I saksa

[Gjest]

Føler meg i saksa. Besøk hele neste helg. De tror jeg er i jobb og at vi har det ganske bra. Min mann ikke klart å fortelle hvor fortapt jeg er og jeg vet ikke om jeg ønsker st de skal vite Vi egentlig bedt til dem ( og jeg hadde tenkt å droppe det for min del)men nå ville de plutselig til oss i stedet. Gode mennesker . Men redd for å vise meg slik jeg har det. Redd for å ikke ha noe å gi eller kjenne meg så engstelig at andre blir det ( barn som kommer). Redd for å miste kontrollen, knekke sammen foran folk.. Tenker jeg ikke kan ødelegge for resten av familien, kunne derfor ikke avlyse når de ville ha denne varianten. Men nå tenker jeg på hvordan jeg skal klare det, må kanskje rømme min vei ganske mye. Trene og oppholde meg på soverommet.Kjenner jeg har lite å bidra med sosialt og praktisk .. Orker ikke .. Vet det er dårlig Men så flau av meg selv at jeg helst vil synke i jorda.

[frosken]

Kan du ringe dem på forhånd slik at de vet at du sliter når de kommer? Si at du vil at de skal vite at om du trekker deg litt tilbake mens de er hos dere, så har det sammenheng med din generelt dårlige form for tiden og ikke deres besøk.

[Gondor]

Prøv så godt du kan å dirigere tankene dine inn på et annet spor. Det blir i hvert fall ikke noe bedre av at du tenker disse tankene en hel uke. Kanskje du skal se for deg at du er i god form, sterk, vennlig og en god vertinne. Hvis de stiller deg spørsmål om jobbsituasjonen din kan du bare si at du er mellom jobber og så skifte samtaleemne.

 

En god løsning hvis du blir helt utafor er å unnskylde deg, si at du har hodepine og gå å legge deg en halvtime. Det har jeg gjort endel ganger, selv når jeg har vært på besøk hos noen. Et sjakktrekk kan være å engasjere deg i barna. De er ærlige og direkte og det er ofte lettere å forholde seg til dem enn de voksne.

 

Lykke til!

[Gondor]

Kan du ringe dem på forhånd slik at de vet at du sliter når de kommer? Si at du vil at de skal vite at om du trekker deg litt tilbake mens de er hos dere, så har det sammenheng med din generelt dårlige form for tiden og ikke deres besøk.

 

Dette er kanskje en bedre og mer egenvennlig plan.

[Gjest]

Kan du ringe dem på forhånd slik at de vet at du sliter når de kommer? Si at du vil at de skal vite at om du trekker deg litt tilbake mens de er hos dere, så har det sammenheng med din generelt dårlige form for tiden og ikke deres besøk.

jeg har sagt dette til noen andre i slekten. Tror du de vet det da? Verst av alt er at de tror ting et bedre nå. Viktig at de ikke tror det er dem, ja.Tror du de vil hit for å tvinge meg med? Spurte om det var ok , mannen min sa ok . Spurte meg på direkten mens de hørte på. Hva kunne jeg si? Barna hørte også på. Avlyst før fordi jeg var sliten:(

Jeg er ikke opptatt av å få medfølelse el noe, jeg vil synes det er så ydmykende og jeg orker ikke føle meg svak. Fastlegen sier folk ser det likevel, en grusom tanke som setter meg ut. Skummelt å blande seg med folk, svært flinke folk som psyker meg ut uten at de vil det selv.

[Gjest]

Prøv så godt du kan å dirigere tankene dine inn på et annet spor. Det blir i hvert fall ikke noe bedre av at du tenker disse tankene en hel uke. Kanskje du skal se for deg at du er i god form, sterk, vennlig og en god vertinne. Hvis de stiller deg spørsmål om jobbsituasjonen din kan du bare si at du er mellom jobber og så skifte samtaleemne.

En god løsning hvis du blir helt utafor er å unnskylde deg, si at du har hodepine og gå å legge deg en halvtime. Det har jeg gjort endel ganger, selv når jeg har vært på besøk hos noen. Et sjakktrekk kan være å engasjere deg i barna. De er ærlige og direkte og det er ofte lettere å forholde seg til dem enn de voksne.

