Falsk selv ?

[Gjest]

Noen som vil utdype dette for meg?Psykoanalytisk begrep? Handler det om å klare å late som - opprettholde en fasade for så å " falle igjennom". Kjenner meg ulykkelig - vet jammen ikke hvem jeg er og ikke lenger. Lyst til å gå i dvale . Tenk hvis jeg er blitt ond!

[kumarin]

Noen som vil utdype dette for meg?Psykoanalytisk begrep? Handler det om å klare å late som - opprettholde en fasade for så å " falle igjennom". Kjenner meg ulykkelig - vet jammen ikke hvem jeg er og ikke lenger. Lyst til å gå i dvale . Tenk hvis jeg er blitt ond!

Les her: http://en.m.wikipedia.org/wiki/True_self_and_false_self

Formuleringer som "å bli ond" har ingenting med Winnicotts begrep å gjøre, og hjelper deg neppe i din egen prosess. Men du kunne kanskje hatt nytte av å diskutere hvorfor du opplever det å ha psykiske vansker som "å bli ond"?

[FGT]

Noen som vil utdype dette for meg?Psykoanalytisk begrep? Handler det om å klare å late som - opprettholde en fasade for så å " falle igjennom". Kjenner meg ulykkelig - vet jammen ikke hvem jeg er og ikke lenger. Lyst til å gå i dvale . Tenk hvis jeg er blitt ond!

Jeg vil skille mellom det å late som, og det å være positiv. Det å opprettholde en fasade må ses i sammenheng med motivet ditt. Kanskje du tenker på tilpasse deg sosialt, og at du også kan bidra  med noe der, da er det jo bare bra. Prøver du å opprettholde en fasade for å gi andre et inntrykk av deg, eller et forvrengt bilde av deg. så er det nok ikke så lurt i lengden.  Ondskap kommer til uttrykk i handlinger, ikke noe man er fordi en kan føle seg ond av ikke å være sosial for eksempel. 

[Gjest]

Les her: http://en.m.wikipedia.org/wiki/True_self_and_false_self

Formuleringer som "å bli ond" har ingenting med Winnicotts begrep å gjøre, og hjelper deg neppe i din egen prosess. Men du kunne kanskje hatt nytte av å diskutere hvorfor du opplever det å ha psykiske vansker som "å bli ond"?

ok lest litt om det. Kjenner det river i meg . Er det derfor det koster meg så mye å være sammen med andre ? Lurer på hvordan jeg skal overleve, ser mørkt på fremtiden. Vil helst gjemme meg i et mørkt rom, kjenner m fortvilet. Blir redd sinnet mitt i blant. Men tror jeg ikke er sint nå. Bare uendelig trist- hva skjer, eller har jeg gått for lenge og kjempet? Det er lite bedring fra i fjor på denne tiden. Kjenner mine emosjoner er av . Trodde det var medikament, men er jammen slik uten å. Fælt , fordi jeg vil føle- engasjement og omsorg og kjærlighet til de jeg er glad i. De fortjener ikke å miste meg, men de fortjener heller ikke en mamma som bare gjemmer seg og har nok med seg selv.Vet ikke hvilken fot jeg skal stå på. Tørr ikke "mase "om mer hjelp, skjønner jo dessuten at å bli bedre vil være en lang prosess.ser ikke psykolog før om to uker. Bør ikke være så avhengig , bør skjerpe meg noe alvorlig , vil- men får ikke til. Livet kjennes ødelagt, men jeg burde ikke tenke slik.

Endret 13. november 2014 av En namnlaus