Jeg har for det meste styrt medisineringen selv

[Gjest]

Jeg synes det er vondt å stadig høre at jeg ikke følger legenes råd.  At jeg må ta kontakt med fastlegen før jeg endrer på noe.  At ihvertfall ikke jeg egner meg til å gi råd til andre osv. 

 

Jeg hadde en episode med den ene fastlegen som kanskje sier litt hvorfor jeg foretrekker å ha litt kontroll selv.

 

For flere år siden fikk jeg et tips fra NHD om å prøve et AP når jeg var veldig dårlig.  Hadde aldri brukt AP før.  Legen var på ferie så jeg måtte ringe vikarlegen som var opptatt.  Likevel fikk jeg utskrevet AP uten at legen hadde snakket med meg eller hadde journal på meg. Det var greit nok det.  Men når jeg kom til fastlegen igjen og sa hva jeg hadde begynt på, så skrev han det bare i journalen uten å spør meg hvorfor jeg hadde begynt på de.  Jeg stod igjen som et spørsmålstegn og tenkte om han som hadde ansvar for medisineringen min brydde seg så lite at han ikke var interessert i hvorfor jeg hadde startet opp med ny type medisiner. 

 

Når fastlegen skulle følge meg opp, var medisineringen basert på råd fra NHD som jeg videreformidlet.  Det virket ofte som fastlegene var glad for at jeg kom med forslag så de slapp å bruke tid på det selv.

 

Jeg har opplevd mange situasjoner jeg har reagert på.  Så jeg har ikke den beste tillit til leger når det gjelder behandling av kompliserte psykiske lidelser.  Min første fastlege var den eneste jeg hadde tillit til på det området.

 

Nå har jeg oppfølging av psykiater.  Men bare hver 3.måned.  Så jeg har fremdeles vanskelig for å slippe kontrollen.  Jeg følger likevel opplegget vi har.  Jeg reduserte nå lithium pga at jeg er redd for stoffskifte. Men jeg har ikke redusert mer enn det vi har avtale om.  Fluoksetinen hadde vi ikke akkurat avtale om at jeg skulle seponere.  Men det er likevel jeg som hadde holdt mest igjen for å ikke seponere AD etter oppstart av lithium. Og jeg mistenke den ga meg ganske ubehagelige bivirkninger. 

 

Selv om jeg i perioder blir destruktiv og vil seponere alt, så har jeg aldri gjort det.  Jeg har alltid tenkt meg grundig om før jeg gjør endringer.  Og har alltid drøftet det med psykiater når jeg har time om jeg har endret eller ønsker å endre noe.  Medisinering er en balanse mellom effekt og bivirkning. Er bivirkningene større enn effekten så ser jeg ikke hensikten med å fortsette.

 

Ellers har jeg alltid vært nøye med å ta alle medisinene når jeg skal.   Så jeg forstår ikke helt den innstillingen mange har til meg på det området.  

 

Jeg lurer på hvordan andre har opplevd oppfølgingen hos fastlegen.  Setter de seg inn i problemstillingen deres?

Endret 17. november 2014 av eller

[stjernestøv]

Syns ikke leger er flink å følge opp medisinering, de skriver bare ut.

[Gjest]

Det er bare på dol jeg opplever at de har så liten tro på meg når det gjelder medisinering. Jeg har bare oppfattet at de har full tillit til meg i RL.

[ISW]

Du havner nok litt "i samme skuff" som alle de på DOL som herjer og roter med medisinene sine mer eller mindre basert på tilfeldige tanker og sinnsstemninger. Jeg har vel til gode å se noen her som har gjort en bedre jobb selv enn deres psykiater har fått til. Og det er jo ikke så rart, det er en grunn til at spesialister er spesialister.

Jeg har vært inne på dette tema selv noen ganger, men har lagt det fra meg. Jeg har vel egentlig konkludert med at innen psykofarmakologiens religion, så er NHD den høyere makt. Det blir som når jeg skal fikse bilen, så lar jeg merkeverkstedet ta seg av dette og jeg stoler på deres vurderinger. Jeg tviler på at de ville sagt "det er jo ikke noe i veien for at du tukler litt med dette og dette selv" når det gjaldt noe som kunne påvirket trafikksikkerheten.

Jeg synes du skal la din psykiater (og ikke fastlege, deg selv, osv.) ta seg av dette tema og stole fullt og helt på vedkommende. Du er ekspert i å fortelle om dine symptomer og psykiateren er ekspert i å behandle dem.

Du ville ikke tuklet med styringen på bilen din på egen hånd. Ikke gjør det med din mentale helse heller.

