Noen kan ikke leve uten antidepressiva?

[jegogmeg]

Har gått på antidepressiva (prozac) i 4 år og har nå slutta for 1 måned siden. Før når jeg gikk på medisinen var jeg nesten aldri deprimert noe særlig, mens nå når jeg har sluttet så er jeg deprimert hele tiden og jeg begynner gråte av alt mulig.

 

Fins det rett og slett folk som ikke kan leve tilfredstillende uten antidepressiva?

Altså at man kan ha for lite serotonin? (jeg har også hatt ocd siden 6årsalder..)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det finnes, og de er langt flere enn mange tror.

 

Med din sykehistorie, med ocd siden du var 6 år, er det åpenbart at du trenger livslang behandling.

[AnonymBruker]

Ja, det finnes, og de er langt flere enn mange tror.

 

Med din sykehistorie, med ocd siden du var 6 år, er det åpenbart at du trenger livslang behandling.

Uff så negativ du var..

Anonymous poster hash: 43672...b0d

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Uff så negativ du var..

Anonymous poster hash: 43672...b0d

Noen ganger er fakta rett og slett trist.

[FGT]

 

Har gått på antidepressiva (prozac) i 4 år og har nå slutta for 1 måned siden. Før når jeg gikk på medisinen var jeg nesten aldri deprimert noe særlig, mens nå når jeg har sluttet så er jeg deprimert hele tiden og jeg begynner gråte av alt mulig.

 

Fins det rett og slett folk som ikke kan leve tilfredstillende uten antidepressiva?

Altså at man kan ha for lite serotonin? (jeg har også hatt ocd siden 6årsalder..)

 

Du kan nok leve uten, men om det er verd å leve uten når du har det slik du beskriver ? Selv syns jeg at det kan være vanskelig å se helt klart om jeg trenger jevnlig AD, og hvor mye jeg trenger, men når jeg i perioder har sluttet, så har dette hentet meg inn igjen med mer tungsinn, mageproblemer og slike ting, selv om jeg bare tar en såkalt vedlike-dose.

[jegogmeg]

Du kan nok leve uten, men om det er verd å leve uten når du har det slik du beskriver ? Selv syns jeg at det kan være vanskelig å se helt klart om jeg trenger jevnlig AD, og hvor mye jeg trenger, men når jeg i perioder har sluttet, så har dette hentet meg inn igjen med mer tungsinn, mageproblemer og slike ting, selv om jeg bare tar en såkalt vedlike-dose.

Jeg hadde ikke lyst til å bruke de lenger fordi jeg er redd for å få leverskade, blodpropp, kreft og sånne ting som følge av prozacen. Jeg har tatt det opp med legen men, ingen av legene jeg har snakket med har visst noe om det var skadelig eller ikke?

[Kalevaala]

Jeg hadde ikke lyst til å bruke de lenger fordi jeg er redd for å få leverskade, blodpropp, kreft og sånne ting som følge av prozacen. Jeg har tatt det opp med legen men, ingen av legene jeg har snakket med har visst noe om det var skadelig eller ikke?

 

Kan jeg spørre hvor du har lest om slike bivirkninger av antidepressiva?

 

Jeg bruker slike selv (Cipralex), og håper at jeg kan fortsette lenge lenge.  Jeg har lest en del om medisinene, men har ikke hørt om disse bivirkningene.

[slabbedask]

Jeg syntes det er skummelt at når man først har begynt er det umulig å slutte igjen.

[missmas]

Jeg begynte på fontex og sluttet uten problem

[ISW]

Jeg ville jo nesten sagt at det er flott at det finnes medisiner som gjør deg bedre, og ikke reflektert så mye over at man må bruke medisinene i lang tid.

 

Dette gjelder jo et utall andre tilstander også. Være seg hjertesykdommer, allergier, astma, diabetes, kroniske smerter, jeg kunne nevnt en hel masse. Felles for de alle er at de krever meget langvarig behandling, for de fleste livslang behandling.

 

Så hvorfor er dette så annerledes når det gjelder medisiner i psykiatrien?

 

For mange er det ubehagelig å vite at forskjellen på lykke og mangel på sådan ligger i en pille. Jeg tenker slik at det som skjer i hjernen også er "fysikk" på linje med resten av kroppen. Og har man en sykdom der som gjør at man trenger medisin, ja da er det dessverre slik. Men at det heldigvis finnes virksom behandling.

[brillefint]

Jeg vil tro det stemmer at noen bør gå på antidepressiva hele livet. Det er også mange som må gå på blodtrykksmedisiner, medisiner mot diabeter etc. Noen har rett og slett sykdommer som krever livslang medisinering. De fleste medisiner har bivirkninger, men her må man vel veie bivirrkningene opp mot symptomene man har uten medisiner.