Savner meg

[frosken]

Da det blir jo kjedelig når man mister noe.

Jeg tenker at du trenger å fylle livet ditt med litt mer aktivitet. Barna dine er blitt store og trenger svært lite hjelp, så du har ikke lenger noe å holde på med på dagtid hjemme. Synes du skal snakke med psykologen om dette og at dere begynner å se etter muligheter for aktivitet på dagtid for deg noen dager i uken.

[stjernestøv]

Men hvem var det positivt for stjernestøv? Det resulterte i lite søvn, ingen aktivitet, mareritt nesten hver natt, du gikk med lommelykt for å sjekke om familien din levde. Husker du episoden da du satt i passasjersetet og følte du ble påkjørt? Du sier det var endel positivt med det, du kunne fordype deg i det åndelige mens nå sitter du bare her. I mitt hodet satt du "bare der" og ble syk. Du ble dårligere og dårligere for hver dag som gikk.  Jeg forstår at åndeligheten var en stor del av deg og at det må kjennes sårt å ha mistet den, det blir jo nesten som å kjenne på sorg etter å ha mistet en barndomsvenn. Jeg håper din behandler hjelper deg med å kjenne på ensomhet og tomhet. Med tid og stunder klarer du kanskje å utvikle andre/ sunnere sider av deg selv, jeg tror egentlig de er der allerede men at det er opp til deg å oppdage dem, ikke alt på en gang, men litt etter litt.

Mye som stemmer her ja. Vil ikke være som i sommer.

[XbellaX]

Mye som stemmer her ja. Vil ikke være som i sommer.

 

Bra :-) Sjekk ut tilbudene som finnes der du bor, jeg erindrer noe om dagsenter som ikke var helt optimalt men finnes det noe annet lignende? Du kan få en liste av din kommune vedr tilbud, bare ring dem eller send en epost

 

Hvordan går det med huset forresten? Det lettet ikke? Huff så grusomt det der var.

[stjernestøv]

Jeg tenker at du trenger å fylle livet ditt med litt mer aktivitet. Barna dine er blitt store og trenger svært lite hjelp, så du har ikke lenger noe å holde på med på dagtid hjemme. Synes du skal snakke med psykologen om dette og at dere begynner å se etter muligheter for aktivitet på dagtid for deg noen dager i uken.

Hun mente jo jeg burde gå på dagsenteret. Tror ikke det finnes tilbud for slike som meg, jeg har nesten ikke vært i arbeidslivet heller. Men skulle ønske det fantes noe.

[stjernestøv]

Bra :-) Sjekk ut tilbudene som finnes der du bor, jeg erindrer noe om dagsenter som ikke var helt optimalt men finnes det noe annet lignende? Du kan få en liste av din kommune vedr tilbud, bare ring dem eller send en epost

 

Hvordan går det med huset forresten? Det lettet ikke? Huff så grusomt det der var.

Det finnes ikke så mye tilbud her, liten plass.

 

Huset står, men jeg var skikkelig nervevrak og er redd hver gang det regner. Kommunen jobber med ødeleggelsene. Får håpe dette aldri mere skjer.

[XbellaX]

Det finnes ikke så mye tilbud her, liten plass.

 

Huset står, men jeg var skikkelig nervevrak og er redd hver gang det regner. Kommunen jobber med ødeleggelsene. Får håpe dette aldri mere skjer.

 

Huff så grusomt, alle i den situasjonen hadde vært nervevrak, virkelig. 

 

Om det ikke er mange tilbud så benytt deg av de få som er, dagsenteret, hva med å bake/lage mat der feks? Snakke med lederen og din behandler om hvilke aktiviteter som kan iverksettes, feks.

[stjernestøv]

Huff så grusomt, alle i den situasjonen hadde vært nervevrak, virkelig. 

 

Om det ikke er mange tilbud så benytt deg av de få som er, dagsenteret, hva med å bake/lage mat der feks? Snakke med lederen og din behandler om hvilke aktiviteter som kan iverksettes, feks.

Ja det var helt grusomt, tror nok mange i gata og nedover langs elva slet da. Deler av foreldrene mine sin tomt er blitt spist opp, ingenting blir som før mer. Når jeg var liten fisket vi og lekte vi langs elva.

 

Kan jo bare gå på dagsenteret også da, men tenker da kan jeg like godt sitte hjemme. Men kan jo treffe på noen da, men tviler på at de ansatte gidder å bake med oss.

[Madelenemie]

Ja det var helt grusomt, tror nok mange i gata og nedover langs elva slet da. Deler av foreldrene mine sin tomt er blitt spist opp, ingenting blir som før mer. Når jeg var liten fisket vi og lekte vi langs elva.

 

Kan jo bare gå på dagsenteret også da, men tenker da kan jeg like godt sitte hjemme. Men kan jo treffe på noen da, men tviler på at de ansatte gidder å bake med oss.

Hei!

Trodde det var det dagsentere var for?

