Avvisning

[DoleMari]

Avvisning har jeg god erfaring med.

Jeg lurer på litt om det er slemt av meg og ønske at faren min skal kjenne litt på hvordan det føles. Jeg tar ikke tlf. når han ringer ( det er ytterst sjelden). Før hadde jeg ringt tilbake med en gang, nå kunne det ikke bry meg mindre. Jeg vet at det er ingenting å hente. Han har valgt meg bort.

 

Jeg synes det er greit å teste det ut litt.

 

[Gjest]

Jeg synes ikke det er slemt når han har gjort det mot deg.

[DoleMari]

Jeg synes ikke det er slemt når han har gjort det mot deg.

Jeg synes ordtaket ditt nederst illustrerer det ganske godt egentlig:)

[Gjest]

Jeg synes ordtaket ditt nederst illustrerer det ganske godt egentlig:)

Hm.. Vil du at han skal være slik mot deg?

[DoleMari]

Hehe:) Nei, men han får tilbake det han har vært selv. Jeg vet det er kjempebarnslig å være sånn. Men likegyldighet og avvisning har han fortjent. Selv om jeg egentlig ikke tror han tenker så mye over det. Men følges greit for egen del;)

[DoleMari]

Jeg tror jeg har fått et ganske stort problem med menn pga. han. Jeg er sammen med en kjempesnill mann nå, men allikeve minner han meg om faren min med å være avvisende, men mer på det følelsesmessige. Ellers er det noe spenna hakka gæernt med meg!

[Gjest]

Jeg forstår deg veldig godt. Noen ganger er det greit at de får smake sin egen medisin så de kanskje skjønner hvor vondt det er.

Jeg for min del sliter mest med akkurat den følelsen (avvisning). Hvordan mestrer du dette, om jeg kan spørre?

[DoleMari]

Jeg forstår deg veldig godt. Noen ganger er det greit at de får smake sin egen medisin så de kanskje skjønner hvor vondt det er.

Jeg for min del sliter mest med akkurat den følelsen (avvisning). Hvordan mestrer du dette, om jeg kan spørre?

Den sliter jeg med også. Det å avvise noen er nesten det verste jeg kan gjøre mot noen.

Hmm... jeg har lurt på om det er Zoloften som har gjort meg litt mer likegyldig ( håper ikke NHD leser dette:)

Men det er kanskje fint. Ellers så har jeg ingenting å miste i han. Jeg tror det er der det ligger. Han har valgt en kone som er like gammel som datteren sin ( meg).

Jeg synes også han skal få  lure litt om hvorfor jeg også har valgt å avslutte kontakten. Hvorfor skal jeg være så hyggelig hele tiden når han ikke har vært det.

[Gjest]

Jeg støtter tankene dine fullt ut

[DoleMari]

Jeg støtter tankene dine fullt ut

Takk:) Ønsker det beste for deg!

[MissAftereight]

Det er greit om avvisningen du har opplevd fra din far er reell. Det er ikke greit om avvisningen du har opplevd fra din far er skapt av en negativ leveregel hvor du hele tiden leter etter bevis på at andre vil avvise, såre og svikte deg. Da kan det hende at dine følelser står i kontrast til virkeligheten. Dette er veldig vanskelig å kjenne igjen selv for man føler det så sterkt. Jeg har akkurat samme problemet som du og jeg oppfører meg ofte som dette. Jeg blir straffende og ønsker at de skal få føle deg jeg føler. Jeg har heldigvis kommet så langt i terapien at jeg kan tre ut av følelsen og objektivt se at det nødvendigvis ikke er som jeg føler. Da må jeg også finne beviser som motbeviser min teori slik at jeg ikke lar egne overbevisninger få styre hvordan jeg behandler andre mennesker. 

 

Husk at alle mennesker gjør feil. Det er det som gjør dem menneskelig. Men selv om de gjør feil, sier ting som kunne bli sagt bedre, gjort ting annerledes m.m. Så kan de også bry seg mye om deg likevel. 

