I saksa

[XbellaX]

vanskelig synes jeg- vil leve normalt men synes det er så ubehagelig og kjenner m uforutsigbar . Min mann vil jeg bare skal ta meg sammen , hyggelige folk sier han. Orker ikke syte , det er jeg ferdig med - men føler meg kuppet

 

Klart det er ubehagelig, det meste er ubehagelig når man strever såpass som du gjør for tiden. Å bare "ta seg sammen" er ikke så enkelt det heller men på samme tid kommer du ikke så langt om du skal unngå alt som er ubehagelig. Om du går eller ikke går blir opp til deg, jeg er langt mer intr. i at du bruker de kreftene du har på å være med dine barn når du klarer. Men jeg synes ikke din mann skal drive å rydde opp i dine ubehageligheter. Det er ikke andres fordommer du møter når du er ærlig, det er i hovedsakelig dine egne og din "arv". 

[Gjest]

Klart det er ubehagelig, det meste er ubehagelig når man strever såpass som du gjør for tiden. Å bare "ta seg sammen" er ikke så enkelt det heller men på samme tid kommer du ikke så langt om du skal unngå alt som er ubehagelig. Om du går eller ikke går blir opp til deg, jeg er langt mer intr. i at du bruker de kreftene du har på å være med dine barn når du klarer. Men jeg synes ikke din mann skal drive å rydde opp i dine ubehageligheter. Det er ikke andres fordommer du møter når du er ærlig, det er i hovedsakelig dine egne og din "arv".

redd jeg er litt arvelig belastet faktisk. Min mor aldr erkjent sin angst dog.Nei , mannen sier aldri noe om meg og mitt , min sak og tror han er grusomt flau av meg. Men får konsentrere meg om at andre koser seg, vil ikke være ego. Jeg fordufter om jeg ikke klarer.. Bør ikke drikke alkohol.