Lykke til!

dette har funket før.. Men nå vet jeg ikke om jeg klarer dette en gang.. ( tenker tanken på å skygge unna er sterk , får dårlig samvittighet

[frosken]

jeg har sagt dette til noen andre i slekten. Tror du de vet det da? Verst av alt er at de tror ting et bedre nå. Viktig at de ikke tror det er dem, ja.Tror du de vil hit for å tvinge meg med? Spurte om det var ok , mannen min sa ok . Spurte meg på direkten mens de hørte på. Hva kunne jeg si? Barna hørte også på. Avlyst før fordi jeg var sliten:(

Jeg er ikke opptatt av å få medfølelse el noe, jeg vil synes det er så ydmykende og jeg orker ikke føle meg svak. Fastlegen sier folk ser det likevel, en grusom tanke som setter meg ut. Skummelt å blande seg med folk, svært flinke folk som psyker meg ut uten at de vil det selv.

 

Jeg tror ikke det helt nytter å gjette seg frem til om de vet eller ikke vet at du fortsatt sliter; det beste er å informere dem slik at du slipper å lure.

 

Du spør om det kan være at de vil til dere for å "tvinge deg med". Jeg tror ikke noen ønsker å tvinge deg, slik jeg forstår begrepet "tvinge", men det kan godt hende at de aktivt forsøker å inkludere deg. At de tenker det ikke er bra for deg å trekke deg unna i sosiale sammenhenger, og at de forsøker å gi deg en god opplevelse gjennom en felles helg.

 

Du har jo god tid til å forberede helgen praktisk, så jeg synes du etter å ha informert dem om at du strever mye, skal gå i gang med positive forberedelser til en helg med mer aktivitet enn ellers. Det er bra at familien din har mennesker rundt seg som gjerne vil være sammen med dere.

[Gondor]

dette har funket før.. Men nå vet jeg ikke om jeg klarer dette en gang.. ( tenker tanken på å skygge unna er sterk , få fr dårlig samvittighet

 

Det krever at man er litt oppegående ja. Lett å si at det bare er å gjøre ditt eller datt så ordner alt seg. Kanksje du kan prøve deg på en gå-sakte aksjon? Jeg mener å ta det helt med ro mens de er der?. På den andre siden beskriver du så mange elementer at du kanskje skal avlyse hele greia? Si at du er syk. Man trenger ikke bestandig å utfordre seg selv. Jeg har en venninne som stadig vekk sier at hun føler seg dårlig og ikke klarer besøk fra noen. Det respekterer jeg selvfølgelig, sikkert fordi jeg kan være i samme situasjon selv. Når vi er sammen har vi det alltid fint. Men det er kanskje vanskelig å avlyse?

[frosken]

Det krever at man er litt oppegående ja. Lett å si at det bare er å gjøre ditt eller datt så ordner alt seg. Kanksje du kan prøve deg på en gå-sakte aksjon? Jeg mener å ta det helt med ro mens de er der?. På den andre siden beskriver du så mange elementer at du kanskje skal avlyse hele greia? Si at du er syk. Man trenger ikke bestandig å utfordre seg selv. Jeg har en venninne som stadig vekk sier at hun føler seg dårlig og ikke klarer besøk fra noen. Det respekterer jeg selvfølgelig, sikkert fordi jeg kan være i samme situasjon selv. Når vi er sammen har vi det alltid fint. Men det er kanskje vanskelig å avlyse?

Når man lever i en familie, så bør det vel være mer enn egne behov som evt. styrer en slik beslutning?

[Gjest]

Ja. Og jeg vil ikke være en slik mamma som nekter barna mine ting Pga av egne ting. Min mor gjorde det . Men så mye lettere å la være å delta selv, sende dem avgårde. Vite de slapper av og har det veldig bra. Jeg vet jeg vil være anspent og utilpass , men må prøve å henge m sånn ganske passivt.. redd det vil påvirke folk ...vanskelig å være usynlig m egne barn til stede, de forventer at jeg er der .. Og om kvelden når vi voksne skal hygge oSs vil være redd for å avsløre meg selv som et sant vrak.