Har aldri vært på noe sånt, liker ikke håndarbeide og sosial terror.

Det jeg vil gjøre av enkeltvedtak gjør jeg, det er når det kompliserers med sosiale aktiviteter jeg ikke greier det!

[slabbedask]

Hei!

Trodde det var det dagsentere var for?

 

Tror de ansatte er mer opptatt av å skravle med hverandre.

[Dorthe]

Tror de ansatte er mer opptatt av å skravle med hverandre.

Er ikke de fleste ansatte på dagsenter folk som er der på arbeidspraksis?

[stjernestøv]

Hei!

Trodde det var det dagsentere var for?

Har aldri vært på noe sånt, liker ikke håndarbeide og sosial terror.

Det jeg vil gjøre av enkeltvedtak gjør jeg, det er når det kompliserers med sosiale aktiviteter jeg ikke greier det!

De ansatte liker helst å sitte på et rom for seg selv, ikke mye aktivisering. Det har jeg sett selv før, og de som går der nå sier det er det samme nå.

[stjernestøv]

Er ikke de fleste ansatte på dagsenter folk som er der på arbeidspraksis?

De har inne studenter av og til og de snakker med brukerene og tar dem med på tur, det er stas hver gang det er studenter der for de er flinke.

[missmas]

Guuuuuud som jeg kjeder meg. Gleder meg sånn til jeg begynner å jobbe selv om det nok blir hardt

[slabbedask]

Er ikke de fleste ansatte på dagsenter folk som er der på arbeidspraksis?

 

Godt mulig, har aldri vært på et dagsenter;)

[stjernestøv]

Er ikke de fleste ansatte på dagsenter folk som er der på arbeidspraksis?

De fleste er fast ansatt og har vært der i mange år.

[Gondor]

Hva gjør jeg når jeg har mistet interessen for omtrent alt? Ikke er jeg åndelig lenger heller, så bøker er utelukket. Familien er de eneste jeg tenker på og venter på om formiddagen, orker ikke gjøre noe i huset heller. Dette er ikke meg, når jeg ikke tar medisiner er jeg svært opptatt av åndelige temaer, det er mer meg. Savner meg og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det flere som har mistet seg selv pga medisiner?

 

Jeg har mistet temperamentet mitt og det savner jeg selv om det kunne være slitsomt. Det er dog best for barna at jeg ikke er så temperamentsfull. Jeg kan bli begeistret, glad, lykkelig, lei meg, redd, saktmodig men veldig sjelden sint.  Jeg savner intensiteten jeg følte før. Jeg savner hypomaniene mine. De gangene jeg klager til psykiateren min over alt dette, sier han at nå er jeg slik alle andre er. Det er visst ikke meningen at man skal føle så intenst som bipolare gjør.

 

Et lite tips til deg kjære stjernestøv: se filmer! Hvis det ikke er kino der du bor så gå til innkjøp av dvd'er. Filmer gir meg masse inspirasjon og glede. Jeg går rundt å tenker på dem i lang tid etter at jeg har sett dem.

 

Og så var det det med å komme seg ut da. Finn ut hvilken tid på døgnet det er enklest for deg å komme deg ut for å traske litt. Jeg tror det viktigste er at man i første omgang venner seg til å gå ut.

 

Du sier at du har mistet interessen for det åndelige. Jeg skjønner veldig godt at du savner det. Klarer du å se det åndelige aspektet i dine vanlige omgivelser? Har du planter kan du stoppe opp og meditere litt over dem og tenke på hvilken sammenheng med resten av tilværelsen de har? Du kan undre deg over at akkurat de barna du har, har kommet til deg. Du kan tenke på all kjærligheten du har og har hatt for din mann. Du kan fundere over kjærlighetens vesen.

 

Dette kan du gjøre selv om interessen tilsynelatende er borte. Tren deg opp til å se det igjen. Det tror jeg er mulig. Kanskje de mest himmelstormende følelsene er borte, men det forhindrer ikke at du kan føle glede ved dette allikevel.

 

Jeg ønsker deg alt vel

[XbellaX]

Ja det var helt grusomt, tror nok mange i gata og nedover langs elva slet da. Deler av foreldrene mine sin tomt er blitt spist opp, ingenting blir som før mer. Når jeg var liten fisket vi og lekte vi langs elva.

 

Kan jo bare gå på dagsenteret også da, men tenker da kan jeg like godt sitte hjemme. Men kan jo treffe på noen da, men tviler på at de ansatte gidder å bake med oss.

 

Hva om f.eks du og din behandler har et møte med lederen for senteret og legger frem forslag til aktiviteter (for å få litt sving på saker mener jeg, i blant kan det veie flaut tungt at en terapeut tar seg bryet med å sjekke ut forholdene på et litt "avdanket" senter. Et tips i hvertfall).

 

Jeg mente ikke at de ansatte skal bake sammen med dere, det var noe jeg tenkte 2-3 av dere kunne gjøre, og så evt bytte på uken etter, mellom dem som orker/har lyst/klarer. 

