Er det greit å avslutte terapi?

[MissAftereight]

Er det greit at jeg avslutter terapien selv om psykologen mener jeg bør fortsette en stund til? Jeg føler meg for det første veldig bra nå. Jeg har gått i to år og jeg føler meg lei og umotivert for å fortsette terapi. Jeg føler meg også litt skuffet over psykologen min og det er vel derfor han mener jeg bør fortsette en stund til, men jeg orker ikke mer. Jeg vet selv at det kanskje er noen områder jeg burde jobbet mer med, men jeg kan også godt leve med at jeg har noen små avvik fra normalen. Jeg vil jo aldri bli et perfekt menneske og ønsker ikke heller å være det. Hva mener dere? Er det ikke greit å avslutte når man føler at det er nok selv om psykologen mener noe annet?

[XbellaX]

Er det greit at jeg avslutter terapien selv om psykologen mener jeg bør fortsette en stund til? Jeg føler meg for det første veldig bra nå. Jeg har gått i to år og jeg føler meg lei og umotivert for å fortsette terapi. Jeg føler meg også litt skuffet over psykologen min og det er vel derfor han mener jeg bør fortsette en stund til, men jeg orker ikke mer. Jeg vet selv at det kanskje er noen områder jeg burde jobbet mer med, men jeg kan også godt leve med at jeg har noen små avvik fra normalen. Jeg vil jo aldri bli et perfekt menneske og ønsker ikke heller å være det. Hva mener dere? Er det ikke greit å avslutte når man føler at det er nok selv om psykologen mener noe annet?

 

Du er i din fulle rett til å avslutte når du føler for, iblant kan en pause i terapien være nyttig, terapi krever at man er motivert. På samme tid synes jeg kanskje du kunne ha (om du ikke har gjort det) diskutert med din behandler hvorfor du er skuffet/hvilke forhåpninger eller forventninger hadde du som evt ikke er innfridd, osv. 

Du bør og ha vært stabil over tid før du vurderer å slutte, det kan som kjent ta lang tid å komme inn i systemet igjen. 

[MissAftereight]

Du er i din fulle rett til å avslutte når du føler for, iblant kan en pause i terapien være nyttig, terapi krever at man er motivert. På samme tid synes jeg kanskje du kunne ha (om du ikke har gjort det) diskutert med din behandler hvorfor du er skuffet/hvilke forhåpninger eller forventninger hadde du som evt ikke er innfridd, osv. 

Du bør og ha vært stabil over tid før du vurderer å slutte, det kan som kjent ta lang tid å komme inn i systemet igjen. 

Jeg har diskutert det med han, men føler ikke han forstår meg på akkurat det. Det er uansett ikke noe jeg henger meg opp i lengre. Det er bare at jeg er så lei og jeg opplever så mange følelser i terapien i forhold til min psykolog at det begynner å bli veldig slitsomt. Derfor vil jeg gå videre nå og ta mer tak i livet mitt alene. Jeg føler at jeg er i stand til å klare meg alene nå, selv om jeg vil savne han også. 

[XbellaX]

Jeg har diskutert det med han, men føler ikke han forstår meg på akkurat det. Det er uansett ikke noe jeg henger meg opp i lengre. Det er bare at jeg er så lei og jeg opplever så mange følelser i terapien i forhold til min psykolog at det begynner å bli veldig slitsomt. Derfor vil jeg gå videre nå og ta mer tak i livet mitt alene. Jeg føler at jeg er i stand til å klare meg alene nå, selv om jeg vil savne han også. 

 

Det er jo et sunnhetstegn i seg selv at du ønsker å håndtere livet ditt alene og opplever du er sterk nok til å mestre utfordringer. 

Savn er helt normalt å føle når du har gått i terapi såpass lenge, det håndterer du. Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for :-)

[stjernestøv]

Er det greit at jeg avslutter terapien selv om psykologen mener jeg bør fortsette en stund til? Jeg føler meg for det første veldig bra nå. Jeg har gått i to år og jeg føler meg lei og umotivert for å fortsette terapi. Jeg føler meg også litt skuffet over psykologen min og det er vel derfor han mener jeg bør fortsette en stund til, men jeg orker ikke mer. Jeg vet selv at det kanskje er noen områder jeg burde jobbet mer med, men jeg kan også godt leve med at jeg har noen små avvik fra normalen. Jeg vil jo aldri bli et perfekt menneske og ønsker ikke heller å være det. Hva mener dere? Er det ikke greit å avslutte når man føler at det er nok selv om psykologen mener noe annet?

Jeg mener det er noe dere må vurdere sammen, men i bunn og grunn er det opp til deg hva du ønsker.

