Jeg har valgt det selv

[Gjest]

Jeg orker ikke mer akkurat nå.

Litt imøtekommelse forventer jeg når jeg prøver å ta opp et så vanskelig tema. Men det er ikke alle leger som klarer det.

Hadde du time der temaet var kun dette, eller var det flere ting? Hva valgte du å ta opp først? Og hvordan tok du det opp?

[Gjest]

Hadde du time der temaet var kun dette, eller var det flere ting? Hva valgte du å ta opp først? Og hvordan tok du det opp?

Jeg skulle måle lithium. Da forventer jeg at legen bryr seg litt omhvordan det går. Jeg sa straks jeg kom inn at jeg ikke hadde vært så bra. Men jeg spurte om han bare kunne se på noe somatisk først. Dette er ikke første gang jeg opplever manglende respons hvis jeg prøver å ta opp psykiske problem. Så jeg er lei av å føle at det alltid er meg det er noe galt med når den kommunikasjonen er dårlig.

[Gjest]

Min erfaring er at leger har det travelt. Det er det også flere som sier.

Det er ikke mye du som pasient rekker å ta opp på 10-20 min. Da må en prioritere.

Det betyr at du må ha en time der du ikke tar opp flere ting - men kun dette der fokuset også er på kun dette. Du må være tydelig og formidle det tydelig.

Hvis legen fortsatt ikke bryr seg etter dette, bør du vurdere å bytte fastlege eller oppsøke en annen lege.

Jeg leste i en annen tråd at du ikke hadde formidlet alt i mailen til din psykiater heller. Hvorfor gjorde du ikke det? Det virker som du prøver å unngå det som er for vanskelig?

[ISW]

Mitt råd er at du får deg en time hos psykiateren din, legger frem situasjonen din, og deretter overlater alle vurderinger av medisinering 100 prosent til han. Legg dette tema helt bort for din egen del.

 

Vi blir aldri like flinke som legene når det gjelder dette, så hvorfor prøve?

[Gjest]

Min erfaring er at leger har det travelt. Det er det også flere som sier.

Det er ikke mye du som pasient rekker å ta opp på 10-20 min. Da må en prioritere.

Det betyr at du må ha en time der du ikke tar opp flere ting - men kun dette der fokuset også er på kun dette. Du må være tydelig og formidle det tydelig.

Hvis legen fortsatt ikke bryr seg etter dette, bør du vurdere å bytte fastlege eller oppsøke en annen lege.

Jeg leste i en annen tråd at du ikke hadde formidlet alt i mailen til din psykiater heller. Hvorfor gjorde du ikke det? Det virker som du prøver å unngå det som er for vanskelig?

På dol har jeg ofte vært som en åpen bok, og ser hvilke merkelapp jeg har fått for det. Jeg har inntrykk av at mange har problemer med å skjønne at det kan være stort sprik mellom det ytre og indre liv. Jeg har prøvd å formidle det som er viktig til min behandler.

Når det gjelder legen så er han dyktig på somatisk og følger opp med blodprøver og henvisninger der det er nødvendig. At han ikke er flink til å møte psykiske problem har jeg merket fra første stund. Ledige flinke fastleger finnes ikke her.

[Gjest]

Jeg har forståelse for at du tenker slik. Jeg tror derimot ikke det er noen her inne som har satt noe stempel på deg. Jeg tror du føler det slik fordi du får uønsket respons (men det er godt mulig jeg tar feil).

Jeg tror ikke du kommer videre før du våger å slippe den fulle kontroll ovenfor de som skal hjelpe deg i RL.

[frosken]

Jeg skulle måle lithium. Da forventer jeg at legen bryr seg litt omhvordan det går. Jeg sa straks jeg kom inn at jeg ikke hadde vært så bra. Men jeg spurte om han bare kunne se på noe somatisk først. Dette er ikke første gang jeg opplever manglende respons hvis jeg prøver å ta opp psykiske problem. Så jeg er lei av å føle at det alltid er meg det er noe galt med når den kommunikasjonen er dårlig.

 

Jeg tror din fastlege - som en god del andre fastleger - bevisst unngår å gå inn i samtale om psykiske vansker. Det tar tid å snakke med mennesker om hvordan de har det, så dersom fastlegene unngår å stille spørsmål knyttet til det, så slipper de også å måtte avbryte pga tidsnød. Siden du følges opp av din psykiater, tenker sannsynligvis din fastlege at du følges opp i tilstrekkelig grad av psykiateren.

 

Jeg vet ikke om din psykiater vil være villig til å gi deg hyppigere timer om du ber om det, men hvis jeg var deg ville jeg ha gjort et forsøk på å få hyppigere timer inntil du har fått sortert alle tankene dine om medisiner, uro, svingninger osv.

 

Generelt sett så synes jeg du peker på noe viktig: Det er ikke slik at det alltid er pasienten som kommuniserer for dårlig om oppfølgningen ikke blir optimal. Det kan like gjerne skyldes helsepersonells prioritering om å ikke gå for mye inn i en problematikk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da går jeg ut i fra at stoffskiftet ikke har noe med de plagene jeg har slitt med i senere tid. For hvis de det hadde, så ville jeg vel fått beskjed.

