Gjest Skrevet 4. november 2014 Skrevet 4. november 2014 Jeg synes det virker som du har blitt betydelig verre etter at du sluttet med SSRI.. Jeg er redd du har rett. Men jeg har lenge vært ustabil. 0 Siter
Gjest Skrevet 4. november 2014 Skrevet 4. november 2014 Gjort er gjort og spist er spist. Nå er det viktig å se fremover, noe du vel er i gang med gjennom mailen du sendte til din psykiater. Tror du det var dumt av meg å begynne med medisiner? Jeg får nok aldri noe sikkert svar på det, så det er vel som du skriver at jeg må se fremover. Samtidig føler jeg ikke det er noe å se fremover til når jeg ikke er bra. Se frem til jeg forhåpentligvis kan få en liten pause. Men det er ikke godt nok for meg. 0 Siter
frosken Skrevet 4. november 2014 Skrevet 4. november 2014 Tror du det var dumt av meg å begynne med medisiner? Jeg får nok aldri noe sikkert svar på det, så det er vel som du skriver at jeg må se fremover. Samtidig føler jeg ikke det er noe å se fremover til når jeg ikke er bra. Se frem til jeg forhåpentligvis kan få en liten pause. Men det er ikke godt nok for meg. Jeg tror det er fullstendig bortkastet energi å fundere på hvordan du ville hatt det i dag om du ikke hadde begynt med medisiner for noen år siden. Derimot tror jeg du i større grad enn du har gjort må gi din psykiater godt grunnlag for å bruke sin fagkunnskap til å gjøre gode vurderinger. Medisiner bør brukes når de positive virkningene klart overskrider negative bivirkninger, du trenger hjelp fra din psykiater til å vurdere hva som er optimal medisinering for deg, du bør slutte å gjøre deg opp så bastante forhåndsoppfatninger om hva som vil være bra og ikke bra når det kommer til medisiner. Tror jeg:-) 0 Siter
frosken Skrevet 4. november 2014 Skrevet 4. november 2014 Samtidig føler jeg ikke det er noe å se fremover til når jeg ikke er bra. Se frem til jeg forhåpentligvis kan få en liten pause. Men det er ikke godt nok for meg. Jeg synes det er noe perspektivløst over dette utsagnet. Hva mener du med at det ikke er godt nok for deg? 0 Siter
Gjest Skrevet 4. november 2014 Skrevet 4. november 2014 Jeg synes det er noe perspektivløst over dette utsagnet. Hva mener du med at det ikke er godt nok for deg? Jeg føler ofte at et slikt ustabilt liv ikke er verdt å leve. Hva er vitsen liksom. Jeg er ikke sucidal altså, bare slike håpløse følelser og tanker jeg får. 0 Siter
Gjest Skrevet 4. november 2014 Skrevet 4. november 2014 Jeg tror det er fullstendig bortkastet energi å fundere på hvordan du ville hatt det i dag om du ikke hadde begynt med medisiner for noen år siden. Derimot tror jeg du i større grad enn du har gjort må gi din psykiater godt grunnlag for å bruke sin fagkunnskap til å gjøre gode vurderinger. Medisiner bør brukes når de positive virkningene klart overskrider negative bivirkninger, du trenger hjelp fra din psykiater til å vurdere hva som er optimal medisinering for deg, du bør slutte å gjøre deg opp så bastante forhåndsoppfatninger om hva som vil være bra og ikke bra når det kommer til medisiner. Tror jeg:-) Hadde jeg gitt psykiateren nicket mitt på dol, så hadde han fått mer grunnlag enn jeg noensinne vil klare å formidle til han. 0 Siter
frosken Skrevet 4. november 2014 Skrevet 4. november 2014 Hadde jeg gitt psykiateren nicket mitt på dol, så hadde han fått mer grunnlag enn jeg noensinne vil klare å formidle til han. Han gidder neppe bruke tid på dol. Men når du har time neste gang, så kan du kanskje spørre om det er mulig å få litt hyppigere timer inntil du er mer stabil igjen, og du kan kanskje høre med ham om hans synspunkter mht skriving av mail. 0 Siter
