Caylee Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Jeg kan ikke huske jeg hadde det så ille. Kanskje jeg eksisterte uten at jeg viste det? Et fredfullt sted, eller bare jeg ikke eksisterte. men det plaget meg tydeligvis ikke. hvor var du? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Jeg kan ikke huske jeg hadde det så ille. Kanskje jeg eksisterte uten at jeg viste det? Et fredfullt sted, eller bare jeg ikke eksisterte. men det plaget meg tydeligvis ikke. hvor var du? Ingen steder. Anonymous poster hash: c2432...ddc 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Jeg var ikke. Det var helt ok. Om noen år er jeg ikke igjen :-) 0 Siter
Caylee Skrevet 15. november 2014 Forfatter Skrevet 15. november 2014 Jeg var ikke. Det var helt ok. Om noen år er jeg ikke igjen :-) Hva tenker du om det da? 0 Siter
Caylee Skrevet 15. november 2014 Forfatter Skrevet 15. november 2014 Ingen steder. Anonymous poster hash: c2432...ddc Hva syns du om det da? Syns det er interessant høre meninger om de store spørsmål 0 Siter
FGT Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Jeg var ikke til, Da jeg ble vevd i morsliv ble jeg til. Et mirakel egentlig. 0 Siter
Gjest Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Jeg var ikke til, Da jeg ble vevd i morsliv ble jeg til. Et mirakel egentlig. Tenker som deg.. Men er også redd for døden. Tenker en del på det, at vi alle skal dø. Og hva som skjer da. 0 Siter
DoleMari Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Tenker som deg.. Men er også redd for døden. Tenker en del på det, at vi alle skal dø. Og hva som skjer da. Jeg også. Er ikke så redd for den lenger. Men er lei a å tenke på det flere ganger om dagen. Det er mest fordi jeg har så mange nære, eller nesten alle mine få nære er døde. Jeg tror det er derfor, og ikke et ønske om å dø. Jeg vil jo bare LEVE og ha det bra! 0 Siter
christensen1365381166 Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Tenker som deg.. Men er også redd for døden. Tenker en del på det, at vi alle skal dø. Og hva som skjer da. Det skjer ingen ting. Du sover, uten å våkne igjen. 0 Siter
FGT Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Tenker som deg.. Men er også redd for døden. Tenker en del på det, at vi alle skal dø. Og hva som skjer da. Hvorfor er du redd for døden ? Jeg tenkte mye på døden da jeg var liten, og jeg hadde vanskelig med å akseptere den. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Hva syns du om det da? Behøver man å syntes noe om det? Anonymous poster hash: 7a7ba...78d 0 Siter
FGT Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Det skjer ingen ting. Du sover, uten å våkne igjen. Men hvis noen vekte deg opp da ? 0 Siter
christensen1365381166 Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Men hvis noen vekte deg opp da ? Jeg tror ikke på eventyr. 0 Siter
FGT Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Hva syns du om det da? Syns det er interessant høre meninger om de store spørsmål Livet må jo begynne et sted, så en må bare være takknemlig for en har fått livet 0 Siter
tonie Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Jeg vil tro jeg var ca på samme sted som jeg er når jeg sover dypt og drømmeløst. Da spiller det liten rolle om man lever eller ikke, man er borte vekk. Jeg er ikke redd for å dø men jeg liker å leve. Er det ikke mest de som lider og synes livet er en pine som er redde for å dø? Det ser i alle fall sånn ut for meg. 0 Siter
Caylee Skrevet 15. november 2014 Forfatter Skrevet 15. november 2014 Jeg vil tro jeg var ca på samme sted som jeg er når jeg sover dypt og drømmeløst. Da spiller det liten rolle om man lever eller ikke, man er borte vekk. Jeg er ikke redd for å dø men jeg liker å leve. Er det ikke mest de som lider og synes livet er en pine som er redde for å dø? Det ser i alle fall sånn ut for meg. Det er nok fordi de som sliter syns livet er jævligt, og vil bort fra smerten men samtidig er døden skummel. Så da sitter man mellom "to stoler". Finnes ikke noen mellomting. 0 Siter
Caylee Skrevet 15. november 2014 Forfatter Skrevet 15. november 2014 Behøver man å syntes noe om det? Anonymous poster hash: 7a7ba...78d Tror de fleste har tenkt over det. I større eller mindre grad selvfølgelig 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Tror de fleste har tenkt over det. I større eller mindre grad selvfølgelig Siden man ikke eksisterte er det ikke noe poeng å gruble over det. Anonymous poster hash: c0b22...81b 0 Siter
tonie Skrevet 15. november 2014 Skrevet 15. november 2014 Det er nok fordi de som sliter syns livet er jævligt, og vil bort fra smerten men samtidig er døden skummel. Så da sitter man mellom "to stoler". Finnes ikke noen mellomting. Ja, det stemmer nok. Kunsten er å lære seg å alltid sikte på den beste av stolene, den som ser mest stødig ut, og ikke vente på at den med den perfekte passformen skal dukke opp. 0 Siter
skrevet Skrevet 16. november 2014 Skrevet 16. november 2014 Hva vil det si å eksistere?Tenker du ditt materielle jeg så ser det jo ut til at man oppstår ved å kombinere kjønnsceller fra mann og kvinne. Vitenskapen vil også ha det til at det også er her bevissthet oppstår.Om man spør "kan jeg ha eksistert før dette"? Hva mener man med det?Det virker som noen ser for seg en "sjel". Ditt immatrielle jeg. Dette kan man ikke vite noe om, siden det er utenfor vitenskapens domene.Noen mener kun det som er i vitenskapens domene eksisterer.Andre mener "det er mer".Hvis du spør meg så er jeg ikke opptatt av slike spørsmål. Jeg er bare opptatt av ting man kan vite noe om, men nettopp pga. dette så har jeg erhvervet kunnskapen om at en ikke kan utelukke at det finnes mer enn det man kan vite noe om. Eneste formen for spekulering jeg driver med handler om "hva mener andre om meg". Og "hvem er jeg". 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.