Jeg trenger raskt hjelp/ fortsettelse

[frosken]

 

Selvsagt skal han få fri fra faren. Jeg tenker ikke at han skal flytte dit igjen. Ikke treffe han heller, men jeg håper bare at disse meldingene skal gjøre han godt. Tenker jeg helt feil da? Synes du det skal være helt tyst i fra faren slik at sønnen får bekreftet at han virkelig ikke bryr seg om han?

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

 

Jeg mener du skal fortsette slik du gjør. Det er viktig for ham at faren bryr seg - selv om andre kan mene at faren hans primært ser seg selv og ingen andre.

[frosken]

 

Jeg vet han trenger meg og jeg kaster han jo ikke ut selvsagt, men jeg tenker  på lillesøstra også som bare er 13. Jeg får ikke fungert som mor for henne nå. Hun må beskyttes og de kan ikke være sammen. Hun kan ikke bo hos meg for hun trenger søvn. Jeg blir så fortvilet noen ganger at jeg tenker tvangsinnleggelse. Jeg er bekymret, utålmodig og vil helst ha en rask løsning. Se raskt bedring, Jeg tenker litt sånn at da kan de fixe han, jobbe med alt på en gang og jeg kan overlate alt til andre. Finne diagnosen raskt, finne de riktige medisinene raskt og jobbe med immunsvikten samtidig. Jeg sliter jo sånn for å få ha til å ta sprøyta si også og nå finner vi ikke pumpa. Jeg blir jo så frustrert når jeg ikke når frem.

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

 

Dessverre er det sjelden slik at du får spesialisthelsetjenesten til å ta totalansvar. Legges han inn på en psykiatrisk avdeling betviler jeg at de kommer til å fokusere på immunsvikten hans. Jeg ville ha prøvd å få helgen til å gå og så ringe akutt-teamet på mandag morgen når de åpner. De er gode på å ordne opp i forhold til sammensatte behov.

 

Det er lite realistisk å tro at dette lar seg løse på noen få dager.

 

Når det gjelder dette med medisinen han skal ta i forhold til immunsvikten, så skal du ha flaks om du som mor (uten spesifikk fullmakt) til en voksen sønn klarer å få kontakt med riktig lege på RH. Jeg synes du kan skrive en ny mail til fastlegen hvor du orienterer om problemene i forhold til behandling av immunsvikten og evt. også hans atferd de siste dagene. Be fastlegen undersøke hva som nå må gjøres i forhold til immunsvikten.

Endret 21. november 2014 av frosken

[AnonymBruker]

Jeg mener du skal fortsette slik du gjør. Det er viktig for ham at faren bryr seg - selv om andre kan mene at faren hans primært ser seg selv og ingen andre.

Men nå må jeg gjøre noe snart ! Jeg må sove og gutten romsterer rundt her. Jeg har sittet og bare sett på han en lang stund nå og han virker fryktelig urolig, anspent, det er som om han er full av indre spenninger. Han gjør merkelige ting, flytter glass frem og tilbake uten mål og mening. Går på do med pc i henda og drar hele laderen etter seg og enser ikke at laderen henger med og klasker igjen døra fortsatt uten å ense at laderen henger på. Ler plutselig. Det gjør han forresten hver natt. Begynner plutselig å le til tross for det dystre uttrykket i ansiktet. Når jeg lurer på hva han ler av, svarer han at han ler av noe morsomt som skjedde på folkehøgskolen. Han ler av det samme hver natt og han virker nesten litt gal.  Jeg blir bekymret. Hans forklaring på hvorfor han plutselig begynner le av det som skjedde den gangen er at han må tenke på noe morsomt når han har det kjipt, for det gjør han i bedre humør. Og denne uroen med musikk på ørene og dataspill. Skulle så gjerne ha tatt i fra han dataen fordi jeg lurer på om han spiller noe som gjør han anspent. Han virker forferdelig anspent. Han kan plukke og plukke på et papir mens han stirrer ut i lufta.  Tråkker frem og tilbake. Jeg tror ikke pc`en er sunt for han, men jeg kan ikke si noe. Jeg kan nesten ikke si noe til han i det hele tatt egentlig. Jeg er redd for sinnet hans. Han tåler ikke at jeg åpner kjeften min.

