Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Jeg tror kanskje du glemmer at vedkommende selv raskt kommer til å oppdage at det er ulike oppfatninger knyttet til ulike typer medisiner. Kanskje bør du etter hvert velge å være mer åpen med familie og venner om hvordan du har det. Det kan være mye mer støtte i at noen åpent erkjenner at livet kan være vanskelig enn at noen er mest opptatt av å fortelle at alt kommer til å gå bra. Skjønner at du kanskje føler deg litt undervurdert når flere av oss mener at du ikke bør uttale deg om medisiner i forhold til en nærstående. Samtidig så synes jeg at du i større grad enn de fleste har hatt en tendens til å mene at du selv vet best mht medisiner, og jeg blir bekymret for at du i for stor grad skal overføre dine egne holdninger på en annen. Jeg angrer på at jeg ikke valgte å være anonym i denne tråden. Tror jeg ville fått bedre svar og ikke hatt nok med å forsvare meg. Jeg er forsiktig med å overføre mine holdninger, men når noen har helt motvilje eller er veldig skeptisk mot noe, kan det noen ganger merkes selv om en ikke sier noe om det. Derfor ønsker jeg fakta for å være mer positiv. Jeg har prøvd å være åpen om at jeg sliter, diagnose og at jeg er i behandling. Men jeg føler ikke for å gå i detalj om så mye mer. 0 Siter
frosken Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Tror jeg ville ha løst det ved å si omtrent at når det kommer til medisiner så er det noe jeg har hatt mye ambivalens i forhold til. Derfor er jeg ikke jeg den beste til å gi deg råd når det gjelder medisiner, på det området synes jeg du primært skal lytte godt til hva legen foreslår. Fokuser på at dine erfaringer - på godt og vondt - ikke trenger å være relevante for vedkommende, da ingen på forhånd med sikkerhet kan forutsi hvordan hver enkelt person vil reagere på et spesifikt medikament. Snakk om betydningen av å ta medisiner regelmessig om man først tar medisiner, hvor viktig det er å ikke vingle osv -men hold deg unna å mene noe om spesifikke medikamenter. 0 Siter
XbellaX Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 (endret) Om det er råd oppmuntring eller hva som helst. Det jeg er mest opptatt av nå er at jeg trenger høre om prosentvis eller positive historier som gjør meg mer positiv til event. medisinering. Det er jeg som vet best hvilke relasjoner vi har, så den siste der vurderer jeg eventuelt selv etter hvert. Selv om du ikke tror meg er forsiktig når jeg uttaler meg. Nå begynner jeg å forstå hvilke inntrykk mange av dere har fått av meg. Husk at jeg viser en side på dol og en helt annen side i RL. Det handler egentlig ikke om hvilken side du viser her eller ikke, det handler om at du ikke har de nødvendige kunnskaper om medikamenter til å gi gode råd ang en annen person sin sykdom - fullstendig uavhengig om dere har lik diagnose eller ikke. Utover medisinvalg derimot, er det mye du kan bidra med som privatperson. Endret 11. november 2014 av XbellaX 0 Siter
Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Tror jeg ville ha løst det ved å si omtrent at når det kommer til medisiner så er det noe jeg har hatt mye ambivalens i forhold til. Derfor er jeg ikke jeg den beste til å gi deg råd når det gjelder medisiner, på det området synes jeg du primært skal lytte godt til hva legen foreslår. Fokuser på at dine erfaringer - på godt og vondt - ikke trenger å være relevante for vedkommende, da ingen på forhånd med sikkerhet kan forutsi hvordan hver enkelt person vil reagere på et spesifikt medikament. Snakk om betydningen av å ta medisiner regelmessig om man først tar medisiner, hvor viktig det er å ikke vingle osv -men hold deg unna å mene noe om spesifikke medikamenter. Jeg skal ikke mene noe spesifikk om medisiner. Men AD over lang tid uten effekt hos fastlegen ville jeg nok reagert på. Men nå begynner det å gå for langt. Jeg trenger egentlig bare å være mer positiv til medisiner enn jeg er hvis det blir aktuelt med et slikt forsøk. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Det handler egentlig ikke om hvilken side du viser her eller ikke, det handler om at du ikke har de nødvendige kunnskaper om medikamenter til å gi gode råd ang en annen person sin sykdom - fullstendig uavhengig om dere har lik diagnose eller ikke. Utover medisinvalg derimot, er det mye du kan bidra med som privatperson. Hadde jeg vært anonym så tror jeg svarene hadde vært mer preget av svar på det jeg spør om. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Skjønner at du kanskje føler deg litt undervurdert når flere av oss mener at du ikke bør uttale deg om medisiner i forhold til en nærstående. Samtidig så synes jeg at du i større grad enn de fleste har hatt en tendens til å mene at du selv vet best mht medisiner, og jeg blir bekymret for at du i for stor grad skal overføre dine egne holdninger på en annen. Husk at jeg ikke har hatt den beste oppfølging angående medisiner og derfor har søkt råd på dol. Og selv om jeg nå har oppfølging av en flink psykiater, så har oppfølgingen vært sjelden. 0 Siter