 

Jeg vet ikke om dette senteret er tilknyttet DPS, hvor mange ansatte som er der, hvordan kapasiteten er til å  drive med ulike aktiviteter osv osv. Uansett er det jo mye dere kan finne på sammen som bare trengs å "settes igang" av de ansatte, f.eks kan det ofte være enklere å gå en tur sammen med noen andre enn å gå selv, håndarbeid, enkel matlaging (kanskje kombinert med lunchen om dere spiser det der), ulike kort/brettspill, sying /lapping av gamle klær som evt kan sendes videre til frelssarmeen osv. 

[stjernestøv]

Jeg har mistet temperamentet mitt og det savner jeg selv om det kunne være slitsomt. Det er dog best for barna at jeg ikke er så temperamentsfull. Jeg kan bli begeistret, glad, lykkelig, lei meg, redd, saktmodig men veldig sjelden sint.  Jeg savner intensiteten jeg følte før. Jeg savner hypomaniene mine. De gangene jeg klager til psykiateren min over alt dette, sier han at nå er jeg slik alle andre er. Det er visst ikke meningen at man skal føle så intenst som bipolare gjør.

 

Et lite tips til deg kjære stjernestøv: se filmer! Hvis det ikke er kino der du bor så gå til innkjøp av dvd'er. Filmer gir meg masse inspirasjon og glede. Jeg går rundt å tenker på dem i lang tid etter at jeg har sett dem.

 

Og så var det det med å komme seg ut da. Finn ut hvilken tid på døgnet det er enklest for deg å komme deg ut for å traske litt. Jeg tror det viktigste er at man i første omgang venner seg til å gå ut.

 

Du sier at du har mistet interessen for det åndelige. Jeg skjønner veldig godt at du savner det. Klarer du å se det åndelige aspektet i dine vanlige omgivelser? Har du planter kan du stoppe opp og meditere litt over dem og tenke på hvilken sammenheng med resten av tilværelsen de har? Du kan undre deg over at akkurat de barna du har, har kommet til deg. Du kan tenke på all kjærligheten du har og har hatt for din mann. Du kan fundere over kjærlighetens vesen.

 

Dette kan du gjøre selv om interessen tilsynelatende er borte. Tren deg opp til å se det igjen. Det tror jeg er mulig. Kanskje de mest himmelstormende følelsene er borte, men det forhindrer ikke at du kan føle glede ved dette allikevel.

 

Jeg ønsker deg alt vel

Her var det masse tips, det er kino her...venter på hobbiten. Har liksom en uro i meg så ser ikke så mye filmer hjemme, men skal prøve. Kjærlighet for min familie og de jeg er glad i føler jeg jo, kanskje det er åndelig?

[stjernestøv]

Hva om f.eks du og din behandler har et møte med lederen for senteret og legger frem forslag til aktiviteter (for å få litt sving på saker mener jeg, i blant kan det veie flaut tungt at en terapeut tar seg bryet med å sjekke ut forholdene på et litt "avdanket" senter. Et tips i hvertfall).

 

Jeg mente ikke at de ansatte skal bake sammen med dere, det var noe jeg tenkte 2-3 av dere kunne gjøre, og så evt bytte på uken etter, mellom dem som orker/har lyst/klarer. 

 

Jeg vet ikke om dette senteret er tilknyttet DPS, hvor mange ansatte som er der, hvordan kapasiteten er til å  drive med ulike aktiviteter osv osv. Uansett er det jo mye dere kan finne på sammen som bare trengs å "settes igang" av de ansatte, f.eks kan det ofte være enklere å gå en tur sammen med noen andre enn å gå selv, håndarbeid, enkel matlaging (kanskje kombinert med lunchen om dere spiser det der), ulike kort/brettspill, sying /lapping av gamle klær som evt kan sendes videre til frelssarmeen osv. 

Er ganske skuffet over det senteret og hvor slappt det er, hører ikke til dps. Man drikker kaffi og ser på tv. Spørs om psykologen vil blande seg inn i det, hun sa jeg bare kunne gå der for å komme meg ut av min egen stue. Se tv en an plass, hmf.

 

Jeg mener de som jobber der burde tenkt litt, funnet på noe.

Endret 12. november 2014 av stjernestøv

[XbellaX]

Er ganske skuffet over det senteret og hvor slappt det er, hører ikke til dps. Man drikker kaffi og ser på tv. Spørs om psykologen vil blande seg inn i det, hun sa jeg bare kunne gå der for å komme meg ut av min egen stue. Se tv en an plass, hmf.

 

Jeg mener de som jobber der burde tenkt litt, funnet på noe.

 

Det er trist det ikke er mer aktivitet der, det blir på en måte bare et oppbevaringssted for noen timer fremfor et senter som kan gi litt inspirasjon og godhet i hverdagen. Du kan jo snakke med senterlederen selv, lage en forslagspostkasse til brukerene feks. Det må jo i det minste være bedre enn å bare sitte stille