 

Han blir sint bare jeg kommer på kjøkkenet når han er der. Han blir stressa bare av at jeg er i nærheten av han. - Kom deg ut !. La meg være i fred !.- Jeg skal lage mat. Nå har han laget seg taco midt på natta. Han spurte om jeg ville ha da i det minste. Jeg må prøve å sove nå, men jeg lurer på hvordan det skal gå i morgen når jeg står opp og han vil ha det helt stille her fordi han vil sove.

 

Dette er fryktelig slitsomt og deprimerende å se på. Jeg synes så synd på ha, samtidig som jeg er litt redd han. Han er ikke voldelig, men sint.  Hvis jeg ikke gjør noe i løpet av helga, hva kan konsekvensen av det bli. Er han psykotisk nå eller er han i ferd med å bli det?

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

[frosken]

Du kan evt. ringe psykiatrisk legevakt i morgen og be om råd. De har ikke åpent om natten, men åpner klokken tolv tror jeg. Er bemannet av blant annet erfarne psykiatere.

[AnonymBruker]

Du kan evt. ringe psykiatrisk legevakt i morgen og be om råd. De har ikke åpent om natten, men åpner klokken tolv tror jeg. Er bemannet av blant annet erfarne psykiatere.

Kan ha være bipolar? Han man ha både depresjon og mani samtidig? Det var det som slo meg nå. For noen år siden husker jeg at jeg spurte Nhd om min x-mann kunne ha ADHD. Han  er for ressurssterk til å ha Adhd, men jeg husker så godt at Nhd foreslo Bipolar. Og dette har jeg tenkt så mye på etter skilsmissen. Det er så mye som stemmer med Bipolar når det gjelder min x. Nærmest grenseløs, stressa , rastløs, irritabel, får til mye, ressurssterk, men jeg tolket han ofte også som depressiv og at han hadde en tendens til å svartmale ting, fokusere på det negative, hverdagene opplevdes som kjedelige osv.

 

Nå lurer jeg faktisk på om det er bipolar han kan være?

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

[AnonymBruker]

Jeg kan nevne en annen ting som får meg til plutselig å tenke i den retning. Han har alltid vært så beskjeden og har aldri vist seg naken i voksen alder. De siste dagene har han spradet naken ut av dusjen og har ikke vært det minste beskjeden. Er ikke det litt pussig ?

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

[laban]

Nå lurer jeg faktisk på om det er bipolar han kan være?

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

 

Jeg vil ikke spekulere i diagnoser, jeg er ikke fagperson.  Men jeg vet at det er høy arvelighet ved bipolaritet, og det er ikke uvanlig at den utløses av stress.  Jeg har selv sett et eksempel på dette i nær vennekrets.

 

Siden vi bor i samme by, tviler jeg dessverre på at det finnes noen rask løsning.  Du må kontakte bydelen i tillegg til hans egne leger, slik frosken skriver. 

[AnonymBruker]

Du kan evt. ringe psykiatrisk legevakt i morgen og be om råd. De har ikke åpent om natten, men åpner klokken tolv tror jeg. Er bemannet av blant annet erfarne psykiatere.

Hei igjen! Jeg ser at jeg har fått 3 forskjellige tlfnr av fastlegen, da han svarte på mailen min. 

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke spekulere i diagnoser, jeg er ikke fagperson.  Men jeg vet at det er høy arvelighet ved bipolaritet, og det er ikke uvanlig at den utløses av stress.  Jeg har selv sett et eksempel på dette i nær vennekrets.

 

Siden vi bor i samme by, tviler jeg dessverre på at det finnes noen rask løsning.  Du må kontakte bydelen i tillegg til hans egne leger, slik frosken skriver. 