[DoleMari]

Det er greit om avvisningen du har opplevd fra din far er reell. Det er ikke greit om avvisningen du har opplevd fra din far er skapt av en negativ leveregel hvor du hele tiden leter etter bevis på at andre vil avvise, såre og svikte deg. Da kan det hende at dine følelser står i kontrast til virkeligheten. Dette er veldig vanskelig å kjenne igjen selv for man føler det så sterkt. Jeg har akkurat samme problemet som du og jeg oppfører meg ofte som dette. Jeg blir straffende og ønsker at de skal få føle deg jeg føler. Jeg har heldigvis kommet så langt i terapien at jeg kan tre ut av følelsen og objektivt se at det nødvendigvis ikke er som jeg føler. Da må jeg også finne beviser som motbeviser min teori slik at jeg ikke lar egne overbevisninger få styre hvordan jeg behandler andre mennesker. 

 

Husk at alle mennesker gjør feil. Det er det som gjør dem menneskelig. Men selv om de gjør feil, sier ting som kunne bli sagt bedre, gjort ting annerledes m.m. Så kan de også bry seg mye om deg likevel. 

Jeg skjønner. Det kan gode hende det har blitt litt sånn. Men det er så mange eksempler på hendelser hvor han ikke har vært der.

F.eks. var jeg i en nølanding som 20 åring som var ganske skummelt, ringte han i et håp om å kanskje få litt støtte som et siste håp. Men det var på natta og han ble sur fordi jeg vekket han og la bare på.

 

Jeg har vært mye alene og klart meg selv. Har vært kjempesyk med influensa og lungebetennelse. Skulle så gjerne hatt noen der da, men det var uaktuelt for han å handle for meg eller vise noen omsorg. Det er mange sånne hendelser helt tiden som jeg har skjønt at han ikke bryr seg.

 

Det er ikke mer synd på meg enn andre;) Men hva tenker andre? Er dette vanlig oppførsel av en far?

[stjernestøv]

Jeg skjønner. Det kan gode hende det har blitt litt sånn. Men det er så mange eksempler på hendelser hvor han ikke har vært der.

F.eks. var jeg i en nølanding som 20 åring som var ganske skummelt, ringte han i et håp om å kanskje få litt støtte som et siste håp. Men det var på natta og han ble sur fordi jeg vekket han og la bare på.

 

Jeg har vært mye alene og klart meg selv. Har vært kjempesyk med influensa og lungebetennelse. Skulle så gjerne hatt noen der da, men det var uaktuelt for han å handle for meg eller vise noen omsorg. Det er mange sånne hendelser helt tiden som jeg har skjønt at han ikke bryr seg.

 

Det er ikke mer synd på meg enn andre;) Men hva tenker andre? Er dette vanlig oppførsel av en far?

Det er ikke vanlig oppførsel av en far. Å være der for hverandre skal gå begge veier.

[frosken]

Avvisning har jeg god erfaring med.

Jeg lurer på litt om det er slemt av meg og ønske at faren min skal kjenne litt på hvordan det føles. Jeg tar ikke tlf. når han ringer ( det er ytterst sjelden). Før hadde jeg ringt tilbake med en gang, nå kunne det ikke bry meg mindre. Jeg vet at det er ingenting å hente. Han har valgt meg bort.

 

Jeg synes det er greit å teste det ut litt.

 

Jeg synes det er helt greit å ta stilling til i hvilket omfang man ønsker kontakt med både familie og venner. Dersom du ikke ønsker å bruke tid på å snakke i telefonen, synes jeg det er greit å formidle det. Derimot ville jeg selv ikke ha vært fornøyd om mine handlinger var motivert av at jeg ville at den andre skulle føle seg avvist. Da synes jeg det blir en slags katt og mus-lek.

 

Du stiller spørsmålet om hvorvidt det er "slemt" av deg å ville at din fare skal føle seg avvist. Siden intensjonen din er å påføre din far ubehag, så kan man kanskje definere det som slemt. Jeg er imidlertid ikke så opptatt av akkurat det, mere opptatt av hvorvidt det bidrar konstruktivt i ditt liv å forsøke å kommunisere med din far gjennom avvisning. For slik jeg oppfatter det, så er det ikke slik at du ikke ønsker kontakt med ham egentlig, du ønsker bare at han skal skjønne hvor slem han har vært mot deg?