frosken Skrevet 4. november 2014 Skrevet 4. november 2014 Jeg føler ofte at et slikt ustabilt liv ikke er verdt å leve. Hva er vitsen liksom. Jeg er ikke sucidal altså, bare slike håpløse følelser og tanker jeg får. Jeg merker at jeg får lyst til å bli litt moraliserende når du sier slike ting. Jeg har sett mye alvorlig sykdom at jeg reagerer negativt på slike utsagn. 0 Siter
Gjest Skrevet 4. november 2014 Skrevet 4. november 2014 Jeg merker at jeg får lyst til å bli litt moraliserende når du sier slike ting. Jeg har sett mye alvorlig sykdom at jeg reagerer negativt på slike utsagn. Jeg svarte bare på det du spurte om. Jeg har også sett alvorlig sykdom. Jeg opplever alvorlig sykdom veldig nært, men likevel kommer slike tanker. Hadde jeg fått kreftdiagnosen så ville jeg fått panikk. Så det ligger nok tanker og følelser som vil overleve samme hvor svart jeg kan føle det. Men de kan ligge godt gjemt når jeg får slike tanker. Jeg forstår du reagerer negativt på slike utsagn. Men jeg bare svarte ærlig når du spurte om hvordan jeg opplever det. Jeg har helt sikkert ingen grunn for å ha slike tanker. Mange har det verre enn meg, men slik er det bare. 0 Siter
Gjest Skrevet 4. november 2014 Skrevet 4. november 2014 Han gidder neppe bruke tid på dol. Men når du har time neste gang, så kan du kanskje spørre om det er mulig å få litt hyppigere timer inntil du er mer stabil igjen, og du kan kanskje høre med ham om hans synspunkter mht skriving av mail. Jeg vet det. Men jeg kommer aldri til å klare å formidle det på samme måten. Jeg prøvde å få frem litt i mailen jeg sendte. Men det var jo ikke så mye. 0 Siter
Gjest Skrevet 5. november 2014 Skrevet 5. november 2014 Jeg vet det. Men jeg kommer aldri til å klare å formidle det på samme måten. Jeg prøvde å få frem litt i mailen jeg sendte. Men det var jo ikke så mye. Synd du ikke klarte å få frem så mye da.. Men håper du klarer å få frem mer etter hvert når du skal dit. Han kan ikke hjelpe deg hvis du ikke forteller han hvordan "ståa" er. 0 Siter
Gjest Skrevet 5. november 2014 Skrevet 5. november 2014 Synd du ikke klarte å få frem så mye da.. Men håper du klarer å få frem mer etter hvert når du skal dit. Han kan ikke hjelpe deg hvis du ikke forteller han hvordan "ståa" er. Jeg vet ikke lenger. Er bare trett og sliten av alt nå. 0 Siter
Gjest Skrevet 5. november 2014 Skrevet 5. november 2014 Jeg vet ikke lenger. Er bare trett og sliten av alt nå. Forståelig. Har du vurdert å kontakte fastlegen når du nå har det så ille? 0 Siter
Gjest Skrevet 5. november 2014 Skrevet 5. november 2014 Forståelig. Har du vurdert å kontakte fastlegen når du nå har det så ille? Jeg har vært der. Om jeg får det dårlig frem, om han har liten tid eller om det ikke er mer å gjøre, vet jeg ikke. Men. Fikk tatt blodprøvene som jeg skulle. 0 Siter
Gjest Skrevet 5. november 2014 Skrevet 5. november 2014 Jeg har vært der. Om jeg får det dårlig frem, om han har liten tid eller om det ikke er mer å gjøre, vet jeg ikke. Men. Fikk tatt blodprøvene som jeg skulle. Ok 0 Siter
lille_myyy Skrevet 5. november 2014 Skrevet 5. november 2014 Trist at du føler det slik Men jeg tror jo at det var en grunn til at du til å begynne med begynte med medisiner? Hvordan var du før du begynte på de, og hvor ser du for deg at du hadde vært hvis du ikke begynte? Tror det er lett å tenke at ting hadde vært så mye bedre hvis man gjorde slik eller slik, men tror ikke det er så svart/hvit. Jeg tror også du må tenke slik at du får prøve å gjøre det beste ut av situasjonen din NÅ, og ikke hvordan situasjonen din var for 10 år siden. For dessverre, kan du ikke gjøre noe med det nå. Jeg blir jo litt skremt når jeg leser slik, da jeg nettopp selv har startet med Efexor for lett angst/depresjon. For min del syns jeg medisinen funker supert, og jeg kjenner meg lettere og gladere og mindre grublende enn jeg har vært tidligere, så frem til nå har jeg kun positiv erfaring. 0 Siter