[Gjest]

Du havner nok litt "i samme skuff" som alle de på DOL som herjer og roter med medisinene sine mer eller mindre basert på tilfeldige tanker og sinnsstemninger. Jeg har vel til gode å se noen her som har gjort en bedre jobb selv enn deres psykiater har fått til. Og det er jo ikke så rart, det er en grunn til at spesialister er spesialister.

Jeg har vært inne på dette tema selv noen ganger, men har lagt det fra meg. Jeg har vel egentlig konkludert med at innen psykofarmakologiens religion, så er NHD den høyere makt. Det blir som når jeg skal fikse bilen, så lar jeg merkeverkstedet ta seg av dette og jeg stoler på deres vurderinger. Jeg tviler på at de ville sagt "det er jo ikke noe i veien for at du tukler litt med dette og dette selv" når det gjaldt noe som kunne påvirket trafikksikkerheten.

Jeg synes du skal la din psykiater (og ikke fastlege, deg selv, osv.) ta seg av dette tema og stole fullt og helt på vedkommende. Du er ekspert i å fortelle om dine symptomer og psykiateren er ekspert i å behandle dem.

Du ville ikke tuklet med styringen på bilen din på egen hånd. Ikke gjør det med din mentale helse heller.

Jeg har tillit til min psykiater.  Men det kan skje mye på de månedene mellom timene.  

 

En ting må dere være klar over.  Selv om jeg kan være mye frem og tilbake hva jeg vil gjøre med medisineringen så er det forskjell på hva jeg ønsker og tenker og på hva jeg faktisk gjør.  De gangene jeg har endret så har det vært skikkelig gjennomtenkt, og det har vært en grunn til at jeg ikke har ventet med det til neste time.  

 

Faktisk så var det vanlig at folk fikset bilene sine selv før i tiden.

 

Jeg forstår hva du mener, men håper dere også forstår hva jeg mener.

[gardia]

Det er elendig oppfølging av medisiner i psykriatrien. Psykriatrien skriver ut men følger ikke opp , fastlegen følger ikke opp for det vil hqn at psykriatrien skal gjøre .Resultat ingen følger opp .Så når noe gir bivirkninger osv er det lettere å prøve å fikse selv, eventuelt slutte enn å få hjelp , det er min erfaring.

[Gjest]

Det er elendig oppfølging av medisiner i psykriatrien. Psykriatrien skriver ut men følger ikke opp , fastlegen følger ikke opp for det vil hqn at psykriatrien skal gjøre .Resultat ingen følger opp .Så når noe gir bivirkninger osv er det lettere å prøve å fikse selv, eventuelt slutte enn å få hjelp , det er min erfaring.

Jeg har inntrykk av at mange her tror at fastlegene er noen lyttende personer som gjør alt for å hjelpe. Når ikke det skjer så må jo det også være min feil som ikke klarer å formidle det godt nok. Lurer på hvilke fastleger de har selv når de tror det fungerer slik.

[stjernestøv]

Jeg har inntrykk av at mange her tror at fastlegene er noen lyttende personer som gjør alt for å hjelpe. Når ikke det skjer så må jo det også være min feil som ikke klarer å formidle det godt nok. Lurer på hvilke fastleger de har selv når de tror det fungerer slik.

Alle leger er forskjellige, noen er sikkert veldig flinke mens andre er slappe.

[Madelenemie]

 

Jeg synes det er vondt å stadig høre at jeg ikke følger legenes råd.  At jeg må ta kontakt med fastlegen før jeg endrer på noe.  At ihvertfall ikke jeg egner meg til å gi råd til andre osv. 

 

Jeg hadde en episode med den ene fastlegen som kanskje sier litt hvorfor jeg foretrekker å ha litt kontroll selv.

 

For flere år siden fikk jeg et tips fra NHD om å prøve et AP når jeg var veldig dårlig.  Hadde aldri brukt AP før.  Legen var på ferie så jeg måtte ringe vikarlegen som var opptatt.  Likevel fikk jeg utskrevet AP uten at legen hadde snakket med meg eller hadde journal på meg. Det var greit nok det.  Men når jeg kom til fastlegen igjen og sa hva jeg hadde begynt på, så skrev han det bare i journalen uten å spør meg hvorfor jeg hadde begynt på de.  Jeg stod igjen som et spørsmålstegn og tenkte om han som hadde ansvar for medisineringen min brydde seg så lite at han ikke var interessert i hvorfor jeg hadde startet opp med ny type medisiner. 

 

Når fastlegen skulle følge meg opp, var medisineringen basert på råd fra NHD som jeg videreformidlet.  Det virket ofte som fastlegene var glad for at jeg kom med forslag så de slapp å bruke tid på det selv.

 

Jeg har opplevd mange situasjoner jeg har reagert på.  Så jeg har ikke den beste tillit til leger når det gjelder behandling av kompliserte psykiske lidelser.  Min første fastlege var den eneste jeg hadde tillit til på det området.

