Å gråte - katarsis?

[Gjest]

Er det viktig? Kjent m så låst i det siste. Et par glass vin og jeg krampegråter . Er det en renselse ? Kanskje jeg spør tåpelig nå. Kast meg ut om jeg er plagsom el utagerende som det heter?!

[skrevet]

Hørtes godt ut. Skulle ønske jeg følte meg så levende. Heldigvis er det ikke hjelp i alkoholen, for mitt vedkommende.

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg har grått siden jeg var 8 år. Noe sånt.

Anonymous poster hash: 6e93d...fcf

[slabbedask]

 

Tror ikke jeg har grått siden jeg var 8 år. Noe sånt.

 

 

[skrevet]

BEWARE........ slabbedask har kommet over memegenerator.net

[AnonymBruker]

Er det viktig? Kjent m så låst i det siste. Et par glass vin og jeg krampegråter . Er det en renselse ? Kanskje jeg spør tåpelig nå. Kast meg ut om jeg er plagsom el utagerende som det heter?!

Å det gjør så godt for kroppen etter å ha fått grått skikkelig ut. Ofte får man ut stress og ting man burde fått rensket ut. Å gråte er kroppens måte å skylle ut vonde tanker og bearbeide følelser. Føler du deg fortsatt trist etter å ha grått, gråt enda mer. Tenk på alt det fæle, gråt og hulk. Det verste jeg vet er når folk skal trøste meg, for jeg MÅ få det ut. Ikke sånn så så slutt å gråte nå. Det vil jeg ikke, jeg vil få det ut, ellers kmmer det tilbake fordi jeg ikke fikk ut alle følelsene. Det føles så deilig ut i kroppen etterpå. 

Så kan man lage seg litt varm kakao og se en koselig film og bare kose seg og kjenne hvor avslappet man blir i kroppen etterpå... og legge seg og sove en god natts søvn, så føler man seg så mye bedre dagen etter fordi man har fått lettet kroppen for disse tunge tankene.

Vin kan ha denne evnen at kroppen vil gi uttrykk for disse følelsene.

 

I går begynte jeg å hylgrine pga en video jeg så på nettet om en jente som mistet moren sin.

Tankene gikk nok tilbake til da jeg mistet faren min og tanken på at jeg har en del symptomer jeg burde sjekket hos lege og stakkars barna mine om jeg skulle forsvinne.......... 

men det gjorde utrolig godt å få ut disse følelsene.

Anonymous poster hash: 4d1b6...d62

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kjenner ingen undersøkelser som viser at det verken er bra eller det motsatte å gråte. Her må en overlate dette til hver enkelts subjektive erfaring.

[DoleMari]

 

Å det gjør så godt for kroppen etter å ha fått grått skikkelig ut. Ofte får man ut stress og ting man burde fått rensket ut. Å gråte er kroppens måte å skylle ut vonde tanker og bearbeide følelser. Føler du deg fortsatt trist etter å ha grått, gråt enda mer. Tenk på alt det fæle, gråt og hulk. Det verste jeg vet er når folk skal trøste meg, for jeg MÅ få det ut. Ikke sånn så så slutt å gråte nå. Det vil jeg ikke, jeg vil få det ut, ellers kmmer det tilbake fordi jeg ikke fikk ut alle følelsene. Det føles så deilig ut i kroppen etterpå. 

Så kan man lage seg litt varm kakao og se en koselig film og bare kose seg og kjenne hvor avslappet man blir i kroppen etterpå... og legge seg og sove en god natts søvn, så føler man seg så mye bedre dagen etter fordi man har fått lettet kroppen for disse tunge tankene.

Vin kan ha denne evnen at kroppen vil gi uttrykk for disse følelsene.

 

I går begynte jeg å hylgrine pga en video jeg så på nettet om en jente som mistet moren sin.

Tankene gikk nok tilbake til da jeg mistet faren min og tanken på at jeg har en del symptomer jeg burde sjekket hos lege og stakkars barna mine om jeg skulle forsvinne.......... 

men det gjorde utrolig godt å få ut disse følelsene.

Anonymous poster hash: 4d1b6...d62

 

Enig med deg:) Får ut mye gruff da. Eller blir det et trykk innvendig på meg iallfall. Men ikke så ofte jeg gråter. Har lett for å gråte når jeg ser en trist film, men jeg synes det er så flaut, så jeg gjør alt for å la være:)

[Gondor]

Jeg gråter nesten aldri men kan fort få tårer i øynene. Det hjelper på forunderligvis det også.
 
Sist gang jeg gråt var for flere år siden. Jeg satt ved kjøkkenbordet og krampegråt. Barna ble bekymret og ringte sin far. Han ringte meg og kjeftet meg huden full, så jeg tørket tårene i en fart og gikk med gråten inni meg resten av den dagen.

[Gjest]

Jeg gråter nesten aldri men kan fort få tårer i øynene. Det hjelper på forunderligvis det også.