Gjest Skrevet 5. november 2014 Skrevet 5. november 2014 Ok Jeg sa straks jeg kom inn at jeg ikke var helt bra for tiden. Men først ville jeg at han skulle se på noe. Det brukte han veldig god tid på. Men etterpå når jeg prøvde å fortelle hvordan det var hadde han nok med å skrive resepter og blodprøver. Og hadde liten tid til å høre etter. Så det hadde ingen hensikt å ta det opp. Det er ikke for ingenting jeg blir frustrert når flere her på dol mener jeg må ta det opp med fastlegen når jeg har gjort endringer på medisiner. 0 Siter
Gjest Skrevet 5. november 2014 Skrevet 5. november 2014 Trist at du føler det slik Men jeg tror jo at det var en grunn til at du til å begynne med begynte med medisiner? Hvordan var du før du begynte på de, og hvor ser du for deg at du hadde vært hvis du ikke begynte? Tror det er lett å tenke at ting hadde vært så mye bedre hvis man gjorde slik eller slik, men tror ikke det er så svart/hvit. Jeg tror også du må tenke slik at du får prøve å gjøre det beste ut av situasjonen din NÅ, og ikke hvordan situasjonen din var for 10 år siden. For dessverre, kan du ikke gjøre noe med det nå. Jeg blir jo litt skremt når jeg leser slik, da jeg nettopp selv har startet med Efexor for lett angst/depresjon. For min del syns jeg medisinen funker supert, og jeg kjenner meg lettere og gladere og mindre grublende enn jeg har vært tidligere, så frem til nå har jeg kun positiv erfaring. Det var ikke meningen at andre skal bli skremt. Det var jo en grunn for at jeg begynte med medisiner. Men hovedsaklig ytre grunner. Hvorfor jeg ikke ble bra når ting roet seg vet jeg jo ikke . Jeg vet ikke hvordan jeg ville vært i dag hvis jeg aldri hadde begynt. Ting endrer seg ikke om jeg grubler på dette. Men det hadde kanskje gjort det litt bedre hvis jeg visste at jeg gjorde det rette når jeg begynte med medisiner. At det ville vært enda verre uten. Godt å høre at du har nytte av de. Ikke la det ødelegges av meg som egentlig ikke vet noe om hva som er best eller verst lenger. 0 Siter
frosken Skrevet 5. november 2014 Skrevet 5. november 2014 Jeg sa straks jeg kom inn at jeg ikke var helt bra for tiden. Men først ville jeg at han skulle se på noe. Det brukte han veldig god tid på. Men etterpå når jeg prøvde å fortelle hvordan det var hadde han nok med å skrive resepter og blodprøver. Og hadde liten tid til å høre etter. Så det hadde ingen hensikt å ta det opp. Det er ikke for ingenting jeg blir frustrert når flere her på dol mener jeg må ta det opp med fastlegen når jeg har gjort endringer på medisiner. Jeg tror at så lenge du jevnlig følges opp av psykiater så vil fastlegen forholde seg passivt så sant vedkommende ikke helt eksplisitt blir oppfordret til å gjøre noe. 0 Siter
Gjest Skrevet 5. november 2014 Skrevet 5. november 2014 Jeg tror at så lenge du jevnlig følges opp av psykiater så vil fastlegen forholde seg passivt så sant vedkommende ikke helt eksplisitt blir oppfordret til å gjøre noe. Det har alltid vært slik. Også når jeg ikke gikk til psykiater. Jeg er likevel fornøyd med fastlegen på alle andre områder. Bare ikke på det psykiske. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.