Kjenner m sint . Stakkars min mann

[ISW]

Vet at menneske heten og helse vesen hater

Meg så ønsk m heller død. Hadde vært d beste

 

Og så er vi tilbake til utageringen og projiseringen av dine egne tanker over på andre.

 

Skjønner ikke at du får lov til å bruke DOL så destruktivt som dette.

Endret 17. november 2014 av issomethingwrong

[mariaflyfly]

Vet at menneske heten og helse vesen hater

Meg så ønsk m heller død. Hadde vært d beste

 

Martyrrollen er det ingen som kler.

[future life]

Vet at menneske heten og helse vesen hater

Meg så ønsk m heller død. Hadde vært d beste

Bedre å være død enn å ta imot hjelp? Du er syk, men likevel tror jeg du er istand til å finne den realistiske siden i deg. Skal du komme videre, må du svelge noen kameler, mye stolthet, og la de hjelpe deg.

[Kayia]

"Kjenner m sint. Stakkars min mann"

 

Jeg syns også synd på både mannen din og ikke minst ungene dine. Jeg syns det er merkelig at storfamilien ikke ansvar for å få deg utredet og behandlet. Det er trist å se hvordan du får lov til å forbli i offerland, jeg tror ikke du er i stand til å komme deg ut derfra uten deres hjelp desverre. Jeg håper de leser det du skriver her inne, og skjønner hvor syk du er akkurat nå. Er du i det hele tatt på DPS nå? Er det ingen ekstra oppfølging etter at du nok en gang kuttet ut jobb? Sover alle rundt deg? Tror de alle at "andre" er "på", eller har du satt deg på bakbeina i forhold til behandling og avvist alle forsøk på hjelp igjen?

Endret 17. november 2014 av Kayia

[stjernestøv]

Jeg tenker også på dine barn, det du holder på med nå er ikke bra. Ta imot hjelp.

[påskelilje]

Ta ansvar for livet ditt og for barna dine.

 

Ikke skyv ansvaret over på andre.

[Kayia]

Jeg vil legge til en ting som jeg likte med innlegget ditt (og da snakker jeg om startinnlegget, minus de senere innlegg hvor du går i forsvar etter feedbacken du får i tråden):

 

Du innser selv at det er synd på dem rundt deg. Det er BRA at du ser dette. Det ER synd også på dem.

 

Ta tak i dette, du vet nå at du påfører dem veldig harde dager. Ta tak i din situasjon, rett og slett fordi din sykdom er vanskelig både for deg, for dine barn og for mannen din.

Endret 17. november 2014 av Kayia

[future life]

Jeg har også lyst til å si en ting til. Du sier du ikke vil innlegges fordi dine barn vil ta skade av dette? Jeg skal si deg hva som er det verste for et barn med en mor som er deprimert: Det er når moren ikke tar imot hjelp, barnet tar på seg ansvaret og skylden for morens sykdom. DET er mye mere skadelig enn om du tar ansvar og tar imot hjelp. Tro meg, det vil være en lettelse for dine barn at du får hjelp til å bli frisk. Barn tar mere ansvar enn du aner. Snakker utfra erfaring.

Barna mine var små da jeg ble syk og tilslutt innlagt. Idag er de voksne og vi snakker åpent om alt. De har aldri verken skammet seg, eller tatt skade over at deres mor fikk hjelp. Det de derimot husker er hvor ille det var å se hvor vondt jeg hadde det og at de ikke kunne hjelpe meg. De var glade og lettet da helsevesenet tok over ansvaret for meg.

[skrevet]

Vet at menneske heten og helse vesen hater

Meg så ønsk m heller død. Hadde vært d beste

På tide å ta imot hjelp så barna dine ikke får en selvdestruktiv pillemisbruker til mor?

En mor de etterhvert kanskje bare får se 2 dager i uken...

Gjør som psykiatrien sier! Det er ingenting å skamme seg over. Eller syns du jeg, og mange andre på dette forumet, også bør skamme seg?

[AnonymBruker]

det du gjør med barna dine nå, er ikke sunt for dem! De tar på seg skyld, de inntar en omsorgsrolle de overhode ikke burde hatt.

Godt du har en mann som er der 100% - det trenger virkelig barna dine nå!

 

Godta og ta i mot en innleggelse! Du har det ikke bra nå(og ikke hatt på laaang tid), Det går utover barna dine og mannen din.

 

Jeg håper du blir bedre og tar på deg ansvaret du har. For deg selv, for mannen din og ikke minst barna dine!!

