NHD jeg trenger fakta

[Gjest]

jeg går utifra at du ikke har lest siste tråden min. Tenker vel at det er enda mer klaging. Men det gjelder ikke meg denne gang. Jeg trenger bare fakta for å gi råd uten å basere alt på egne erfaringer og følelser.

Hvis du har noe å komme med hadde jeg satt pris på å høre det

Endret 11. november 2014 av eller

[ISW]

Hvorfor skal du gi vedkommende råd om medisiner? Du bør bare be vedkommende oppsøke hjelp, så tar legen stilling til om det skal brukes medisiner eller ikke. Ville gjort det så enkelt og ikke komplisert ting noe mer.

[frosken]

Men det er da ikke du skal som gi vedkommende råd mht medisiner? Det er bakvendt nok at du i så stor grad tror du kan lese deg til og spørre på nett hvilke medisiner som er aktuelle å prøve ut for din egen del, i stedet for å kommunisere nøye med din psykiater om dine symptomer og la ham vurdere hva som er aktuell behandling. Du må ikke i tillegg rote deg inn å tro at du kan gi gode råd også til andre om hva de bør eller ikke bør gjøre. Det eneste jeg ville ha vært trygg på å råde en annen til ville være å oppsøke en kompetent psykiater for å få en grundig vurdering.

[Gjest]

Hvorfor skal du gi vedkommende råd om medisiner? Du bør bare be vedkommende oppsøke hjelp, så tar legen stilling til om det skal brukes medisiner eller ikke. Ville gjort det så enkelt og ikke komplisert ting noe mer.

Har du aldri hatt noen så nært at de rådfører seg med deg?

Endret 11. november 2014 av eller

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis det er noen som ikke bør gi råd om medisiner, så er du en av dem.

 

Derimot skal du gi den andre råd om å oppsøke profesjonell hjelp og deretter følge rådene derfra slavisk. Det gir best effekt.

[Gjest]

Hvis det er noen som ikke bør gi råd om medisiner, så er du en av dem.

Derimot skal du gi den andre råd om å oppsøke profesjonell hjelp og deretter følge rådene derfra slavisk. Det gir best effekt.

Det har jeg gjort. Men når det er noen som står meg veldig nært så kan vi ha noe som heter fortrolighetsamtaler. Da kan det være godt å ha litt faktebakgrunn og ikke bare egne erfaringer og følelser. Det er vanskelig å be noen på en overbevisende måte om å følge noe du selv ikke har de beste erfaringer med.

[Kayia]

Det har jeg gjort. Men når det er noen som står meg veldig nært så kan vi ha noe som heter fortrolighetsamtaler. Da kan det være godt å ha litt faktebakgrunn og ikke bare egne erfaringer og følelser. Det er vanskelig å be noen på en overbevisende måte om å følge noe du selv ikke har de beste erfaringer med.

Det er en stor forskjell på å si at "da jeg gikk til fastlegen/ psykiateren (vet ikke hva som stemmer i ditt tilfelle) og fikk xx for yy hjalp det meg masse, og var jeg i dine sko ville jeg bedt om å få en slik vurdering" og det å si "jeg syns det høres ut som du har xx og trenger yy". Det første kan du godt si, men det siste er du ikke rette vedkommende til å si, sant.

Endret 11. november 2014 av Kayia

[frosken]

Det har jeg gjort. Men når det er noen som står meg veldig nært så kan vi ha noe som heter fortrolighetsamtaler. Da kan det være godt å ha litt faktebakgrunn og ikke bare egne erfaringer og følelser. Det er vanskelig å be noen på en overbevisende måte om å følge noe du selv ikke har de beste erfaringer med.

 

Jeg antar at vedkommende er voksen, og da tror jeg dette også er en anledning for deg å innta en voksen-voksen relasjon til vedkommende. For meg innebærer det til en viss grad å være åpen om at dette med psykiske lidelser og medisiner er et komplisert felt, og nettopp derfor er det avgjørende at man har en dyktig behandler og baserer sine avgjørelsen på faglige vurderinger og ikke på hva venner og familie måtte mene. Jeg ville også ha fokusert på hvor nyttig psykoedukasjon kan være og foreslå at vedkommende etter hvert også undersøker mulighetene for dette om det skulle vise seg aktuelt.

[Gjest]

Det er en stor forskjell på å si at "da jeg gikk til fastlegen/ psykiateren (vet ikke hva som stemmer i ditt tilfelle) og fikk xx for yy hjalp det meg masse, og var jeg i dine sko ville jeg bedt om å få en slik vurdering" og det å si "jeg syns det høres ut som du har xx og trenger yy". Det første kan du godt si, men det siste er du ikke rette vedkommende til å si, sant.