XbellaX Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Hadde jeg vært anonym så tror jeg svarene hadde vært mer preget av svar på det jeg spør om. Uansett hvem du er så er det ikke ok at du gir råd vedrørende medisiner, selv om dere evt har samme lidelse. Det som fungerer på deg fungerer ikke nødvendigvis på en annen person, til tross for samme diagnose. Det er så mye annet som kan være hjelpende faktorer ved sykdom, hvorfor ikke gi råd om noe du faktisk har kompetanse på. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Uansett hvem du er så er det ikke ok at du gir råd vedrørende medisiner, selv om dere evt har samme lidelse. Det som fungerer på deg fungerer ikke nødvendigvis på en annen person, til tross for samme diagnose. Det er så mye annet som kan være hjelpende faktorer ved sykdom, hvorfor ikke gi råd om noe du faktisk har kompetanse på. Jeg tror ikke du forstår helt, og jeg kan heller ikke skrive mer. 0 Siter
frosken Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Husk at jeg ikke har hatt den beste oppfølging angående medisiner og derfor har søkt råd på dol. Og selv om jeg nå har oppfølging av en flink psykiater, så har oppfølgingen vært sjelden. Jeg vet det, og det er derfor jeg sa at jeg nok ville ha fokusert på å hjelpe vedkommende til å få kompetent hjelp. 0 Siter
ISW Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Jeg vet at jeg vil bli beskyldt for å kaste stein i glasshus når jeg skriver dette. Men det er absolutt ikke verken din eller min jobb å gi noen råd om medikamenter. Det er kun legens jobb, eventuelt en psykolog sin hvis legen har gått god for dette (noe som iblant skjer). Ja, jeg vet at jeg og f.eks YD sitter og diskuterer mye medisiner. Men det blir et helt annet utgangspunkt, jeg kommer med forslag ut fra hva jeg har forsøkt, som han kan diskutere videre med legen sin. Jeg tar ikke stilling til om lidelsen bør behandles med medisiner eller ikke. For eksempel kan jeg si: "Jeg har forsøkt Zeldox med godt resultat, men jeg hadde bivirkning X og Y" Jeg sier ikke: "Tilstanden din bør ikke behandles med Zeldox" (for eksempel). Det er en forskjell der. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Jeg vet det, og det er derfor jeg sa at jeg nok ville ha fokusert på å hjelpe vedkommende til å få kompetent hjelp. Det er det jeg har gjort. Og håper inderlig vedkommende gjør det. Men at jeg er skeptisk til medisiner kan muligens merkes selv om jeg bruker energi på å skjule det. Jeg vil være på kollisjonskurs med meg selv hvis jeg skal være positiv om medisinering til noen jeg er glad i, hvis jeg er redd, usikker, ikke trygg på at er det rette. Derfor vil alle positive historier være med på å veie opp for mine egne erfaringer. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Jeg vet at jeg vil bli beskyldt for å kaste stein i glasshus når jeg skriver dette. Men det er absolutt ikke verken din eller min jobb å gi noen råd om medikamenter. Det er kun legens jobb, eventuelt en psykolog sin hvis legen har gått god for dette (noe som iblant skjer). Ja, jeg vet at jeg og f.eks YD sitter og diskuterer mye medisiner. Men det blir et helt annet utgangspunkt, jeg kommer med forslag ut fra hva jeg har forsøkt, som han kan diskutere videre med legen sin. Jeg tar ikke stilling til om lidelsen bør behandles med medisiner eller ikke. For eksempel kan jeg si: "Jeg har forsøkt Zeldox med godt resultat, men jeg hadde bivirkning X og Y" Jeg sier ikke: "Tilstanden din bør ikke behandles med Zeldox" (for eksempel). Det er en forskjell der. Det er ikke slike råd jeg har tanker om å gi heller 0 Siter