 

Piller og alkohol er ikke bra - og det vet du så inderlig godt!

og når du tar mer enn foreskrevet bryter du tilliten til din lege.

 

Alt ligger i dine hender! Det er DU som må ta skrittet!

Tror ikke du vil angre på å ta i mot en innleggelse - det er det beste for deg, for mannen din og for barna dine. Tror ikke de har det noe særlig godt nå.

Anonymous poster hash: 375db...f4a

[Gjest Gargamel]

5 stilnoch er vel ikke dødelig?

 

Tydeligvis ikke. Jeg googlet det i morges. Kombinasjon av 10 stillnoct og alkohol kan i alle fall gi koma og død. Man dør av hjerneskader fordi man slutter å puste. Jeg vil tro man kan overleve med små eller store hjerneskader.

[frosken]

"Kjenner m sint. Stakkars min mann"

 

Jeg syns også synd på både mannen din og ikke minst ungene dine. Jeg syns det er merkelig at storfamilien ikke ansvar for å få deg utredet og behandlet. Det er trist å se hvordan du får lov til å forbli i offerland, jeg tror ikke du er i stand til å komme deg ut derfra uten deres hjelp desverre. Jeg håper de leser det du skriver her inne, og skjønner hvor syk du er akkurat nå. Er du i det hele tatt på DPS nå? Er det ingen ekstra oppfølging etter at du nok en gang kuttet ut jobb? Sover alle rundt deg? Tror de alle at "andre" er "på", eller har du satt deg på bakbeina i forhold til behandling og avvist alle forsøk på hjelp igjen?

 

For ordens skyld: Så vidt meg bekjent så er namnlaus nå både i gang med behandling på DPS (hos en erfaren psykolog) og går til samtaler med en ny og mer kompetent fastlege. Det tar tid å få til endring gjennom psykoterapi, og jeg synes vi her inne kanskje skal ha litt tålmodighet vi også nå. I sommer var det bare kaos rundt henne, det er det så vidt meg bekjent ikke nå.

[frosken]

Jeg har også lyst til å si en ting til. Du sier du ikke vil innlegges fordi dine barn vil ta skade av dette? Jeg skal si deg hva som er det verste for et barn med en mor som er deprimert: Det er når moren ikke tar imot hjelp, barnet tar på seg ansvaret og skylden for morens sykdom. DET er mye mere skadelig enn om du tar ansvar og tar imot hjelp. Tro meg, det vil være en lettelse for dine barn at du får hjelp til å bli frisk. Barn tar mere ansvar enn du aner. Snakker utfra erfaring.

Barna mine var små da jeg ble syk og tilslutt innlagt. Idag er de voksne og vi snakker åpent om alt. De har aldri verken skammet seg, eller tatt skade over at deres mor fikk hjelp. Det de derimot husker er hvor ille det var å se hvor vondt jeg hadde det og at de ikke kunne hjelpe meg. De var glade og lettet da helsevesenet tok over ansvaret for meg.

 

Det er vel ikke gitt at innleggelse vil være den rette behandlingen? Selv om en psykolog så vidt har nevnt den muligheten, så er ikke det ensbetydende med at behandlingsapparatets vurdering består i at det er mest å hente på en innleggelse. Vanligvis vil man jo det svaret som gis her inne være at langvarig poliklinisk behandling er det som er mest nyttig.

[Madelenemie]

Kjenner selvforakt, skjeller ut mannen for så å tenke jeg er verst selv . Får ikke noe svar . Sier han ksn gå fra meg om han ikke orker mer .

Hei!

 

Jeg tenkte at siden du er blitt sånn, at dette er en endring, så er du kanskje blitt psykisk syk?

 

Noen ganger, som med meg, er det mer sånn at jeg har et medfødt problem, som gjør meg utsatt for psykisk sykdom.

 

Da jeg fikk diagnose, ble jeg bevisst på en annen måte, og endret meg etter råd fra min psykiater, å bli bevisst medførte også en del sorg og smerte.

 

Når man er utsatt for å bli psykisk syk, enten som følge av traumer, utviklingsforstyrrelse eller gradvise endringer feks i hjernen, så må man ta imot hjelp!

 

Da min sønn nå har fått en kjæreste som bor i et slott  sa min mann at han jo bare kunne være åpen om at han går til psykiater, i visse miljøer går alle til psykiater:-) det er noe galt om man ikke gjør det

 

Så opp med humøret ,se mulighetene, legg vekk vin og ta imot hjelp!

