Gjest Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Er så usikker på meg selv om dagen. Mistet troa .. Stemmen bærer nesten ikke i omgang m folk, orker ikke blikk. Alt er vanskelig å velge, blir så lite troverdig . Vinglete og utrygg , prøver å skjerpe meg. Anspent.Må skjule indre smerte Må melde meg ut og det er vondt. Men godt å slippe å kjenne seg som en saltstøtte. Har mange tanker om at jeg er uintelligent om dagen Verst av alt hvilket eksempel er jeg for barna mine med dette. Blir en vag og diffus og uforutsigbar skikkelse, de vet jeg vil dem så inderlig vel . Føler jeg ikke tenker klart- hodet er rotete og jeg begriper ikke hvordan jeg skal klare fremtidas krav. Tenker familien har det bedre uten meg - et vrakgods. Får lyst til å rømme Klarer ikke ta i mot godhet .. Kjenne den synke , akkurat som jeg tenker jeg ikke fortjener den. Blir det da noe verdt det jeg prøver å gi tilbake ? Kjente det som plikt da min mann og jeg " gjorde det". Syntes han fortjente det - litt kjærlighet. Helst vil jeg flykte - skummelt å miste følelsene for sine nære. Jeg vil men får ikke til.. Kjenner m ansvarsløs og det er ikke i tråd m mine verdier . 0 Siter
stjernestøv Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Er så usikker på meg selv om dagen. Mistet troa .. Stemmen bærer nesten ikke i omgang m folk, orker ikke blikk. Alt er vanskelig å velge, blir så lite troverdig . Vinglete og utrygg , prøver å skjerpe meg. Anspent.Må skjule indre smerte Må melde meg ut og det er vondt. Men godt å slippe å kjenne seg som en saltstøtte. Har mange tanker om at jeg er uintelligent om dagen Verst av alt hvilket eksempel er jeg for barna mine med dette. Blir en vag og diffus og uforutsigbar skikkelse, de vet jeg vil dem så inderlig vel . Føler jeg ikke tenker klart- hodet er rotete og jeg begriper ikke hvordan jeg skal klare fremtidas krav. Tenker familien har det bedre uten meg - et vrakgods. Får lyst til å rømme Klarer ikke ta i mot godhet .. Kjenne den synke , akkurat som jeg tenker jeg ikke fortjener den. Blir det da noe verdt det jeg prøver å gi tilbake ? Kjente det som plikt da min mann og jeg " gjorde det". Syntes han fortjente det - litt kjærlighet. Helst vil jeg flykte - skummelt å miste følelsene for sine nære. Jeg vil men får ikke til.. Kjenner m ansvarsløs og det er ikke i tråd m mine verdier . Var det ikke snakk om at du skulle legges inn? Kanskje du trenger en timeout? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Tørr ikke. Det er faktisk godt å være innlagt når en virkelig trenger det, det er ikke noe å tørre. Det er trygghet og ro. 0 Siter
Gjest Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Det er faktisk godt å være innlagt når en virkelig trenger det, det er ikke noe å tørre. Det er trygghet og ro. kan ikje se for meg at det er trygghet for meg. Vil ha så dårlig samvittighet . 0 Siter
stjernestøv Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 kan ikje se for meg at det er trygghet for meg. Vil ha så dårlig samvittighet . Nå har du vært dårlig lenge, når du er innlagt blir du fort bra....er min erfaring. Tenk så bra det hadde vært for barna dine om de visste mamma var på en plass for å bli frisk, jeg vet jeg gjorde det rette når ungene var små. Selv om jeg savnet dem og de savnet meg, det hjalp for dem å vite at jeg skulle bli frisk. Trist for ungene når mamma er syk. 0 Siter
Gjest Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Nå har du vært dårlig lenge, når du er innlagt blir du fort bra....er min erfaring. Tenk så bra det hadde vært for barna dine om de visste mamma var på en plass for å bli frisk, jeg vet jeg gjorde det rette når ungene var små. Selv om jeg savnet dem og de savnet meg, det hjalp for dem å vite at jeg skulle bli frisk. Trist for ungene når mamma er syk. vanskelig vurdering det der. Jeg klarer til en viss grad å fungere i heimen , derved blr jeg vel sikkert ta tida til hjelp. Gått å hangler psykisk i årevis - men liker ikke p være så tafatt som nå og at jeg selv tillater meg det. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 vanskelig vurdering det der. Jeg klarer til en viss grad å fungere i heimen , derved blr jeg vel sikkert ta tida til hjelp. Gått å hangler psykisk i årevis - men liker ikke p være så tafatt som nå og at jeg selv tillater meg det. Tillater du deg selv å være tafatt hvis du har influensa? Anonymous poster hash: bcd9d...203 0 Siter
Gjest Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Tillater du deg selv å være tafatt hvis du har influensa?Anonymous poster hash: bcd9d...203 tror innimellom jeg burde hatt en heftig dose antidepressiva... Men er det unnvikende / paranoide pers trekk og knust selvfølelse så et det vel ikke lett å " kurere" sånn bare ved å ta litt " hostesaft". ( synes synd påfamilien min!!! 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 tror innimellom jeg burde hatt en heftig dose antidepressiva... Men er det unnvikende / paranoide pers trekk og knust selvfølelse så et det vel ikke lett å " kurere" sånn bare ved å ta litt " hostesaft". ( synes synd påfamilien min!!! Jeg vet ikke hva man skal gjøre da. Anonymous poster hash: 71e25...be6 0 Siter
Gjest Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Vet ikke selv heller. Vil ikke gi mine barn " tapsopplevelser " som det heter. Derfor får jeg eksistere. Og barnas klemmer og tilstedeværelse er verdt alt Men skal jeg slukne ( for en stakket stund )m stilnoch - 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.