 

Nå har jeg oppfølging av psykiater.  Men bare hver 3.måned.  Så jeg har fremdeles vanskelig for å slippe kontrollen.  Jeg følger likevel opplegget vi har.  Jeg reduserte nå lithium pga at jeg er redd for stoffskifte. Men jeg har ikke redusert mer enn det vi har avtale om.  Fluoksetinen hadde vi ikke akkurat avtale om at jeg skulle seponere.  Men det er likevel jeg som hadde holdt mest igjen for å ikke seponere AD etter oppstart av lithium. Og jeg mistenke den ga meg ganske ubehagelige bivirkninger. 

 

Selv om jeg i perioder blir destruktiv og vil seponere alt, så har jeg aldri gjort det.  Jeg har alltid tenkt meg grundig om før jeg gjør endringer.  Og har alltid drøftet det med psykiater når jeg har time om jeg har endret eller ønsker å endre noe.  Medisinering er en balanse mellom effekt og bivirkning. Er bivirkningene større enn effekten så ser jeg ikke hensikten med å fortsette.

 

Ellers har jeg alltid vært nøye med å ta alle medisinene når jeg skal.   Så jeg forstår ikke helt den innstillingen mange har til meg på det området.  

 

Jeg lurer på hvordan andre har opplevd oppfølgingen hos fastlegen.  Setter de seg inn i problemstillingen deres?

 

Hei!

 

Jeg tror man som pasient MÅ følge opp selv, MYE!

 

Jeg tror du gjør rett i å være våken, reflektert, skeptisk og ikke ukritisk.

 

Leger har for mange pasienter til å kunne SE og hjelpe noen helt optimalt og fullstendig, det er alt for langt mellom dine timer også!

 

Hadde det ikke vært for meg, ville to av mine barn vært på zoloft....

Fordi de har en mor med innvendinger og en del kunnskap, er ikke det situasjonen,

Det får jeg nå skryt for nå av psykiatere m.fl.:-) ? som er helt enige i at barn ikke skal gå på zoloft.... (ok?)

 

Saken er at førstevalgene deres skremmer meg, så kan barn, og av og til andre pasienter, være glade om de har pårørende/familie/foreldre eller selv er i stand til, å lese, stille spørsmål og våge tenke i andre baner enn medisiner.

 

Det er ikke en psykiater nå som mener at noen av våre barn skal ha zoloft eller risperdal....

fint, jeg er glad for å ha et team med meg, men det har kostet mye slit, strev, ekstra strev å skrive, forklare, redegjøre for problemstillinger som nå "alle" er enige i???

 

Det handler mye om at de har så mange pasienter, at kun de pasientene som har enten flaks eller pårørende som står på " vinner". 

 

Du har i vertfall min forståelse,:-) følge med selv, tror jeg er viktig!

Følge med betyr både ikke være ukritisk, og kritisk og rasjonell/fornuftig, og det virker du å mestre!

[Gjest]

Hei!

Jeg tror man som pasient MÅ følge opp selv, MYE!

Jeg tror du gjør rett i å være våken, reflektert, skeptisk og ikke ukritisk.

Leger har for mange pasienter til å kunne SE og hjelpe noen helt optimalt og fullstendig, det er alt for langt mellom dine timer også!

Hadde det ikke vært for meg, ville to av mine barn vært på zoloft....

Fordi de har en mor med innvendinger og en del kunnskap, er ikke det situasjonen,

Det får jeg nå skryt for nå av psykiatere m.fl.:-) ? som er helt enige i at barn ikke skal gå på zoloft.... (ok?)

Saken er at førstevalgene deres skremmer meg, så kan barn, og av og til andre pasienter, være glade om de har pårørende/familie/foreldre eller selv er i stand til, å lese, stille spørsmål og våge tenke i andre baner enn medisiner.

Det er ikke en psykiater nå som mener at noen av våre barn skal ha zoloft eller risperdal....

fint, jeg er glad for å ha et team med meg, men det har kostet mye slit, strev, ekstra strev å skrive, forklare, redegjøre for problemstillinger som nå "alle" er enige i???

Det handler mye om at de har så mange pasienter, at kun de pasientene som har enten flaks eller pårørende som står på " vinner".

Du har i vertfall min forståelse,:-) følge med selv, tror jeg er viktig!

Følge med betyr både ikke være ukritisk, og kritisk og rasjonell/fornuftig, og det virker du å mestre!

Det er godt noen forstår meg. Det har gått innpå meg hvordan flere på dol har oppfattet meg.

Jeg mener fremdeles jeg handler fornuftig selv om mange her mener det motsatte. Jeg har mine erfaringer å forholde meg til.

Endret 18. november 2014 av eller