 

Klem

[stjernestøv]

Det er vel ikke gitt at innleggelse vil være den rette behandlingen? Selv om en psykolog så vidt har nevnt den muligheten, så er ikke det ensbetydende med at behandlingsapparatets vurdering består i at det er mest å hente på en innleggelse. Vanligvis vil man jo det svaret som gis her inne være at langvarig poliklinisk behandling er det som er mest nyttig.

Noen ganger er innleggelse det rette for å få en "timeout", virker som namnlaus trenger det nå....å komme bort fra alt, få det rolig rundt seg. Og er det virkelig bra for familien å se henne så dårlig som hun er nå? Jeg hadde blitt innlagt.

[AnonymBruker]

Jeg vet det tar tid med psykoterapi. Jeg har hatt det siden 2005 og først nå er jeg bedre. Men jeg mener likevel at det kan være en timeout for henne å ta i mot en innleggelse. Ja, hun har andre rundt seg nå enn hun hadde for veldig kort tid siden. Likevel kan det være hjelp i en innleggelse. Jeg skal ikke snakke for mye positivt rundt en innleggelse da jeg ikke hadde noen positiv erfaring selv med den første.

 

Namnlaus, du vet selv hva du føler for, håper dere i samarbeid kan finne ut av hva som er best for akkurat deg!

Anonymous poster hash: 375db...f4a

[Kayia]

For ordens skyld: Så vidt meg bekjent så er namnlaus nå både i gang med behandling på DPS (hos en erfaren psykolog) og går til samtaler med en ny og mer kompetent fastlege. Det tar tid å få til endring gjennom psykoterapi, og jeg synes vi her inne kanskje skal ha litt tålmodighet vi også nå. I sommer var det bare kaos rundt henne, det er det så vidt meg bekjent ikke nå.

Jeg stusser litt over at du velger å kommentere andre lekfolks svar på denne måten Frosken. Nå vet ikke jeg om du har kontakt med namnlaus på pm eller i RL og dermed kjenner hennes historie bedre enn meg, for jeg kjenner hennes historie kun fra forumet, og fra mitt ståsted - som lekfolk (som jeg har forstått at også du er?) - tenker jeg ikke som deg. Jeg ser i denne tråden at det (igjen) snakkes om døden, og i mange tråder (jeg selv har lest men ikke kommentert) har ts snakket om nylige episoder der hun har mistet kontrollen og hun har fortalt at hun trekker seg bort fra andre, inkl sine barn. Hun har også fortalt at hun ikke greide å fortsette å jobbe. Jeg respekterer at du tenker at hun er underveis, men tenker at du bør respektere at jeg en skjelden gang kommenterer på at jeg er bekymret for omgivelsene hennes også. 

Endret 17. november 2014 av Kayia

[frosken]

Noen ganger er innleggelse det rette for å få en "timeout", virker som namnlaus trenger det nå....å komme bort fra alt, få det rolig rundt seg. Og er det virkelig bra for familien å se henne så dårlig som hun er nå? Jeg hadde blitt innlagt.

 

Jeg mener ikke å si at innleggelse vil være en dårlig ide, bare at det heller ikke er helt opplagt at det vil være det beste. Jeg tenker at dette er noe namnlaus må finne ut av sammen med sin behandler.

[stjernestøv]

Jeg mener ikke å si at innleggelse vil være en dårlig ide, bare at det heller ikke er helt opplagt at det vil være det beste. Jeg tenker at dette er noe namnlaus må finne ut av sammen med sin behandler.

Ja det er jo det, men det virker jo som hun ikke klarer å ta vare på seg selv. Da blir folk bekymret, drikker alkohol og tar piller og det er ingen bra kombinasjon. Håper virkelig hun har en god behandler som kan hjelpe henne.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en innleggelse er en dårlig idé, du har som jeg oppfatter det en personlighet som gjør at du ved innleggelse fort vil bli avhengig av den oppmerksomheten og støtten du vil finne i personalet.

Hvorfor jeg tror det? Jo fordi du hele tiden nå må involvere de du har rundt deg i dine problemer og at du hele tiden søker hjelp og støtte her på DOL.Du er veldig dramatisk i dine tanker og oppførsel , og å ha noen rundt deg som ga oppmerksomhet og støtte døgnet rundt, det hadde du kommet til å like for godt.

Men jeg tror du kommer til å velge innleggelse.

Jeg ville heller fortsatt med den behandlingen du får nå, best på sikt.

Og så må du ta deg sammen ovenfor barna dine vis du vil at de skal bli friske voksne, det er ikke noe alternativ. Så kan du tenke på at om så er at alt annet går galt så har du iallfall fått gitt barna sjansen til et godt liv.

Anonymous poster hash: 213e9...807