[Gjest]

Når man lever i en familie, så bør det vel være mer enn egne behov som evt. styrer en slik beslutning?

orker ikke si jeg sliter, redd de skal bli opptatt av det

[frosken]

orker ikke si jeg sliter, redd de skal bli opptatt av det

De blir sannsynligvis mindre opptatt av det om du sier litt om det på forhånd. Dersom man har en ramme til å forstå det som foregår innenfor, blir man gjerne mindre opphengt i det enn om man hele tiden skal prøve å tilpasse seg og forstå ting som virker litt uventet/upassende/merkelig.

 

Hvis de vet at du alltid trekker deg noe tilbake i løpet av kvelden, så vet de også at dette ikke er noe de forårsaker. Når de ikke vet det, vil de kanskje litt heseblesende forsøke å være på måter som ikke skal få deg til å trekke deg tilbake.

[Gjest]

Huff. Jeg vil ikke være til bry:(( de vet jeg har vært litt sykmeldt og slikt .. Men tror jeg er i jobb - orket bare ikke snakke om dette . Da gråter jeg. Får be mannen si jeg fortsatt er sykemeldt - ferdig m det:((

[XbellaX]

Du er ihvertfall langt mindre til bry dersom du bare sier det slik det er. Hvorfor må din mann ringe for deg, jeg synes du kan gjøre det selv. 

[Gjest]

Du er ihvertfall langt mindre til bry dersom du bare sier det slik det er. Hvorfor må din mann ringe for deg, jeg synes du kan gjøre det selv.

huff- tror du jeg tørr det tar du feil! Men om jeg er til bry bør jeg jo heller la være . Sendte tekstmelding i sommer og beklaget da jeg ikke ble m på ferie:(( føler meg utstilt når jeg er m sndre nåogog det er en vond følelse!

[XbellaX]

huff- tror du jeg tørr det tar du feil! Men om jeg er til bry bør jeg jo heller la være . Sendte tekstmelding i sommer og beklaget da jeg ikke ble m på ferie:(( føler meg utstilt når jeg er m sndre nåogog det er en vond følelse!

 

Hvorfor skulle du ikke kunne våge det? Hva er det verste som kan skje? Vi kjenner alle til sykemeldinger, du er ikke et unikt tilfelle på noen måte. 

[Gondor]

Når man lever i en familie, så bør det vel være mer enn egne behov som evt. styrer en slik beslutning?

 

Visste ikke at det dreide seg om familie. Har vel ikke lest hovedinnlegget godt nok.

[Gjest]

Hvorfor skulle du ikke kunne våge det? Hva er det verste som kan skje? Vi kjenner alle til sykemeldinger, du er ikke et unikt tilfelle på noen måte.

det er ydmykende . Vet jeg ikke er unik , men det er jeg som er freaket i familien- som mislykkes og er redd for folk

[XbellaX]

det er ydmykende . Vet jeg ikke er unik , men det er jeg som er freaket i familien- som mislykkes og er redd for folk

 

Det jeg ikke klarer å begripe er hvorfor du selv velger å tviholde på disse tankene. Hva din familie mener om mangt og mye er deres sak, du står helt fritt til å velge noe annet. 

 

At du er litt lyssky nå som du strever skjønner jeg godt, men du kan prøve å rette deg litt opp i ryggen. Ønsker du å unngå sammenkomsten melder du avbud selv, det er ikke din manns oppgave å trikse deg ut av slikt.

[Gjest]

Det jeg ikke klarer å begripe er hvorfor du selv velger å tviholde på disse tankene. Hva din familie mener om mangt og mye er deres sak, du står helt fritt til å velge noe annet.

At du er litt lyssky nå som du strever skjønner jeg godt, men du kan prøve å rette deg litt opp i ryggen. Ønsker du å unngå sammenkomsten melder du avbud selv, det er ikke din manns oppgave å trikse deg ut av slikt.

vanskelig synes jeg- vil leve normalt men synes det er så ubehagelig og kjenner m uforutsigbar . Min mann vil jeg bare skal ta meg sammen , hyggelige folk sier han. Orker ikke syte , det er jeg ferdig med - men føler meg kuppet