[frosken]

Er det greit at jeg avslutter terapien selv om psykologen mener jeg bør fortsette en stund til? Jeg føler meg for det første veldig bra nå. Jeg har gått i to år og jeg føler meg lei og umotivert for å fortsette terapi. Jeg føler meg også litt skuffet over psykologen min og det er vel derfor han mener jeg bør fortsette en stund til, men jeg orker ikke mer. Jeg vet selv at det kanskje er noen områder jeg burde jobbet mer med, men jeg kan også godt leve med at jeg har noen små avvik fra normalen. Jeg vil jo aldri bli et perfekt menneske og ønsker ikke heller å være det. Hva mener dere? Er det ikke greit å avslutte når man føler at det er nok selv om psykologen mener noe annet?

 

I utgangspunktet kan det være konstruktivt å slutte i terapi, evt. ha en lengre pause slik at man får tatt i bruk og videreutviklet det man har oppnådd gjennom behandling. Men måten du begrunner at du vil slutte på, gir meg tanker om at dette mer handler om en måte å forholde seg til din psykolog på, og i så fall bør du heller jobbe deg gjennom de vanskene og skuffelsen du opplever i relasjonen framfor å slutte nå.  Dersom du har en sykehistorie med mye svingninger og sterke følelser, så bør du også ha vært stabil over noe tid før du velger å slutte. Hva med å heller ha samtaler litt mer sjelden?

[MissAftereight]

I utgangspunktet kan det være konstruktivt å slutte i terapi, evt. ha en lengre pause slik at man får tatt i bruk og videreutviklet det man har oppnådd gjennom behandling. Men måten du begrunner at du vil slutte på, gir meg tanker om at dette mer handler om en måte å forholde seg til din psykolog på, og i så fall bør du heller jobbe deg gjennom de vanskene og skuffelsen du opplever i relasjonen framfor å slutte nå.  Dersom du har en sykehistorie med mye svingninger og sterke følelser, så bør du også ha vært stabil over noe tid før du velger å slutte. Hva med å heller ha samtaler litt mer sjelden?

Jeg er forsåvidt enig, men så føler jeg også at jeg er mer stabil uten psykologen og at jeg blir ustabil så snart jeg går til han igjen. Jeg føler derfor at verdien av det jeg vil få igjen om jeg fortsetter er for liten i forhold til den belastningen jeg da må utsette meg for om jeg skal klare det. Altså, prisen blir for høy. Jeg opplever sterke følelser i terapi, noe som ofte ender i skuffelser og nå har det vært slik så lenge at jeg er rimelig utslitt. 

 

Psykologen min mener at jeg flykter og unngår og at det er en forsvarsmekanisme som ødelegger for meg. Han har kanskje rett, men så er det heller ikke han som må kjenne disse følelsene hele tiden. Det er vel normalt å beskytte seg selv for å bli såret?

[frosken]

Jeg er forsåvidt enig, men så føler jeg også at jeg er mer stabil uten psykologen og at jeg blir ustabil så snart jeg går til han igjen. Jeg føler derfor at verdien av det jeg vil få igjen om jeg fortsetter er for liten i forhold til den belastningen jeg da må utsette meg for om jeg skal klare det. Altså, prisen blir for høy. Jeg opplever sterke følelser i terapi, noe som ofte ender i skuffelser og nå har det vært slik så lenge at jeg er rimelig utslitt. 

 

Psykologen min mener at jeg flykter og unngår og at det er en forsvarsmekanisme som ødelegger for meg. Han har kanskje rett, men så er det heller ikke han som må kjenne disse følelsene hele tiden. Det er vel normalt å beskytte seg selv for å bli såret?

Hvordan har du det i andre nære relasjoner? F.eks. i forhold til en kjæreste?

[Gjest]

Hva med å ta en pause?

[baloo]

Er det greit at jeg avslutter terapien selv om psykologen mener jeg bør fortsette en stund til? Jeg føler meg for det første veldig bra nå. Jeg har gått i to år og jeg føler meg lei og umotivert for å fortsette terapi. Jeg føler meg også litt skuffet over psykologen min og det er vel derfor han mener jeg bør fortsette en stund til, men jeg orker ikke mer. Jeg vet selv at det kanskje er noen områder jeg burde jobbet mer med, men jeg kan også godt leve med at jeg har noen små avvik fra normalen. Jeg vil jo aldri bli et perfekt menneske og ønsker ikke heller å være det. Hva mener dere? Er det ikke greit å avslutte når man føler at det er nok selv om psykologen mener noe annet?

Du kan alltids si fra om at du vil ha sjeldnere timer. Å trappe ned gradvis er en myk overgang, og psykologen kan da se at du klarer deg bra uten samtaletimer hele tiden. Og du kan ha "åpen retur" (feil uttrykk, men samme mening i mine øyne), som vil si at dersom du har sluttet, men likevel trenger å prate etter en lang stund, så kan du ringe å få en time.

 

Dersom du fortsatt føler psykologen ikke forstår deg, kan du alltids spørre om bytte. Snakk med fastlegen din dersom du fikk henvisning derfra og si det som det er.