Om å være konstant på

[Gjest Ladytron]

Du får ha masse lykke til med å finne en ny jobb!

 

Jeg har jo forståelse for at det i begynnelsen vil være slik at jeg vil være utslitt hver dag, fordi det er så mye nytt og så mye sosialt med nye mennesker. Jeg får imidlertid ikke tid til å få litt ro i tankene, og det behøver jeg for å lære og få perspektiv på det jeg har lært. Jeg trenger også litt tid til å puste skikkelig ut, og ikke være redd konstant hele tiden. 

 

Jeg ønsker imidlertid ikke være en person som alltid er konstant redd for å gå på jobb, og være så overveldet at det er det eneste jeg klarer å gjøre. Jeg vil ikke være redd mine kolleger, og vil bidra til å gjøre deres dag til en hyggelig dag. Jeg aksepterer at jeg ikke vil være en som snakker mest, men jeg vil være en som klarer å bidra med noe, noe jeg ikke klarer i dag Jeg vet ikke hva jeg burde gjøre.

Takk Det virker som om du trenger å få litt mer ro rundt deg ja. Kanskje det kan hjelpe å bli litt mer bevisst på grensesetting? For eksempel hvis noen avbryter deg når du holder på med noe på jobb, så gir du beskjed om at du skal bare gjøre ferdig det du jobber med nå, så kommer du innom til dem etterpå. Når det gjelder hjemmesituasjonen så ser jeg at du bor sammen med andre, men du har vel ditt eget rom som du kan trekke deg tilbake til? Tror absolutt at du har godt av å få litt tid alene på fritiden.

Ikke bra at du er redd for å gå på jobb. Min erfaring er at det kan være ubehagelig i starten, men at det går seg til. Samtidig kan det jo være du har utfordringer knyttet til angst som gjør at det er vanskeligere for deg enn det har vært for meg. Du trenger ikke å gjøre så mye ut av deg for å bidra til at kollegaene får en hyggelig dag. Hvis du generelt er positiv og gjør jobben din på en ok måte så tror jeg de fleste vil mene at du er en god kollega.

 

Håper at situasjonen snart blir bedre for deg.

[umakenverdt]

Takk Det virker som om du trenger å få litt mer ro rundt deg ja. Kanskje det kan hjelpe å bli litt mer bevisst på grensesetting? For eksempel hvis noen avbryter deg når du holder på med noe på jobb, så gir du beskjed om at du skal bare gjøre ferdig det du jobber med nå, så kommer du innom til dem etterpå. Når det gjelder hjemmesituasjonen så ser jeg at du bor sammen med andre, men du har vel ditt eget rom som du kan trekke deg tilbake til? Tror absolutt at du har godt av å få litt tid alene på fritiden.

Ikke bra at du er redd for å gå på jobb. Min erfaring er at det kan være ubehagelig i starten, men at det går seg til. Samtidig kan det jo være du har utfordringer knyttet til angst som gjør at det er vanskeligere for deg enn det har vært for meg. Du trenger ikke å gjøre så mye ut av deg for å bidra til at kollegaene får en hyggelig dag. Hvis du generelt er positiv og gjør jobben din på en ok måte så tror jeg de fleste vil mene at du er en god kollega.

 

Håper at situasjonen snart blir bedre for deg.

 

 Jeg synes det er vanskelig å si fra om at jeg må ha litt ro for å fullføre det jeg holder på med. Og generelt ellers også om ulike ting som må sies til andre. Jeg er bekymret for å være en elendig kollega, og har så veldig lite lyst til å være en som påvirker andre negativt.

 

Jeg har mitt eget rom hjemme, men det er så vanskelig å komme seg inn dit når de jeg bor med så ofte spør om jeg vil være med på ting. Jeg vil ikke være en dårlig person og sier derfor alltid ja. Jeg synes det er vanskelig å formidle at jeg trenger litt ro og derfor ikke har mulighet til å være med akkurat da. De er kjempeflotte folk, men jeg trenger litt pauser.

 

Takk for råd. Jeg skal forsøke å bli akseptabel på dette.

[Madelenemie]

 Jeg synes det er vanskelig å si fra om at jeg må ha litt ro for å fullføre det jeg holder på med. Og generelt ellers også om ulike ting som må sies til andre. Jeg er bekymret for å være en elendig kollega, og har så veldig lite lyst til å være en som påvirker andre negativt.

 

Jeg har mitt eget rom hjemme, men det er så vanskelig å komme seg inn dit når de jeg bor med så ofte spør om jeg vil være med på ting. Jeg vil ikke være en dårlig person og sier derfor alltid ja. Jeg synes det er vanskelig å formidle at jeg trenger litt ro og derfor ikke har mulighet til å være med akkurat da. De er kjempeflotte folk, men jeg trenger litt pauser.