frosken Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Det er det jeg har gjort. Og håper inderlig vedkommende gjør det. Men at jeg er skeptisk til medisiner kan muligens merkes selv om jeg bruker energi på å skjule det. Jeg vil være på kollisjonskurs med meg selv hvis jeg skal være positiv om medisinering til noen jeg er glad i, hvis jeg er redd, usikker, ikke trygg på at er det rette. Derfor vil alle positive historier være med på å veie opp for mine egne erfaringer. Jeg tror du har rett i at din skepsis kan komme til uttrykk på ulike vis. Det er derfor jeg har tro på å snakke om at du har slitt med mye ambivalens rundt dette, og at du nettopp derfor gjerne vil at vedkommende skal bli fulgt opp av en kompetent psykiater. Det er jo ikke et barn du skal snakke til, så dermed tror jeg det kan fungere godt med en åpenhet rundt egen ambivalens i kombinasjon med optimisme knyttet til det å få hjelp av kompetent behandler. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Jeg tror du har rett i at din skepsis kan komme til uttrykk på ulike vis. Det er derfor jeg har tro på å snakke om at du har slitt med mye ambivalens rundt dette, og at du nettopp derfor gjerne vil at vedkommende skal bli fulgt opp av en kompetent psykiater. Det er jo ikke et barn du skal snakke til, så dermed tror jeg det kan fungere godt med en åpenhet rundt egen ambivalens i kombinasjon med optimisme knyttet til det å få hjelp av kompetent behandler. Jeg skal prøve å gjøre det beste. Takk for råd og støtte. 0 Siter
Kayia Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 (endret) Jeg angrer på at jeg ikke valgte å være anonym i denne tråden. Jeg ville svart det samme, og har sagt det samme til andre nick tidligere også. Jeg mener at vi som ikke har medisinsk kompetanse skal ha tunga rett i munnen når det er snakk om medisinering. Man kan fint oppfordre noen til å ta kontakt med fastlege/ psykolog/ psykiater når man oppfatter at noen har behov for vurdering og hjelp, men man bør overlate til fagfolk å si noe konkret om medisinering slik jeg ser det. Endret 11. november 2014 av Kayia 0 Siter
Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Jeg ville svart det samme, og har sagt det samme til andre nick tidligere også. Jeg mener at vi som ikke har medisinsk kompetanse skal ha tunga rett i munnen når det er snakk om medisinering. Man kan fint oppfordre noen til å ta kontakt med fastlege/ psykolog/ psykiater når man oppfatter at noen har behov for vurdering og hjelp, men man bør overlate til fagfolk å si noe konkret om medisinering slik jeg ser det. Jeg ønsket først og fremst å høre om at flere har positiv erfaringer med medisiner, for å være mer positiv selv. Nå er jeg bare engstelig. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Hvis det er noen som ikke bør gi råd om medisiner, så er du en av dem. Hvorfor egentlig? Jeg har ikke tenkt å gi konkrete råd, men lurer litt på hvorfor du skriver dette. Jeg har prøvd mye medisiner. Hatt dårlig effekt av det meste. Men jeg er ikke dum. Jeg er forsiktig når jeg uttaler meg til andre. Et råd fra meg kunne eventuelt ha vært at du kunne spurt legen om å få prøve det eller det hvis det skulle vise seg at ingenting av det prøvde ga effekt. Jeg kan ikke forstå at det eventuelt skulle vært galt. Jeg kjenner meg selv best og begynner nå virkelig å forstå konsekvensene av at jeg har vist min svake side på dol. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Jeg tenker slik, at hvis medisinene ikke virker og er positive for oss mennesker hadde de ikke blitt brukt. Sånn er det jo med smertestillende også - hadde vi brukt dem om de ikke virket? Bare noen tanker.. 0 Siter
Kayia Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 (endret) Jeg ønsket først og fremst å høre om at flere har positiv erfaringer med medisiner, for å være mer positiv selv. Nå er jeg bare engstelig. Om du er ytterligere skremt bør dudefinitivt bare lytte til det venninnen din sier, og avstå fra å rådgi. Hold på at hun bør oppsøke lege, og vær tydelig på at hverken er du eller hun vet hva hun kan ha best nytte av slik situasjonen er. Endret 11. november 2014 av Kayia 0 Siter
Gjest Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Om du er ytterligere skremt bør dudefinitivt bare lytte til det venninnen din sier, og avstå fra å rådgi. Hold på at hun bør oppsøke lege, og vær tydelig på at hverken er du eller hun vet hva hun kan ha best nytte av slik situasjonen er. Jeg finner nok best ut av dette selv. Så lenge ikke jeg kan skrive alt, og flere henger seg opp i hvem de tror jeg er så blir det meste feil. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.