Nok en møkkadag

[ISW]

Det er ikke nødvendig å være frekk og spydig.

 

For det var ikke du mht medikamentene mine?

[BrukerErHeltAnonym]

For det var ikke du mht medikamentene mine?

 

Du fikk svar som fortjent pga ditt frekke svar.

[skrevet]

Det har du helt rett i.

 

Ja, jeg har det med å se på hva som ligger bak det bokstavelige

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Dette er ingen "høstdepresjon" (selv om det ofte blir verre om høsten). Har gått på AD i 11 år. Det hjelper hverken mot angst eller depresjon.

 Hvis det er en 11 år lang depresjon, er det nok ikke været som er det avgjørende for hvordan en har det.

[Madelenemie]

For det var ikke du mht medikamentene mine?

Hei!

Du skrev jo også at jeg gikk " hardt ut mot deg og medisinene dine", jeg gjorde ikke det,

Jeg bare finner din tvil og stadige medisinspørsmål komiske/underholdende.:-)

Så jeg tror du er litt følsom på kommentarer, ikke at medisinene dine angår noen, men tvilen din, spørsmålene om du nå er frisk, satt opp mot at du jo beskriver deg selv som frisk, noe du sikkert vet du ikke er, eller blir, det blir litt komisk :-) jeg ser på din avatar, og tenker, at den hadde vært lettere å ikke smile av, om du hadde stått for den, vært en sterk mann!

Men du tviler og strever med medisiner og det blir nok litt komisk for flere enn meg.

En parallell er min egen tvil om jeg har autisme, den ble godt parkert av flere, men som jeg husker nå feks nicklausheita som skrev, " er det ny runde med tvil nå?". Jeg gikk ikke da til angrep, men måtte smile, for ja, det var en ny runde med tvil, bedre kunne det ikke oppsummeres :-)

Endret 20. november 2014 av Madelenemie

[Lillie83]

Iblant lurer jeg litt på hva meningen med å lage sånne "hva er vitsen med å leve"-tråder egentlig er.

De aller fleste skjønner heldigvis at det er en dårlig ide å ta livet sitt. Da gjenstår det liksom bare ett alternativ, og det er å gjøre mest mulig ut av livet.

Jeg er til dels enig. Hvis man bare er på "sutrehumør". Men hva når man står fast, og man ikke finner den gleden i ting som normalt sett gir en glede? Da virker det meningsløst å bare "gjøre det". Kanskje man kan tenke litt større selvfølgelig, at man må finne sin mening med livet. Men når man er deprimert, så ønsker man bare å føle glede med det som gjorde en glad før. Små tinga liksom. Så da dukker spørsmålet opp, hva som er vitsen, når man ikke føler den gleden lengre.

 

For min del så er jeg på leting etter dem som kom seg ut av mørket, og hvordan jeg kan holde ut, og fortelle meg at det vil bli bedre. Ting som man hører hele tiden; Tren, spis sunt og gå tur! Hjelper liksom ikke så mye lengre..  

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"man ikke finner den gleden i ting som normalt sett gir en glede?"

 

Det heter anhedoni og er det viktigste av alle depresjonssymptomer.