 

Takk for råd. Jeg skal forsøke å bli akseptabel på dette.

Hei!

 

I tillegg bruker du litt voldsomme ord. Du er jo ikke en elendig kollega fordi om du sier du trenger litt ro til å fullføre det du holder på med. Det påvirker ingen negativt om man sier i fra at nå trenger være litt uforstyrret. 

 

Jeg sier feks noen ganger, " nå er det vanskelig for meg, jeg holder på med noe, også snakker du til meg, jeg klarer ikke da fortsette med det jeg må gjøre nå". Til de som kjenner meg trenger jeg ikke legge til at, "jeg klarer ikke gjøre to ting på en gang, jeg er dessverre sånn", men jeg ville nok sagt noe om det om menneske ikke visste om det/ kjente meg.

Jeg er flink til å legge til et vennlig smil som regel. (men uten øyekontakt eller mysende)

 

Og man er ikke en dårlig person fordi om man ikke sier ja alltid til å være med på ting:-) Jeg sier oftest nei, men jeg har forklart at jeg egentlig har lyst, jeg er bare et sånt menneske som trenger mer stillhet, ro og alenetid. De som kjenner meg, vet om det, men det har vært viktig for meg å formidle at jeg ofte vil, men rett og slett ikke klarer/har overskudd/tid eller hva som måtte være grunnen. En gutt er blitt "sur" fordi jeg alltid takker nei til feks kino, men det får han gjerne være, jeg har forklart hvorfor, de fleste forstår imidlertid dette helt greit, og sånn er det nok med de fleste mennesker.

 

Slik at en løsning er nok å tørre og stå for den man er mer, introverte mennesker trenger mer alenetid og stillhet, det deler dere med oss med autisme

[DoleMari]

Hei!

 

I tillegg bruker du litt voldsomme ord. Du er jo ikke en elendig kollega fordi om du sier du trenger litt ro til å fullføre det du holder på med. Det påvirker ingen negativt om man sier i fra at nå trenger være litt uforstyrret. 

 

Jeg sier feks noen ganger, " nå er det vanskelig for meg, jeg holder på med noe, også snakker du til meg, jeg klarer ikke da fortsette med det jeg må gjøre nå". Til de som kjenner meg trenger jeg ikke legge til at, "jeg klarer ikke gjøre to ting på en gang, jeg er dessverre sånn", men jeg ville nok sagt noe om det om menneske ikke visste om det/ kjente meg.

Jeg er flink til å legge til et vennlig smil som regel. (men uten øyekontakt eller mysende)

 

Og man er ikke en dårlig person fordi om man ikke sier ja alltid til å være med på ting:-) Jeg sier oftest nei, men jeg har forklart at jeg egentlig har lyst, jeg er bare et sånt menneske som trenger mer stillhet, ro og alenetid. De som kjenner meg, vet om det, men det har vært viktig for meg å formidle at jeg ofte vil, men rett og slett ikke klarer/har overskudd/tid eller hva som måtte være grunnen. En gutt er blitt "sur" fordi jeg alltid takker nei til feks kino, men det får han gjerne være, jeg har forklart hvorfor, de fleste forstår imidlertid dette helt greit, og sånn er det nok med de fleste mennesker.

 

Slik at en løsning er nok å tørre og stå for den man er mer, introverte mennesker trenger mer alenetid og stillhet, det deler dere med oss med autisme

Fint skrevet. Det jeg lurer på er om du, urmakervendt, har noe glede av å "tvinge" deg ut av rommet og sosialisere?

[umakenverdt]

Hei!

 

I tillegg bruker du litt voldsomme ord. Du er jo ikke en elendig kollega fordi om du sier du trenger litt ro til å fullføre det du holder på med. Det påvirker ingen negativt om man sier i fra at nå trenger være litt uforstyrret. 

 

Jeg sier feks noen ganger, " nå er det vanskelig for meg, jeg holder på med noe, også snakker du til meg, jeg klarer ikke da fortsette med det jeg må gjøre nå". Til de som kjenner meg trenger jeg ikke legge til at, "jeg klarer ikke gjøre to ting på en gang, jeg er dessverre sånn", men jeg ville nok sagt noe om det om menneske ikke visste om det/ kjente meg.

Jeg er flink til å legge til et vennlig smil som regel. (men uten øyekontakt eller mysende)

 

Og man er ikke en dårlig person fordi om man ikke sier ja alltid til å være med på ting:-) Jeg sier oftest nei, men jeg har forklart at jeg egentlig har lyst, jeg er bare et sånt menneske som trenger mer stillhet, ro og alenetid. De som kjenner meg, vet om det, men det har vært viktig for meg å formidle at jeg ofte vil, men rett og slett ikke klarer/har overskudd/tid eller hva som måtte være grunnen. En gutt er blitt "sur" fordi jeg alltid takker nei til feks kino, men det får han gjerne være, jeg har forklart hvorfor, de fleste forstår imidlertid dette helt greit, og sånn er det nok med de fleste mennesker.