Sist gang jeg gråt var for flere år siden. Jeg satt ved kjøkkenbordet og krampegråt. Barna ble bekymret og ringte sin far. Han ringte meg og kjeftet meg huden full, så jeg tørket tårene i en fart og gikk med gråten inni meg resten av den dagen.

kunne det hjulpet barna dine og sagt du var veldig lei deg, latt dem trøste på sitt vis. Da er det ikke sikkert de hadde blitt så redd at de hadde ringt pappa...? Alle er jo lei seg i blant. Trist du fikk kjeft når du gråt , vil du helst være alene når du gråter ?

[frosken]

Jeg gråter nesten aldri men kan fort få tårer i øynene. Det hjelper på forunderligvis det også.

 

Sist gang jeg gråt var for flere år siden. Jeg satt ved kjøkkenbordet og krampegråt. Barna ble bekymret og ringte sin far. Han ringte meg og kjeftet meg huden full, så jeg tørket tårene i en fart og gikk med gråten inni meg resten av den dagen.

 

Bra at barna ringte sin far. Jeg synes man skal skjerme sine barn for såpass sterk fortvilelse dersom barna ikke vet at noe spesifikt nettopp har skjedd som har utløst en sorg. At foreldre gråter f.eks. når noen dør tror jeg barn håndterer greit, men at de krampegråter uten at barna aner hvorfor vil ofte være skremmende.

[Gjest]

Å si noe om hvorfor tenker jeg er viktig, men ikke slik at barna får skyldfølelse . Utrolig vanskelig å være mamma når du har nok med deg selv.

[DoleMari]

Jeg beundrer de som klarer å være mamma når dem har det tøft selv! Får man et ekstra gir?? jeg bare lurer, har ikke barn selv.

[frosken]

Å si noe om hvorfor tenker jeg er viktig, men ikke slik at barna får skyldfølelse . Utrolig vanskelig å være mamma når du har nok med deg selv.

 

Det vanskelig både for foreldre og barn nå en i familien har det såpass vanskelig som du har det. Derfor er det viktig å være bevisst på hva som kan være til hjelp for barna slik at de ikke blir skadelidende som følge av dine vansker.

 

Jeg har ikke selv sett så nøye på det som er laget av materiell beregnet på barn med psykisk syke foreldre, men kanskje du og dine barn skal se litt nærmere på disse nettsidene:

https://www.morild.org/

[Gjest]

Jeg beundrer de som klarer å være mamma når dem har det tøft selv! Får man et ekstra gir?? jeg bare lurer, har ikke barn selv.

som mamma tror jeg du har et ekstra gir - ingen ønsker at ting skal gå utover barna. Men tror jo likevel de blir skadelidende gj å miste noe de kunne hatt.. (

[Gjest]

Det vanskelig både for foreldre og barn nå en i familien har det såpass vanskelig som du har det. Derfor er det viktig å være bevisst på hva som kan være til hjelp for barna slik at de ikke blir skadelidende som følge av dine vansker.

Jeg har ikke selv sett så nøye på det som er laget av materiell beregnet på barn med psykisk syke foreldre, men kanskje du og dine barn skal se litt nærmere på disse nettsidene:

https://www.morild.org/

men vil helst de skal slippe å se på meg som syk. Det er viktig for meg- men møter jo seg selv i døra i blant- får forklaringsproblem. Har jo irrasjonelle tanker trolig

[DoleMari]

men vil helst de skal slippe å se på meg som syk. Det er viktig for meg- men møter jo seg selv i døra i blant- får forklaringsproblem. Har jo irrasjonelle tanker trolig

Jeg ville tatt en titt på linken Frosken sendte deg. Veldig interessant å lese både spørsmålene og svarene fagpersonene gir.

[frosken]

men vil helst de skal slippe å se på meg som syk. Det er viktig for meg- men møter jo seg selv i døra i blant- får forklaringsproblem. Har jo irrasjonelle tanker trolig

 

Hvordan tenker du at dine barn skal forstå at du trekker deg tilbake fra familiens liv store deler av tiden? Du legger deg på soverommet når resten av familien samles foran tv lørdagskveld og du blir hjemme når resten av familien drar på ferie. Hvordan tror du de forstår dette i dag?

[DoleMari]

Jeg kan tenke meg det hadde letta stort fra deres skuldre om du bare satte deg ned og forklarte dem. På hviken måte kan du få tips om på linken som er sendt deg eller av Frosken.

 

Jeg husker selv da moren min ble kreftsyk og jeg måtte spørre selv hva det var, for jeg skjønte det var noe, men de ville ikke prate om det. Det er mye vondere å ikke vite enn å ha en åpen dialog med barna sine.

[Gjest]

Hvordan tenker du at dine barn skal forstå at du trekker deg tilbake fra familiens liv store deler av tiden? Du legger deg på soverommet når resten av familien samles foran tv lørdagskveld og du blir hjemme når resten av familien drar på ferie. Hvordan tror du de forstår dette i dag?

jeg har forklart noe i håp om forståelse. Om jeg ikke klarer å være mamma mer er det end over.