Du med asperger - trenger du hjelp i hverdangen?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: e438a...708

[AnonymBruker]

Ja eller nei? Hvis ja, hva trenger du hjelp med? Eller trenger du hjelp, men får det ikke?

Anonymous poster hash: e438a...708

[Solemnity]

Jeg klarer meg selv, men økonomi-styring og slikt er overlatt til sambo. Han gjør også mye i forhold til barna. Jeg skal ha og trenger støtte på studiene, men det er ikke i orden ennå. Er mye sliten og overveldet.

[slabbedask]

Nei, klarer meg selv fint. Men nå går jeg bare hjemme og surrer, har ikke kontakt med noen og er knapt ute av huset (bortsett fra å handle inn cola og andre nødvendigheter).

[skrev]

Ja blir vel som regel til at man har en hverdag som er meningsløs og som man dermed ikke trenger "hjelp" til. Men de som kjemper mot noe mål trenger vel ofte litt hjelp men det vil være veldig forskjellig med hva fordi asperger er en sekkediagnose med veldig forskjellige folk oppi

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg kjenner ingen med asperger som ikke trenger litt hjelp i hverdagen, enten de jobber som revisor, i vernet bedrift, eller studerer.

 

Noen "klarer seg", jo alene, men jeg legger noe annet i det begrepet enn ren overlevelse.

 

Et godt og velordnet liv med autisme kjenner jeg ingen med autisme som klarer uten litt støtte i hverdagen, ukentlig feks. enten av kommunen, spesialisthelsetjenesten eller familie, den siste kategorien glemmes ofte, de gjør mye for oss med autisme.

[skrev]

Jeg kjenner ingen med asperger som ikke trenger litt hjelp i hverdagen, enten de jobber som revisor, i vernet bedrift, eller studerer.

 

 

Men de færreste aspergere studerer eller jobber vel slik jeg har forstått det ?

[slabbedask]

Men de færreste aspergere studerer eller jobber vel slik jeg har forstått det ?

 

Det stemmer. Mer enn 80% hverken jobber eller studerer.

[Madelenemie]

Men de færreste aspergere studerer eller jobber vel slik jeg har forstått det ?

Hei!

 

Korrekt, og jeg trodde % var større enn slabbedask refererer til.

 

Dette syns ikke jeg er å, "greie seg", syns det handler mer om ren overlevelse.

 

Nettopp derfor er det ikke uten grunn at min psykiater sier jeg er ekstremt godt-fungerende, jeg må likevel være ærlig, et så velordnet liv, med rene klær og mett i magen, og ikke for tynn, jeg orker litt sosialt, jeg har lært myye og klarer mye for barna, men jeg har lært mye av min mann og fått enormt mye støtte og hjelp på nevrohabiliteringen av min psykiater, så i dag, er jeg blitt flink på å organisere, skrive lister, skape oversikt i det som før var skremmende kaotisk.

[skrev]

Det stemmer. Mer enn 80% hverken jobber eller studerer.

 

Hmm ja, men det er forståelig da at madelenemie ikke kjenner disse, for disse er jo bare hjemme hos seg selv og gjør ingen ting så da ser man dem ikke

 

Jeg tror egentlig det er to hovedgrupper, det er de som kjemper mot og de som rett og slett innser at de må gi opp. Men at folk orker å kjempe i motvind hele livet klarer jeg ikke å forstå men all ære til dem de har mange veldig positive egenskaper (folk som madelenemie).

 

Selv er jeg mer "gi opp" typen, som kanskje ikke er så ærefult men kanskje forståelig

[Madelenemie]

Hmm ja, men det er forståelig da at madelenemie ikke kjenner disse, for disse er jo bare hjemme hos seg selv og gjør ingen ting så da ser man dem ikke

 

Jeg tror egentlig det er to hovedgrupper, det er de som kjemper mot og de som rett og slett innser at de må gi opp. Men at folk orker å kjempe i motvind hele livet klarer jeg ikke å forstå men all ære til dem de har mange veldig positive egenskaper (folk som madelenemie).

 

Selv er jeg mer "gi opp" typen, som kanskje ikke er så ærefult men kanskje forståelig

Hei!

 

Ja det er forståelig!

 

kanskje hadde jeg vært mer som deg om jeg ikke ble gift og fikk barn.

Jeg MÅ ut hver dag, jeg MÅ være en god rollemodell, jeg MÅ gjøre alt jeg kan, som jeg vet er mulig, for at mine barn med autisme skal få et best mulig liv, dvs lære seg nok om det sosiale, ha et par gode venner, lære seg at vi er en familie, vi bryr oss om hverandre, lære seg ordene på det vonde som dukker opp i alle menneskers liv, klare skolen, få en utdanning innen særinteressen, og klare ca 8-4 jobb, enten i en asperger-bedrif eller ved tilrettelegging i en vanlig bedrift.

 

Så blir de langt bedre-fungerende, ved en god daglig rutine, få kjæreste, skjønne seg ørlitebittelitt bedre på mennesker enn sin mor:-) Derfor "kjemper jeg imot" på en måte, men jeg er ærlig om at jeg strever, og det ikke bare bittelitt, hadde ikke orket dette for noen andre enn barna jeg har båret og elsker.

 

Der tror jeg forskjellen mellom deg og meg ligger, så ikke så stor som du tror:-)

Endret 12. november 2014 av Madelenemie

[slabbedask]

Hmm ja, men det er forståelig da at madelenemie ikke kjenner disse, for disse er jo bare hjemme hos seg selv og gjør ingen ting så da ser man dem ikke

 

Jeg tror egentlig det er to hovedgrupper, det er de som kjemper mot og de som rett og slett innser at de må gi opp. Men at folk orker å kjempe i motvind hele livet klarer jeg ikke å forstå men all ære til dem de har mange veldig positive egenskaper (folk som madelenemie).

 

Selv er jeg mer "gi opp" typen, som kanskje ikke er så ærefult men kanskje forståelig

 

Jeg har kjempet i alle år, men til slutt slipper man opp for krefter.

[FGT]

Vet ikke helt hva du legger vekt på i det spørsmålet. Det kan jo være et omfattende spørsmål du kommer med. Hvis du mener hjelp til daglig virke og andre oppgaver jeg selv har ansvar for, så er svaret nei. 

[Blomsterfluen]

Jeg trenger hjelp i hverdagen. Jeg har system personal på meg og avtaleplan.