 

Slik at en løsning er nok å tørre og stå for den man er mer, introverte mennesker trenger mer alenetid og stillhet, det deler dere med oss med autisme

 

Takk, Madelenemie. 

Det er bare det at det kjennes slik (som jeg er en elendig kollega eller en dårlig person). Jeg synes jo på ingen måte andre som sier noe slik er dårlige mennesker, men jeg føler jeg er det selv. Jeg skal prøve å bli bedre til å si litt mer i fra av og til, selv om det gjør at jeg føler meg dårlig. Jeg føler jeg er egoistisk når jeg tar hensyn til at jeg selv trenger litt alenetid og stillhet, for det er bare for meg selv, men samtidig opplever jeg at jeg trenger det for å fungere bedre.

 

Takk for så konkrete råd

[umakenverdt]

Fint skrevet. Det jeg lurer på er om du, urmakervendt, har noe glede av å "tvinge" deg ut av rommet og sosialisere?

 

Jeg vet ikke helt. Mesteparten av tiden sitter jeg som på nåler og forsøker å ikke gjøre noe galt eller noe dumt. Det tar veldig mye av min energi når jeg er med andre. Men det er selvsagt hyggelig hvis de jeg er sammen med blir glade eller ser ut som de har det kjekt.

 

På den annen side så håper jeg også at jeg blir litt bedre på å være i lag med andre mennesker av å "tvinge" meg til å være sammen med andre. Kanskje det er litt positivt. Det er bare at nå er det så mye og hele tiden, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å håndtere det. Det er vanskelig når jeg gjør så mange feil i løpet av en dag, og ikke får tid til å "sjekke dem ut" og akseptere dem. Da blir det store hauger med feil og dårlige valg, som gjør at jeg opplever at jeg er et dårlig menneske.

[Madelenemie]

Takk, Madelenemie. 

Det er bare det at det kjennes slik (som jeg er en elendig kollega eller en dårlig person). Jeg synes jo på ingen måte andre som sier noe slik er dårlige mennesker, men jeg føler jeg er det selv. Jeg skal prøve å bli bedre til å si litt mer i fra av og til, selv om det gjør at jeg føler meg dårlig. Jeg føler jeg er egoistisk når jeg tar hensyn til at jeg selv trenger litt alenetid og stillhet, for det er bare for meg selv, men samtidig opplever jeg at jeg trenger det for å fungere bedre.

 

Takk for så konkrete råd

Hei!

 

Ok jeg forstår litt hvordan det kanskje kan oppleves, om enn jeg har det på et annet område.

Jeg var før veldig dårlig på å si nei til å hjelpe andre, enten det var at noen trengte barnevakt, kaker, mat, kjøring, hjelp i hagen osv... så greide jeg aldri si nei. Jeg lærte å bli litt flinkere til å sette grenser, øve meg på å si at jeg er sliten, fordi min psykiater snakket mye om det. Jeg er ikke flink enda, men jeg kan klare å si at jeg har mye/er sliten/ el.l. og da hender det mennesker ikke spør eller maser, maser de, gir jeg mer fort. Som deg føler jeg meg slem hvis jeg ikke stiller opp.

 

Men det som har hjulpet meg er å høre min psykiater forklare om dette, sette det i perspektiv og gjøre "reglene" gyldige for meg også. Jeg skjønner jo at andre ikke kan hjelpe meg bestandig, det samme gjelder andre vei. 

 

Det er en god ting å ville andre vel, være hjelpsom, men det er noe med å sette grenser som i lengden også er ok for deg,

dette er nok derfor noe du bør tenke på, snakke med noen om kanskje, kanskje skrive ned andres erfaringer, lese det for deg selv/gjenta det, gjøre det din egen omprogrammering, liksom minne deg selv på at slik er det, og at det gjelder deg også, du trenger lære og øve deg på å sette grenser, og bli trygg på at du ikke er en dårlig person pga av det. Jeg tror ikke det er så fort gjort og endre seg, men gradvis kan du sikkert kjenne deg mer komfortabel med å si i fra, når du øver deg, og etter hvert gjør noen gode erfaringer på at det er det beste både for deg, dine kolleger og venner. 

[umakenverdt]

Hei!

 

Ok jeg forstår litt hvordan det kanskje kan oppleves, om enn jeg har det på et annet område.

