AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 Skrevet 17. november 2014 En kjær slektning av meg, kvinne i 50-årene, har tre ganger i høst prøvd å ta selvmord ved å ta tabletter. Hver gang har hun blitt funnet, kommet på sykehus, og deretter blitt innlagt på en psykiatrisk institusjon noen dager. Etter gang nummer to, fikk mannen full kontroll på alle medisiner som finnes i huset, og det er han som tildeler henne de tablettene hun skal ha. Hun er dypt deprimert, og prøvde nå sist å ta livet sitt på Paracet, kjøpt i vanlig butikk. Det må være helt fryktelig for mann og barn å ha denne frykten hengende over seg... Jeg som ikke er så nær henne som dem, synes jo dette er forferdelig, hvordan må da de ha det? Og hvor grusomt må ikke hun ha det selv? Hun får psykiatrisk hjelp, men vil det hjelpe? Når hun har prøvd tre ganger på så kort tid - er det da "bare" et rop om hjelp, som en ofte hører at mislykkede selvmordsforsøk er, eller er det virkelige forsøk - og vil det da en dag går helt galt? Jeg synes dette er forferdelig trist. Forferdelig at et menneske kan synes at livet er så gjennomsvart og uten håp. Hun har mange rundt seg som er glad i henne, hun er ikke ensom, men gjennomgripende deprimert. Dette ble mer tanker enn konkret spørsmål. Jeg har ikke noen jeg kan dele tankene med, fordi jeg har lovet å ikke fortelle om det til noen. Kjenner bare på en sorg over at dette er bare hennes avgjørelse, og jeg, som bort langt unna, kan ikke gjøre noe... Anonymous poster hash: 4e65e...599 0 Siter
stjernestøv Skrevet 17. november 2014 Skrevet 17. november 2014 En kjær slektning av meg, kvinne i 50-årene, har tre ganger i høst prøvd å ta selvmord ved å ta tabletter. Hver gang har hun blitt funnet, kommet på sykehus, og deretter blitt innlagt på en psykiatrisk institusjon noen dager. Etter gang nummer to, fikk mannen full kontroll på alle medisiner som finnes i huset, og det er han som tildeler henne de tablettene hun skal ha. Hun er dypt deprimert, og prøvde nå sist å ta livet sitt på Paracet, kjøpt i vanlig butikk. Det må være helt fryktelig for mann og barn å ha denne frykten hengende over seg... Jeg som ikke er så nær henne som dem, synes jo dette er forferdelig, hvordan må da de ha det? Og hvor grusomt må ikke hun ha det selv? Hun får psykiatrisk hjelp, men vil det hjelpe? Når hun har prøvd tre ganger på så kort tid - er det da "bare" et rop om hjelp, som en ofte hører at mislykkede selvmordsforsøk er, eller er det virkelige forsøk - og vil det da en dag går helt galt? Jeg synes dette er forferdelig trist. Forferdelig at et menneske kan synes at livet er så gjennomsvart og uten håp. Hun har mange rundt seg som er glad i henne, hun er ikke ensom, men gjennomgripende deprimert. Dette ble mer tanker enn konkret spørsmål. Jeg har ikke noen jeg kan dele tankene med, fordi jeg har lovet å ikke fortelle om det til noen. Kjenner bare på en sorg over at dette er bare hennes avgjørelse, og jeg, som bort langt unna, kan ikke gjøre noe... Anonymous poster hash: 4e65e...599 Det kan jo gå galt en gang selv hvis det er et rop om hjelp, det gikk galt med broren min til slutt. Tror egentlig ikke han ville dø. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 Skrevet 17. november 2014 Det kan jo gå galt en gang selv hvis det er et rop om hjelp, det gikk galt med broren min til slutt. Tror egentlig ikke han ville dø. Leit å høre om din bror. Er det lenge siden? Hadde han prøvd flere ganger? Er så usikker på om jeg skal ringe henne eller ikke. Vet at hun har nærere personer enn meg å prate om. Redd for å trenge meg på i en vanskelig periode, redd for å si noe feil... Men ønsker å vise at jeg tenker på henne, at jeg bryr meg. Anonymous poster hash: 4e65e...599 0 Siter
stjernestøv Skrevet 18. november 2014 Skrevet 18. november 2014 Leit å høre om din bror. Er det lenge siden? Hadde han prøvd flere ganger? Er så usikker på om jeg skal ringe henne eller ikke. Vet at hun har nærere personer enn meg å prate om. Redd for å trenge meg på i en vanskelig periode, redd for å si noe feil... Men ønsker å vise at jeg tenker på henne, at jeg bryr meg. Anonymous poster hash: 4e65e...599 Begynner å bli noen år siden nå ja, han prøvde flere ganger før det var slutt. Kanskje det er godt for henne at du ringer? Godt å vite at folk bryr seg. 0 Siter
Caylee Skrevet 18. november 2014 Skrevet 18. november 2014 (endret) Leit å høre om din bror. Er det lenge siden? Hadde han prøvd flere ganger? Er så usikker på om jeg skal ringe henne eller ikke. Vet at hun har nærere personer enn meg å prate om. Redd for å trenge meg på i en vanskelig periode, redd for å si noe feil... Men ønsker å vise at jeg tenker på henne, at jeg bryr meg. Anonymous poster hash: 4e65e...599 Hei du! Trist å høre at din slektning sliter så mye. Hadde jeg vært deg ville jeg ringt henne. Det kan hende hun føler seg ganske ensom nå, og at du ringer og forteller hva hun betyr for deg vil hun nok sette stor pris på! Da jeg hadde det verst savnet jeg støtte fra endel venner og familie, hadde de ringt hadde det nok lyst opp mye. Og så til hovedspørsmålet.. Svaret er noe du helst ikke vil høre. Det kan gå galt hvis man tar dødelig dose av tabletter, uansett om det er et rop om hjelp eller ikke. Forsetter hun slik, kan det faktisk ende med døden dessverre.. Jeg har selv vært veldig heldig, jeg har holdt på slikt med å ta overdoser selv. Flere ganger. Jeg kunne vært død om jeg hadde forsatt i det tempo. Selvom jeg kanskje egentlig ikke ville dø. Hvordan hjelp får hun? Det er ikke alltid psykiatrien hjelper best. Noen ganger må også noe annet til. Noe som kan glede henne i livet, selvom det ikke er så lett hvis man er dypt deprimert. Endret 18. november 2014 av Caylee 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.