Takk for svar. Ja, men jeg synser bare og jeg vet ikke om det stemmer. Denne anspentheta og uroen er merkelig samtidig med at han ser så veldig deprimert ut.   Jeg vet ikke om det er angst eller mani. Han har nok helt sikkert angst og kanskje det er slik at det er vanlig å være så anspent ved angst.  Han må ha det fryktelig vondt inni seg. Etter at jeg sovnet i går, våknet jeg av at han hentet pc`en min som lå ved siden av meg. Da hadde han ødelagt sin egen ved å miste den i gulvet. Forrige helg hadde jeg middagsgjester her og jeg hadde noen ølbokser liggende igjen. Jeg drikker ikke alkohol alene, så de lå i kjøleskapet. Han begynte å forsyne seg og ga blaffen i at jeg sa nei. Han sa at det hjalp på angsten. Vinen min rører han ikke, så den får ligge i fred. Jeg gjemte de siste ølboksene og det skjønte han i går. Han ble så sint, at jeg bare måtte fortelle han hvor de lå. Han tok en boks og mente det hjalp litt. For meg virket han bare urolig hele kvelden. Jeg tør nesten ikke pirke borti han.

 

Han burde i det minste hatt både beroligende og sovetabletter i tillegg til Cipralex. Jeg skal rådføre meg med storesøster i dag. Hun kom hjem i går kveld. Skal ha ei uke ferie og er hos faren. Hun vil bruke litt tid på broren denne uka og henne er den eneste han hører på nå. Han pleier ringe henne og rådføre seg om alt mulig. Hvordan han skal sjekke opp jenter osv.

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke spekulere i diagnoser, jeg er ikke fagperson.  Men jeg vet at det er høy arvelighet ved bipolaritet, og det er ikke uvanlig at den utløses av stress.  Jeg har selv sett et eksempel på dette i nær vennekrets.

 

Siden vi bor i samme by, tviler jeg dessverre på at det finnes noen rask løsning.  Du må kontakte bydelen i tillegg til hans egne leger, slik frosken skriver. 

Fikk snakket litt med storesøsteren på telefonen nå og hun er soleklar på at han ikke er bipolar. Mener mani ikke er på denne måten, men at uroen er angst.

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

[frosken]

 

Hei igjen! Jeg ser at jeg har fått 3 forskjellige tlfnr av fastlegen, da han svarte på mailen min. 

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

 

Jeg tror ikke fastlegen er den beste til å vurdere situasjonen. Dere trenger å rådføre dere med en psykiater. Jeg tror du kan ringe psykiatrisk legevakt nå og få råd av dem mht hvorvidt det haster å gjøre noe eller om du best kan vente til mandag.

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke benytter deg av den faglige spesialkompetansen som er tilgjengelig? Det er helt bortkastet å drive å spekulere i hva som er korrekt diagnose, du bør ta utgangspunkt i hva du har observert av uvanlig atferd hos ham.

 

Hvis søster har god innflytelse på ham, så bør hun forklare ham at han nå trenger hjelp fra psykiatrien og at han bør la deg hjelpe seg til å finne ut av dette. Kanskje er han villig til å bli med på legevakt sammen med deg? Det spesielle med Oslo er at erfarne psykiatere bemanner den psykiatriske legevakten, slik at man slipper at det er allmennleger som vurderer situasjonen slik det vil være mange andre steder i landet. Du vil også kunne ringe på forhånd og få råd fra dem.

Endret 22. november 2014 av frosken

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke fastlegen er den beste til å vurdere situasjonen. Dere trenger å rådføre dere med en psykiater. Jeg tror du kan ringe psykiatrisk legevakt nå og få råd av dem mht hvorvidt det haster å gjøre noe eller om du best kan vente til mandag.

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke benytter deg av den faglige spesialkompetansen som er tilgjengelig? Det er helt bortkastet å drive å spekulere i hva som er korrekt diagnose, du bør ta utgangspunkt i hva du har observert av uvanlig atferd hos ham.