Jeg var før veldig dårlig på å si nei til å hjelpe andre, enten det var at noen trengte barnevakt, kaker, mat, kjøring, hjelp i hagen osv... så greide jeg aldri si nei. Jeg lærte å bli litt flinkere til å sette grenser, øve meg på å si at jeg er sliten, fordi min psykiater snakket mye om det. Jeg er ikke flink enda, men jeg kan klare å si at jeg har mye/er sliten/ el.l. og da hender det mennesker ikke spør eller maser, maser de, gir jeg mer fort. Som deg føler jeg meg slem hvis jeg ikke stiller opp.

 

Men det som har hjulpet meg er å høre min psykiater forklare om dette, sette det i perspektiv og gjøre "reglene" gyldige for meg også. Jeg skjønner jo at andre ikke kan hjelpe meg bestandig, det samme gjelder andre vei. 

 

Det er en god ting å ville andre vel, være hjelpsom, men det er noe med å sette grenser som i lengden også er ok for deg,

dette er nok derfor noe du bør tenke på, snakke med noen om kanskje, kanskje skrive ned andres erfaringer, lese det for deg selv/gjenta det, gjøre det din egen omprogrammering, liksom minne deg selv på at slik er det, og at det gjelder deg også, du trenger lære og øve deg på å sette grenser, og bli trygg på at du ikke er en dårlig person pga av det. Jeg tror ikke det er så fort gjort og endre seg, men gradvis kan du sikkert kjenne deg mer komfortabel med å si i fra, når du øver deg, og etter hvert gjør noen gode erfaringer på at det er det beste både for deg, dine kolleger og venner. 

 

Jeg tror nok du har helt rett. Det er ikke lett dette her likevel. Jeg er jo rasjonelt sett klar over at det ikke burde gjelde andre regler for meg enn for andre. Samtidig kommer tankene og følelsene om at jeg er en dårlig person når jeg vurderer å si nei eller at jeg trenger litt ro. Jeg skal prøve meg på de rådene du kommer med, og prøve å unngå å føle på de følelsene og tankene som forteller meg at jeg er en dårlig person. Det er ikke så kjekt å gå rundt å tenke at man er et elendig menneske, det sliter en litt ut det også.

 

Jeg mener virkelig ikke å klage og syte til deg og andre, men jeg synes bare dette er ganske vanskelig.

[Madelenemie]

Jeg tror nok du har helt rett. Det er ikke lett dette her likevel. Jeg er jo rasjonelt sett klar over at det ikke burde gjelde andre regler for meg enn for andre. Samtidig kommer tankene og følelsene om at jeg er en dårlig person når jeg vurderer å si nei eller at jeg trenger litt ro. Jeg skal prøve meg på de rådene du kommer med, og prøve å unngå å føle på de følelsene og tankene som forteller meg at jeg er en dårlig person. Det er ikke så kjekt å gå rundt å tenke at man er et elendig menneske, det sliter en litt ut det også.

 

Jeg mener virkelig ikke å klage og syte til deg og andre, men jeg synes bare dette er ganske vanskelig.

Hei!

Til det siste: det gjør du ikke:-)

Så til alt det andre, det tror jeg kommer med bevissthet og trening, men jeg tror noen mennesker er så opptatt av å være snille med andre, at de kanskje hele livet vil måtte streve litt med å sette grenser og si nei:-)

Men man kan jo bli flinkere enn man er, ved å øve:-)

[umakenverdt]

Hei!

Til det siste: det gjør du ikke:-)

Så til alt det andre, det tror jeg kommer med bevissthet og trening, men jeg tror noen mennesker er så opptatt av å være snille med andre, at de kanskje hele livet vil måtte streve litt med å sette grenser og si nei:-)

Men man kan jo bli flinkere enn man er, ved å øve:-)

 

Takk. I dag sa jeg at jeg var sliten etter jobb, og måtte ta meg fem minutter før jeg kunne være med de jeg bor med. De sa ingenting på det Jeg prøver, selv om det føles veldig ubehagelig. Var for meg selv en stund før jeg igjen ble med på de andre, så jeg fikk en liten pustepause.

[Madelenemie]

Takk. I dag sa jeg at jeg var sliten etter jobb, og måtte ta meg fem minutter før jeg kunne være med de jeg bor med. De sa ingenting på det Jeg prøver, selv om det føles veldig ubehagelig. Var for meg selv en stund før jeg igjen ble med på de andre, så jeg fikk en liten pustepause.

Hei!

 

Oi så bra at du prøvde allerede idag

Da fikk du jo en god opplevelse også, selvsagt reagerer ikke andre på at du trenger litt tid! :-)

 

Og det var jammen lurt sånn å starte med litt, så kan du gradvis øke og gradvis kjenne deg trygg på at helt ok!

 

Det syns jeg var gøy å lese!