AnonymBruker Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Hvordan takle det? Jeg hadde lovet meg selv at jeg aldri skulle gjøre noe slikt igjen, bestemt meg og til og med skrevet det ned. I går var en veldig vond dag, og jeg brøt mitt forbud. Jeg er lei meg, skulle aldri ha gjort det, fryktelig dårlig håndtering fra min side. Jeg vet ikke hvordan jeg nå skal holde meg når det kommer vanskelige situasjoner, løftet var på en litt rar måte et godt argument hver gang jeg følte trangen. Anonymous poster hash: b8277...0ef 0 Siter
frosken Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Hvordan takle det? Ved å ikke gjenta handlingen. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Ja, hvem skal en stole på da, når en ikke en gang kan stole på seg selv? Følg froskens råd. 0 Siter
Gjest Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Det kunne vært meg som skrev dette. Det er bare to ting å gjøre: enten gjøre som frosken sier, eller gi opp. Enkelte ting må man innse at man ikke klarer. Da må man prøve å forsone seg med det for å klare å leve med seg selv. Men jeg håper at du klarer det og at du prøver så godt du kan. Kanskje er du sterker enn meg, og da tror jeg du klarer det. Lykke til. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Gi opp er ikke et reelt alternativ i dette tilfellet. Jeg skal prøve så godt jeg kan, selv om jeg er veldig skuffet over meg selv og er svært skamfull. Jeg tror også du hww er sterkere enn du tror, og klarer komme deg gjennom det som er vanskelig. Men det gjør vondt å ikke klare det man har lovet seg selv. Anonymous poster hash: b8277...0ef 0 Siter
*Edvarda* Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Jeg har også lovet meg selv noe. Før gikk verden i knas hvis jeg brøt løftet. Takler det nå ved å fokusere på alle de gangene jeg har greid å holde løftet. Tilgir meg selv for å trå feil en og annen gang. Dette har hjulpet meg, det går lengre og lengre tid mellom hver gang løftet brytes. Den som gir opp får det iallfall ikke til! 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Jeg har også lovet meg selv noe. Før gikk verden i knas hvis jeg brøt løftet. Takler det nå ved å fokusere på alle de gangene jeg har greid å holde løftet. Tilgir meg selv for å trå feil en og annen gang. Dette har hjulpet meg, det går lengre og lengre tid mellom hver gang løftet brytes. Den som gir opp får det iallfall ikke til! Nei, jeg vet vel egentlig at det ikke hjelper å gi opp, men det er greit å bli minnet på i blant når ting kjennes ille. Det er veldig sjeldent jeg virkelig lover meg selv noe, men dette er svært viktig for meg, og derfor er det vondt nå når jeg brøt det. Skal forsøke å fokusere litt annerledes, takk for råd Edvarda. Anonymous poster hash: b8277...0ef 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Jeg har også lovet meg selv noe. Før gikk verden i knas hvis jeg brøt løftet. Takler det nå ved å fokusere på alle de gangene jeg har greid å holde løftet. Tilgir meg selv for å trå feil en og annen gang. Dette har hjulpet meg, det går lengre og lengre tid mellom hver gang løftet brytes. Den som gir opp får det iallfall ikke til! Dette hjalp meg faktisk, jeg hadde glemt det der med å trå feil! Jeg har gjort to lovbrudd/kriminelle aktiviteter, da jeg tilstod til min mann for noen dager, lo han og sa de ikke var kriminelle, så de er kanskje bare regel/lovbrudd, jeg vet ikke, Jeg mener likevel de er kriminelle, det er tale om brudd på veitrafikkloven, så jeg hadde tenkt til å ringe politiet, for jeg klarer ikke sove med erkjennelsen, når det sent gikk opp for meg:-( også er jeg kjemperedd for fengsel! Jeg er redd for fengsel og jeg vet ikke hvor jeg skal ringe i politiet? Det siste er et tillitsbrudd som er mer farlig, konsekvensene, ikke for meg, men for andre mennesker hvis jeg røper aktiviteten kan bli stor, og det plager meg hver eneste natt:-( Hver natt er blitt preget av uro og engstelse. Jeg skulle aldri rotet meg bort i så mange mennesker:-( Anonymous poster hash: d87cb...b45 0 Siter
*Edvarda* Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Dette hjalp meg faktisk, jeg hadde glemt det der med å trå feil! Jeg har gjort to lovbrudd/kriminelle aktiviteter, da jeg tilstod til min mann for noen dager, lo han og sa de ikke var kriminelle, så de er kanskje bare regel/lovbrudd, jeg vet ikke, Jeg mener likevel de er kriminelle, det er tale om brudd på veitrafikkloven, så jeg hadde tenkt til å ringe politiet, for jeg klarer ikke sove med erkjennelsen, når det sent gikk opp for meg:-( også er jeg kjemperedd for fengsel!Jeg er redd for fengsel og jeg vet ikke hvor jeg skal ringe i politiet? Det siste er et tillitsbrudd som er mer farlig, konsekvensene, ikke for meg, men for andre mennesker hvis jeg røper aktiviteten kan bli stor, og det plager meg hver eneste natt:-(Hver natt er blitt preget av uro og engstelse. Jeg skulle aldri rotet meg bort i så mange mennesker:-( Anonymous poster hash: d87cb...b45 Hvis mannen din lo av lovbruddene kommer sikkert politiet til å gjøre det samme Selv bryter jeg veitrafikkloven jevnlig. 0 Siter
frosken Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Dette hjalp meg faktisk, jeg hadde glemt det der med å trå feil! Jeg har gjort to lovbrudd/kriminelle aktiviteter, da jeg tilstod til min mann for noen dager, lo han og sa de ikke var kriminelle, så de er kanskje bare regel/lovbrudd, jeg vet ikke, Jeg mener likevel de er kriminelle, det er tale om brudd på veitrafikkloven, så jeg hadde tenkt til å ringe politiet, for jeg klarer ikke sove med erkjennelsen, når det sent gikk opp for meg:-( også er jeg kjemperedd for fengsel! Jeg er redd for fengsel og jeg vet ikke hvor jeg skal ringe i politiet? Det siste er et tillitsbrudd som er mer farlig, konsekvensene, ikke for meg, men for andre mennesker hvis jeg røper aktiviteten kan bli stor, og det plager meg hver eneste natt:-( Hver natt er blitt preget av uro og engstelse. Jeg skulle aldri rotet meg bort i så mange mennesker:-( Anonymous poster hash: d87cb...b45 Du kan ikke bli kvitt din dårlige samvittighet ved å ringe politiet; politiet er ikke interessert i å høre bekjennelser av denne typen. Du kan ta ansvar for det du gjorde ved å sørge for aldri å gjenta det. Når det gjelder den andre saken, så mener jeg du tar ansvar ved å fortelle det til den du bør fortelle det til. Jeg tror ikke det vil få den typen konsekvenser du frykter, men jeg synes uansett du trenger å rydde opp i det som skjedde ved å si fra. Du er ikke feilfri, og det er stort sett ingen av oss andre heller. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.