Det kan du regne med.

Det er ikke ukjent at litium kan gi lavt stoffskifte (hypotyreose). Den klare anbefalingen er da å gi Levaxin - ikke å slutte med litium.

[Gjest]

Du har fått gode svar av frosken, og jeg tror ikke jeg er den rette til å svare deg mer. Så jeg ønsker deg masse lykke til videre og god bedring

[Gjest]

Det kan du regne med.

Det er ikke ukjent at litium kan gi lavt stoffskifte (hypotyreose). Den klare anbefalingen er da å gi Levaxin - ikke å slutte med litium.

Da trenger jeg ikke bry meg mer om blodprøvene.

 

Men jeg klarer ikke å la vær å tenke på at jeg står ved et valg som har betydning for resten av livet.  Hadde jeg hatt samme effekt som jeg hadde det første halve året med lithium, så er jeg ikke i tvil om at det er verdt det.  Men slik jeg har vært i senere tid så er jeg ikke så sikker på at det er verdt risikoen for enda en kronisk sykdom.  

 

Men hvis synkende stoffskifte kan være årsaken til mange av plagene jeg har hatt, så er det kanskje ikke lithium som har sluttet å gi effekt. Da kan det være håp om at jeg kan bli like bra igjen som i starten.  Det blir noen spekulasjoner, men kan være avgjørende for hva jeg velger å fortsette med. 

 

Men når jeg leser svaret ditt igjen, så forstår jeg at stoffskiftet ikke har noe med min tilstand i senere til å gjøre.  Så da var det håp ute.

Endret 14. november 2014 av eller

[Gjest]

Mitt råd er at du får deg en time hos psykiateren din, legger frem situasjonen din, og deretter overlater alle vurderinger av medisinering 100 prosent til han. Legg dette tema helt bort for din egen del.

 

Vi blir aldri like flinke som legene når det gjelder dette, så hvorfor prøve?

Vi blir aldri så flinke som legene.  Det stemmer det.  Men jeg har opplevd mye svikt blant leger, så jeg foretrekker å følge med selv også.  

Endret 14. november 2014 av eller

[Gjest]

Jeg tror din fastlege - som en god del andre fastleger - bevisst unngår å gå inn i samtale om psykiske vansker. Det tar tid å snakke med mennesker om hvordan de har det, så dersom fastlegene unngår å stille spørsmål knyttet til det, så slipper de også å måtte avbryte pga tidsnød. Siden du følges opp av din psykiater, tenker sannsynligvis din fastlege at du følges opp i tilstrekkelig grad av psykiateren.

 

Jeg vet ikke om din psykiater vil være villig til å gi deg hyppigere timer om du ber om det, men hvis jeg var deg ville jeg ha gjort et forsøk på å få hyppigere timer inntil du har fått sortert alle tankene dine om medisiner, uro, svingninger osv.

 

Generelt sett så synes jeg du peker på noe viktig: Det er ikke slik at det alltid er pasienten som kommuniserer for dårlig om oppfølgningen ikke blir optimal. Det kan like gjerne skyldes helsepersonells prioritering om å ikke gå for mye inn i en problematikk.

Jeg tror nok du har rett.  Det er ihvertfall slik jeg føler det. Men det var likt når jeg ikke hadde oppfølging av psykiater.  Men da gikk jeg til psykolog.

 

Jeg håper jeg slipper å spør om hyppigere timer hos psykiateren, men at han tilbyr meg det. At han forstår at jeg trenger mer med informasjonen jeg har sendt og stemningkartet jeg kommer til å ta med.  

Endret 14. november 2014 av eller

[frosken]

Skjønner at du håper psykiateren skal tilby hyppigere timer av seg selv, men om han ikke gjør det, så synes jeg du selv skal ta initiativ.

[Gjest]

Skjønner at du håper psykiateren skal tilby hyppigere timer av seg selv, men om han ikke gjør det, så synes jeg du selv skal ta initiativ.

Jeg skal prøve på det. Takk for god støtte. Du forstår mye.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da trenger jeg ikke bry meg mer om blodprøvene.

 

 

Men når jeg leser svaret ditt igjen, så forstår jeg at stoffskiftet ikke har noe med min tilstand i senere til å gjøre.  Så da var det håp ute.

Det var en måte å tolke svaret mitt på.

 

En annen måte er dette:

 

Du har det ikke bra, og for å få det annerledes, må noe gjøres annerledes. Ja, du har litt lav T4. Det er ikke ø.hjelp, men skal helt klart gjøres noe med. Dette starter hos fastlegen. Denne kan du bestille time hos på mandag.

Verken fastlegen eller psykiateren er som en god forelder at de passer på hva du trenger uten at du sier ifra.

De har som utgangspunkt at du er et ansvarlig, voksent menneske som ærlig forteller hvordan du har det, og at du er i stand til å be om det du trenger. Ingen av dem leser tanker, og de ønsker heller ikke å gjøre det.