Det siste der har jeg ikke tenkt å si hvis hun får hjelp av noen kompetente. Men uansett kan det merkes om jeg er positivt eller negativt innstilt når det er et menneske som står meg nær. At jeg blir kvalm og uvel med tanken på at vedkommende kanskje må begynne på medisiner er ikke bra. Derfor ville det styrket med litt positive fakta. Men det er tilbakeholdenhet med det.

[frosken]

Det siste der har jeg ikke tenkt å si hvis hun får hjelp av noen kompetente. Men uansett kan det merkes om jeg er positivt eller negativt innstilt når det er et menneske som står meg nær. At jeg blir kvalm og uvel med tanken på at vedkommende kanskje må begynne på medisiner er ikke bra. Derfor ville det styrket med litt positive fakta. Men det er tilbakeholdenhet med det.

Du foregriper vel situasjonen litt. Dersom vedkommende foreløpig ikke har gjennomgått en diagnostisk vurdering, så er det for tidlig for alle parter å være opptatt av medisiner.

 

Hvis det er noen som står deg nær, så er det vel ikke medisiner - men lidelsen - du reelt sett blir både kvalm og uvel ved tanken på?  Jeg har nylig fått vite noe om en ung slektning av meg som jeg antar vil komplisere h*ns liv i årene som kommer, og kjenner at det påvirker meg ganske sterkt. Vi kan ikke ta bort andres problemer selv om vi skulle ønske det.

[Gjest]

Du foregriper vel situasjonen litt. Dersom vedkommende foreløpig ikke har gjennomgått en diagnostisk vurdering, så er det for tidlig for alle parter å være opptatt av medisiner.

Hvis det er noen som står deg nær, så er det vel ikke medisiner - men lidelsen - du reelt sett blir både kvalm og uvel ved tanken på? Jeg har nylig fått vite noe om en ung slektning av meg som jeg antar vil komplisere h*ns liv i årene som kommer, og kjenner at det påvirker meg ganske sterkt. Vi kan ikke ta bort andres problemer selv om vi skulle ønske det.

Det er først og fremst lidelsen, men muligheten for at vedkommende skal oppleve det samme som meg og må prøve ut på forskjellige medisiner uten skikkelig effekt er vanskelig og jeg blir usikker. Det er heller ikke sikkert hun har en fastlege som forstår og tar det alvorlig.

Men for at jeg skal prøve å være litt mer positiv til behandlinger så startet jeg disse trådene.

[Gjest]

Hvis det er noen som ikke bør gi råd om medisiner, så er du en av dem.

Derimot skal du gi den andre råd om å oppsøke profesjonell hjelp og deretter følge rådene derfra slavisk. Det gir best effekt.

Selv om du ikke tror det så er jeg både konstruktiv og fornuftig når jeg snakker med andre i RL. Noe jeg også har fått høre mange ganger. Den siden dere kan se på dol hadde vært holdt på innsiden av meg hvis ikke dol eksisterte.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Selv om du ikke tror det så er jeg både konstruktiv og fornuftig når jeg snakker med andre i RL. Noe jeg også har fått høre mange ganger. Den siden dere kan se på dol hadde vært holdt på innsiden av meg hvis ikke dol eksisterte.

 "Men når det kommer til medisiner så merker jeg det stritter imot. Jeg ønsker vel nesten å fraråde det"

 

??

[Gjest]

"Men når det kommer til medisiner så merker jeg det stritter imot. Jeg ønsker vel nesten å fraråde det"

??

Det er på grunn av egne erfaringer. Jeg ser på det som både fornuftig og konstruktivt og etterspør positive tilfeller her på dol for å holde meg mer til fakta. Jeg kan kanskje heller google fakta.

Jeg prøver bare å gjøre det jeg kan for at mine egne erfaringer ikke skal påvirke negativt. Det vi føler og tenker er ikke alltid konstruktivt, men det er hva vi viser og gjør som er det viktigste for andre.

Men en ting ser jeg. Og det er at det jeg skriver på dol kan også yngre lese. Det er ikke alltid bra. Skulle hatt et lukket forum da. Eller så bør jeg vel lære å bære alt inni meg slik jeg gjorde før.

[missmas]

Jeg anbefaler medisiner på det sterkeste, alternativet mitt hadde vært selvmord, men jeg har bipolar 1 rapid cycling med psykose

[frosken]

Det er først og fremst lidelsen, men muligheten for at vedkommende skal oppleve det samme som meg og må prøve ut på forskjellige medisiner uten skikkelig effekt er vanskelig og jeg blir usikker. Det er heller ikke sikkert hun har en fastlege som forstår og tar det alvorlig.

Men for at jeg skal prøve å være litt mer positiv til behandlinger så startet jeg disse trådene.