[DoleMari]

Jeg synes det er helt greit å ta stilling til i hvilket omfang man ønsker kontakt med både familie og venner. Dersom du ikke ønsker å bruke tid på å snakke i telefonen, synes jeg det er greit å formidle det. Derimot ville jeg selv ikke ha vært fornøyd om mine handlinger var motivert av at jeg ville at den andre skulle føle seg avvist. Da synes jeg det blir en slags katt og mus-lek.

 

Du stiller spørsmålet om hvorvidt det er "slemt" av deg å ville at din fare skal føle seg avvist. Siden intensjonen din er å påføre din far ubehag, så kan man kanskje definere det som slemt. Jeg er imidlertid ikke så opptatt av akkurat det, mere opptatt av hvorvidt det bidrar konstruktivt i ditt liv å forsøke å kommunisere med din far gjennom avvisning. For slik jeg oppfatter det, så er det ikke slik at du ikke ønsker kontakt med ham egentlig, du ønsker bare at han skal skjønne hvor slem han har vært mot deg?

Ja, på en måte er det min måte og siste utvei fordi han ikke har reagert på konfrontasjoner. Da går han bare eller legger på telefonen. Broren min avsluttet kontakten for 15 år siden og er ferdig med ham. Jeg er vel der jeg og nå. Han er helt grei å møte og er ingen slem mann lenger. Men det er så overfladisk og det orker jeg ikke lenger. Føler meg virkelig sviktet av ham. Synes det er små-ekkelt av han er gift med ei som er akkurat like gammel som meg? Det er vanskelig, for jeg liker henne godt, men orker ikke være sammen med dem mer.

[FGT]

Er det et menneske du ønsker å ha et gått forhold til, kan en ikke eksperimentere med, selv om en har lyst til det. Tror nok stolthet din kommer litt inn i bildet her. Du må gjøre det som står til deg, og den andre må gjøre det som står til han. Hvis du har håpet på at han ville gjøre noe mer for forholdet, og gjør det, så ville jeg ikke avvise det. Husk det er det du gjør, ikke hva han gjør , som former deg som  menneske. Hvis du straffer han  med å være avvisende, så overlater du egentlig ansvaret på  han, og du blir avhengig av hvordan HAN reagerer. Et sunt forhold kan ikke bygge på slikt  det bedre å si at du er skuffet eller såret av han, og da være åpen for hvordan han reagere.  Han kan være i en svak posisjon, og det han gjør gjør nå , gjør han nok ikke for rive ned. 

Endret 19. november 2014 av FGT

[DoleMari]

Jeg får tenke på det:)

Jeg har et spørsmål til dere her: Hvor mange av dere har kjent på å føle seg ensom, da mener jeg virkelige ensom og ikke ha en mamma eller pappa å ringe til, komme på middag til, rett og slett være alene uten foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg får tenke på det:)

Jeg har et spørsmål til dere her: Hvor mange av dere har kjent på å føle seg ensom, da mener jeg virkelige ensom og ikke ha en mamma eller pappa å ringe til, komme på middag til, rett og slett være alene uten foreldre?

 

Har ikke lest tråden, men leser spørsmålet om å være uten foreldre. Begge mine døde i relativt ung alder- så ja, jeg har savnet de masse. Ensom er jeg ikke - men jeg savner de likevel. 

Anonymous poster hash: 2862d...5e5

[DoleMari]

 

Har ikke lest tråden, men leser spørsmålet om å være uten foreldre. Begge mine døde i relativt ung alder- så ja, jeg har savnet de masse. Ensom er jeg ikke - men jeg savner de likevel. 

Anonymous poster hash: 2862d...5e5

 

Hvor gammel var du? Selv om jeg har venner så har jeg følt meg ensom siden jeg mistet moren min.

Men nå har jeg ikke egen familie heller da. Da blir sikkert ensomheten mindre;)

[AnonymBruker]

Hvor gammel var du? Selv om jeg har venner så har jeg følt meg ensom siden jeg mistet moren min.

Men nå har jeg ikke egen familie heller da. Da blir sikkert ensomheten mindre;)

 

Jeg har foreldre, men ingen venner. Man blir ikke mindre ensom av det.

Anonymous poster hash: 35eee...09a