 

Fastlegen din har ca 1500 pasienter på sin liste, og psykiateren din har 1500 konsultasjoner i året. De kan ikke ta ansvar for og passe på alt med helsen til sine pasienter. Det er ikke bare å lene seg tilbake og vente på at legen skal ringe og be deg om å komme på kontoret. Du kan ikke fraskrive deg ansvaret for din egen helse og oppfølgingen av denne.

 

En kan velge å ta offerrollen både når det gjelder sitt forhold til helsevesenet og til sin egen sykdom, men det er først og fremst en selv som taper på det.

 

Ditt ansvar er å ta kontakt, og fortelle 100% ærlig hvordan du har det og hva du forventer. Legens ansvar er diagnostikk og behandling. Ditt ansvar er å følge behandlingen som er anbefalt.

[Gjest]

Det var en måte å tolke svaret mitt på.

 

En annen måte er dette:

 

Du har det ikke bra, og for å få det annerledes, må noe gjøres annerledes. Ja, du har litt lav T4. Det er ikke ø.hjelp, men skal helt klart gjøres noe med. Dette starter hos fastlegen. Denne kan du bestille time hos på mandag.

Verken fastlegen eller psykiateren er som en god forelder at de passer på hva du trenger uten at du sier ifra.

De har som utgangspunkt at du er et ansvarlig, voksent menneske som ærlig forteller hvordan du har det, og at du er i stand til å be om det du trenger. Ingen av dem leser tanker, og de ønsker heller ikke å gjøre det.

 

Fastlegen din har ca 1500 pasienter på sin liste, og psykiateren din har 1500 konsultasjoner i året. De kan ikke ta ansvar for og passe på alt med helsen til sine pasienter. Det er ikke bare å lene seg tilbake og vente på at legen skal ringe og be deg om å komme på kontoret. Du kan ikke fraskrive deg ansvaret for din egen helse og oppfølgingen av denne.

 

En kan velge å ta offerrollen både når det gjelder sitt forhold til helsevesenet og til sin egen sykdom, men det er først og fremst en selv som taper på det.

 

Ditt ansvar er å ta kontakt, og fortelle 100% ærlig hvordan du har det og hva du forventer. Legens ansvar er diagnostikk og behandling. Ditt ansvar er å følge behandlingen som er anbefalt.

Hvis jeg var som folk flest, så hadde jeg ikke sjekket blodprøvesvarene.  Jeg ville tenkt at alt var fint så lenge jeg ikke hørte noe.  Men jeg sjekket og vet derfor at FT4 er for lav.  Men jeg vet også at enkelte blodprøver kan avvike fra normalen i perioder uten at det har betydning.  Derfor tolker jeg manglende tilbakemelding som at det foreløpig ikke er nok nedsatt til at de gjør noe mer.  Men så er spørsmålet, hva er grunnen til at jeg ikke har vært bra i senere tid.  Jeg ga beskjed til legen at jeg ikke var bra.  Jeg prøvde å si mer, men når han ikke har tid til å høre, så vet ikke jeg hva mer jeg kan gjøre.  

 

Nå fikk jeg ikke svar på det som var viktigst for meg.  Hva gjør jeg nå med lithium? Du har sagt før at dere ikke seponerer lithium men legger til medisiner for stoffskiftet.  Og det er greit så lenge jeg hadde så god effekt som i den første tiden.  Men slik jeg har vært nå så vet jeg ikke.  

 

Jeg tror likevel jeg er kommet frem til at jeg vil gi lithium en sjanse siden jeg hadde så god effekt i starten.  Den ønsker jeg å få igjen.  Hvis jeg får prøve medisiner for stoffskifte og mange av de symtomene jeg har hatt forsvinner, så vil jeg konkludere med at det ikke er lithium som har gitt mindre effekt, men annen sykdom som har gitt meg problemer. Men hvis jeg sliter like mye som jeg har gjort i senere tid, så kommer jeg til å ta en skikkelig runde om jeg skal fortsette med lithium.  Men jeg vet ikke hvordan jeg ville være uten heller. Jeg går utifra at jeg ennå har litt tid på meg der blodprøvene vil normalisere seg hvis jeg avslutter lithium.  

[Gjest]

Er det andre her som kjenner til stoffskifteproblemer på grunn av lithium og kan dele noen erfaringer.

[missmas]

Er det andre her som kjenner til stoffskifteproblemer på grunn av lithium og kan dele noen erfaringer.

Jeg holdt på å få lavt stoffskifte for mange år siden, men ved neste blodprøve var det normalt så jeg fikk ikke begynt med levaxin. Da var jeg uhorvelig trøtt og kunne sove 18 timer i døgnet helt utmattet

[Gjest]

Jeg holdt på å få lavt stoffskifte for mange år siden, men ved neste blodprøve var det normalt så jeg fikk ikke begynt med levaxin. Da var jeg uhorvelig trøtt og kunne sove 18 timer i døgnet helt utmattet

Så da kan det normalisere seg selv om en fortsetter på lithium.

[missmas]

Så da kan det normalisere seg selv om en fortsetter på lithium.

Ja