 

Hvis søster har god innflytelse på ham, så bør hun forklare ham at han nå trenger hjelp fra psykiatrien og at han bør la deg hjelpe seg til å finne ut av dette. Kanskje er han villig til å bli med på legevakt sammen med deg? Det spesielle med Oslo er at erfarne psykiatere bemanner den psykiatriske legevakten, slik at man slipper at det er allmennleger som vurderer situasjonen slik det vil være mange andre steder i landet. Du vil også kunne ringe på forhånd og få råd fra dem.

Jeg kommer til å benytte meg av det. Jeg bare venter litt siden jeg venter på mine foreldre som kommer på besøk. De kommer fordi eldstedatteren er kommet hjem. Jeg hadde tenkt å beskytte dem inntil videre, men nå måtte jeg fortelle det, så vi skal møtes uten på kafe begge døtrene jeg og de. Sønnen blir nok liggende inne. Så tanken er å ringe altså, men venter til besøket er unnagjort. I mellomtiden spekulerer jeg

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

[frosken]

 

Jeg kommer til å benytte meg av det. Jeg bare venter litt siden jeg venter på mine foreldre som kommer på besøk. De kommer fordi eldstedatteren er kommet hjem. Jeg hadde tenkt å beskytte dem inntil videre, men nå måtte jeg fortelle det, så vi skal møtes uten på kafe begge døtrene jeg og de. Sønnen blir nok liggende inne. Så tanken er å ringe altså, men venter til besøket er unnagjort. I mellomtiden spekulerer jeg

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

 

Ok. Vær oppmerksom på at det kan være at de sier at de må ringe deg tilbake, at de ikke har noen som kan drøfte situasjonen med deg nå. Ha gode eksempler klare på hva som bekymrer deg, og si rett ut at du oppfatter ham som paranoid og frykter at dette er mer enn en depresjon.

[AnonymBruker]

Ok. Vær oppmerksom på at det kan være at de sier at de må ringe deg tilbake, at de ikke har noen som kan drøfte situasjonen med deg nå. Ha gode eksempler klare på hva som bekymrer deg, og si rett ut at du oppfatter ham som paranoid og frykter at dette er mer enn en depresjon.

Men nå ringer jeg ikke likevel. Dagen i dag har vært slik: Han sto opp før besteforeldrene kom. Han virket helt rolig i dag. Bare sliten. Han ville at de skulle komme opp i leiligheten. Han var rolig hele tiden, snakket høflig med dem slik han pleier å gjøre. Trakk på smilebåndet til og med. Vi skulle ut på kafe og møte søstrene hans. Han ville være med. Han smilte. Snakket normalt, men ikke så mye. Ganske stille, men mer med og ikke helt i sin egen verden som de siste dagene. Mine foreldre synes ikke han virker sååå syk, men de har jo ikke sett han slik jeg har sett han de siste dagene. De mener han nå trenger helt ro og skjermes fra faren.

 

Søstrene ville ha han med ut til faren på middag senere på dagen siden farmor skal komme. Det ville han ikke, men han vil komme ut dit en tur etter at faren har dratt på julebord.

 

Jeg spør han: Du virker mye bedre i dag. Du er nesten deg selv. Føler du deg bedre? - Ja mye bedre. Stresset i kroppen er borte. Føler meg bare litt matt og sliten.

 

Akkurat nå har jeg fått litt større håp om at det skal ordne seg, men jeg skal ikke ta gledene på forskudd. Jeg ringer hvis situasjonen endrer seg igjen. Han har bare tatt Cipralex i 2 dager, så dette kan ikke være grunnen til bedringen. Jeg skjønner veldig lite av dette, men det viktigste er at han føler seg bedre :-)

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

[larimar]

Høres absolutt ut som det er mer enn bare en depresjon, men kun en med utdannelse vil kunne si hva det er. 