 

Hvis hun forteller om en fastlege som ikke tar henne på alvor, så ville jeg ha forsøkt å hjelpe henne med å komme til en kompetent spesialist. Betydningen av kyndig hjelp kan vanskelig undervurderes.  Jeg tror utfordringen din akkurat nå kan være at du ikke må blande alt for mye din egen situasjon med den andres. Selv om det er likheter, så kan det også være vesentlige forskjeller. Og om likhetene skulle være helt dominerende, så kan _du_ fortsatt ikke klare å ta valgene som vil gi den andre et godt liv. Vedkommende må få finne sin egen vei.

[XbellaX]

Det er på grunn av egne erfaringer. Jeg ser på det som både fornuftig og konstruktivt og etterspør positive tilfeller her på dol for å holde meg mer til fakta. Jeg kan kanskje heller google fakta.

Jeg prøver bare å gjøre det jeg kan for at mine egne erfaringer ikke skal påvirke negativt. Det vi føler og tenker er ikke alltid konstruktivt, men det er hva vi viser og gjør som er det viktigste for andre.

Men en ting ser jeg. Og det er at det jeg skriver på dol kan også yngre lese. Det er ikke alltid bra. Skulle hatt et lukket forum da. Eller så bør jeg vel lære å bære alt inni meg slik jeg gjorde før.

 

Jeg synes du for alt i verden skal unngå å gi andre råd om medisiner. Du kan derimot oppmuntre vedkommende til å henvende seg til beste rådgiviningsinstans (i første omgang) -fastlegen.

Dere kan ha en like nær og fortrolig samtale uten å diskutere medikamenter.

Endret 11. november 2014 av XbellaX

[AnonymBruker]

jeg går utifra at du ikke har lest siste tråden min. Tenker vel at det er enda mer klaging. Men det gjelder ikke meg denne gang. Jeg trenger bare fakta for å gi råd uten å basere alt på egne erfaringer og følelser.

Hvis du har noe å komme med hadde jeg satt pris på å høre det

Hei,

Jeg tok imot " råd" fra en psykiater, som ikke kjente,meg, fordi jeg ikke kunne diskutere et problem" med min psykiater:-(

Det ble så dårlig for meg:-( at jeg aldri gjør det igjen:-(

Den ansvarlige som bryr seg og kjenner meg, hørte jeg ikke på! men mye fordi hun bare sier! NEI

Det beste er å diskutere slike ting med noen med spesilkunnskap. Verken de som Ga meg råd eller psykiateren jeg oppsøkte hadde god kunnskap om meg. Og jeg angrer enda mye.-(

Anonymous poster hash: a1562...e01

[Gjest]

Jeg synes du for alt i verden skal unngå å gi andre råd om medisiner. Du kan derimot oppmuntre vedkommende til å henvende seg til beste rådgiviningsinstans (i første omgang) -fastlegen.

Dere kan ha en like nær og fortrolig samtale uten å diskutere medikamenter.

Om det er råd oppmuntring eller hva som helst.  Det jeg er mest opptatt av nå er at jeg trenger høre om prosentvis eller positive historier som gjør meg mer positiv til event. medisinering.  

 

Det er jeg som vet best hvilke relasjoner vi har, så den siste der vurderer jeg eventuelt selv etter hvert.  Selv om du ikke tror meg er forsiktig når jeg uttaler meg. 

 

Nå begynner jeg å forstå hvilke inntrykk mange av dere har fått av meg. Husk at jeg viser en side på dol og en helt annen side i RL.

[frosken]

Om det er råd oppmuntring eller hva som helst.  Det jeg er mest opptatt av nå er at jeg trenger høre om prosentvis eller positive historier som gjør meg mer positiv til event. medisinering.  

 

Det er jeg som vet best hvilke relasjoner vi har, så den siste der vurderer jeg eventuelt selv etter hvert.  Selv om du ikke tror meg er forsiktig når jeg uttaler meg. 

 

Nå begynner jeg å forstå hvilke inntrykk mange av dere har fått av meg. Husk at jeg viser en side på dol og en helt annen side i RL.

 

Jeg tror kanskje du glemmer at vedkommende selv raskt kommer til å oppdage at det er ulike oppfatninger knyttet til ulike typer medisiner.

 

Kanskje bør du etter hvert velge å være mer åpen med familie og venner om hvordan du har det. Det kan være mye mer støtte i at noen åpent erkjenner at livet kan være vanskelig enn at noen er mest opptatt av å fortelle at alt kommer til å gå bra.

 

Skjønner at du kanskje føler deg litt undervurdert når flere av oss mener at du ikke bør uttale deg om medisiner i forhold til en nærstående. Samtidig så synes jeg at du i større grad enn de fleste har hatt en tendens til å mene at du selv vet best mht medisiner, og jeg blir bekymret for at du i for stor grad skal overføre dine egne holdninger på en annen.

Endret 11. november 2014 av frosken