir da hvorfor jeg blir dårligere.  Er det hjernen som har blitt avhengig av medisiner eller er det sykdommen som har forverret seg?

[Gjest]

Hva var alternativet? Gått rundt med en umedisinert BP 2? 

 

Det er synd du strever for tiden, vi får håpe du kan få hjelp/råd vedr medisineringen når du skal til din behandler.

Alternativet var sykemelding hvis jeg ikke hadde begynt med AD.  Muligens jeg ikke hadde vært noe i jobb i dag. Men kanskje jeg ville hatt det bedre med meg selv.

Endret 4. november 2014 av eller

[AnonymBruker]

gresset er vel alltid grønnere på den andre siden, er det ikke det de sier da

 

men ja dersom man må dopes kraftig ned pga ubehag direkte relatert til arbeid så bør man prøve å finne annent arbeid som ikke er slik belastning eller ikke arbeide

Anonymous poster hash: f571b...0f7

[gråstein]

Jeg føler også jeg har blitt helt ødelagt av ti år med AD. Skulle ønske jeg aldri hadde begynt. Men det er vel for dyrt å tilby skikkelig behandling. Derfor er eneste tilbudet SSRI, og kun det.

[Gjest]

gresset er vel alltid grønnere på den andre siden, er det ikke det de sier da men ja dersom man må dopes kraftig ned pga ubehag direkte relatert til arbeid så bør man prøve å finne annent arbeid som ikke er slik belastning eller ikke arbeide Anonymous poster hash: f571b...0f7

Mesteparten av belastningen var nettopp å få seg stabil jobb. Forventninger, håp, skuffelser, alle følelser knyttet til dette var med på å gjøre meg syk. Jeg ble syk av å ha det ustabilt. Men dette er en historie for seg.

[missmas]

Angrer ikke på litium, men angrer på antipsykotika

[missmas]

Angrer ikke på litium, men angrer på antipsykotika

Gitt meg 10 ekstra kg selv om jeg trener. Så hentet ut en pakke på 10 mg idag så jeg sakte kan få trappet ned

Endret 4. november 2014 av missmas

[Gjest]

Angrer ikke på litium, men angrer på antipsykotika

Jeg angret heller ikke på lithium.  Men når jeg ikke har samme effekt lenger så vet jeg ikke lenger, samtidig som det kanskje er bivirkningene som nå dukker opp. Jeg vet ingenting lenger.

 

Leste gjennom noen dikt jeg skrev på et forum for 6 år siden.  Lurer på om jeg skal begynne å skrive igjen.  Det kunne lette litt på trykket og skrive.  En av de første jeg skrev var spesielt for meg. Følte jeg fikk sette ord på hvordan jeg opplevde det. Setter det inn her. Håper jo at andre skal forstå litt hvorfor jeg er som jeg er.

 

Fanget i garnet

 

Jeg svømmer rundt fanget i garnet. Prøver jeg å komme ut snører det seg rundt meg. Jeg får panikk klarer ikke bli her. Kan ingen komme å få meg ut.

 

Jeg kaver rundt blir ganske desperat. Fornuften har forlatt meg panikken har tatt meg. Ingenting blir lengre konstruktivt alt blir bare destruktivt.

 

Til slutt blir jeg trett vil bare forsvinne. Garnet føles ikke så stramt når jeg slutter å kave. Men alt er så svart her nede i dypet. I mørket jeg ikke kan se noen utveg.

[missmas]

Jeg angret heller ikke på lithium. Men når jeg ikke har samme effekt lenger så vet jeg ikke lenger, samtidig som det kanskje er bivirkningene som nå dukker opp. Jeg vet ingenting lenger.

Leste gjennom noen dikt jeg skrev på et forum for 6 år siden. Lurer på om jeg skal begynne å skrive igjen. Det kunne lette litt på trykket og skrive. En av de første jeg skrev var spesielt for meg. Følte jeg fikk sette ord på hvordan jeg opplevde det. Setter det inn her. Håper jo at andre skal forstå litt hvorfor jeg er som jeg er.

Fanget i garnet

Jeg svømmer rundt fanget i garnet. Prøver jeg å komme ut snører det seg rundt meg. Jeg får panikk klarer ikke bli her. Kan ingen komme å få meg ut.

Jeg kaver rundt blir ganske desperat. Fornuften har forlatt meg panikken har tatt meg. Ingenting blir lengre konstruktivt alt blir bare destruktivt.

Til slutt blir jeg trett vil bare forsvinne. Garnet føles ikke så stramt når jeg slutter å kave. Men alt er så svart her nede i dypet. I mørket jeg ikke kan se noen utveg.

Veldig vakkert

Jeg har og skrevet en del dikt

[Gjest]

Veldig vakkert

Jeg har og skrevet en del dikt

Takk.  Det jeg opplevde når jeg skrev dikt var ofte når jeg bruker ord i bilder som ihvertfall jeg gjorde, så var det lettere å sette ord på følelsene.  

 

Skriver du ennå?  De skulle kanskje fått et forum for dikt på dol.  Kanskje det kunne fungert som terapi for flere.

Endret 4. november 2014 av eller