 

Har du spurt han om han hører stemmer? Jeg vet at når jeg er veldig stemmepåvirket kan jeg le eller snakke høyt. Det trenger selvfølgelig ikke å være det, men er det det kan det være en viktig opplysning å fortelle til de som har peiling. 

 

Høres ut som en veldig tøff situasjon, og jeg synes du gjør en utrolig god jobb som mor Stå på!

[frosken]

 

Men nå ringer jeg ikke likevel. Dagen i dag har vært slik: Han sto opp før besteforeldrene kom. Han virket helt rolig i dag. Bare sliten. Han ville at de skulle komme opp i leiligheten. Han var rolig hele tiden, snakket høflig med dem slik han pleier å gjøre. Trakk på smilebåndet til og med. Vi skulle ut på kafe og møte søstrene hans. Han ville være med. Han smilte. Snakket normalt, men ikke så mye. Ganske stille, men mer med og ikke helt i sin egen verden som de siste dagene. Mine foreldre synes ikke han virker sååå syk, men de har jo ikke sett han slik jeg har sett han de siste dagene. De mener han nå trenger helt ro og skjermes fra faren.

 

Søstrene ville ha han med ut til faren på middag senere på dagen siden farmor skal komme. Det ville han ikke, men han vil komme ut dit en tur etter at faren har dratt på julebord.

 

Jeg spør han: Du virker mye bedre i dag. Du er nesten deg selv. Føler du deg bedre? - Ja mye bedre. Stresset i kroppen er borte. Føler meg bare litt matt og sliten.

 

Akkurat nå har jeg fått litt større håp om at det skal ordne seg, men jeg skal ikke ta gledene på forskudd. Jeg ringer hvis situasjonen endrer seg igjen. Han har bare tatt Cipralex i 2 dager, så dette kan ikke være grunnen til bedringen. Jeg skjønner veldig lite av dette, men det viktigste er at han føler seg bedre :-)

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

 

Så godt at det har roet seg. Jeg synes du uansett skal ringe akutt-teamet mandag og drøfte med dem om dette bare skal ses an eller tas tak i raskt.

[AnonymBruker]

Høres absolutt ut som det er mer enn bare en depresjon, men kun en med utdannelse vil kunne si hva det er. 

 

Har du spurt han om han hører stemmer? Jeg vet at når jeg er veldig stemmepåvirket kan jeg le eller snakke høyt. Det trenger selvfølgelig ikke å være det, men er det det kan det være en viktig opplysning å fortelle til de som har peiling. 

 

Høres ut som en veldig tøff situasjon, og jeg synes du gjør en utrolig god jobb som mor Stå på!

Ja, jeg har spurt han om slike ting og han hører ikke stemmer. Han har snakket en del i ettermiddag om hva slags person han mener han selv er. Han mener han er høysensitiv og at alt med faren til slutt ble for mye for han.  Han snakket om folkehøgskolen og at han trivdes godt der, men hvis han var sammen med de mest bråkete ungdommene ble han veldig forvirret. Han føler seg forrvirret hvis det blir for mye bråk.Han liker seg best sammen med de rolige kameratene .Jeg er nok litt høysensitiv selv også og trives bedre med kjæresten som er rolig og behagelig enn jeg gjorde sammen med x.

 

Han har vært ekstremt høysensitiv nå i noen dager, men det kan ikke forklare paranoiaen. Han er bedre i dag og sier at neste gang han får det sånn , må jeg holde helt kjeft og la han ligge i fred.

Anonymous poster hash: 2edc5...74f

[AnonymBruker]

Så godt at det har roet seg. Jeg synes du uansett skal ringe akutt-teamet mandag og drøfte med dem om dette bare skal ses an eller tas tak i raskt.

Jeg vet ikke helt. Jeg har ikke lyst til å lage mer styr enn nødvendig. Tror det er bedre å ringe akutt-teamet hvis han skulle bli slik som i går. Ikke slik han er i dag. Jeg tenkte jeg skulle ringe fastlegen på mandag heller å be om å få innsovningstabletter til han.

Anonymous poster hash: 2edc5...74f