Gjest Skrevet 21. november 2014 Skrevet 21. november 2014 Jeg ønsker meg bort fra alt.Kjemper med å fungere på jobb. Får intens uro når jeg skal prøve å sove. Eller skal jeg kalle det angst. Det har ført til at jeg har angst for å legge meg også. Jeg har noen lysglimt igjennom dagen også. Men er trett og sliten av denne kampen. Og av å gå ut og inn av disse tilstandene hele tiden.Kanskje morgendagen blir bedre. 0 Siter
Gjest Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 (endret) Vet din psykiater om hvor ille du har det - forteller du han det samme som du forteller oss? Får så vondt av deg.. Vil ikke at du skal ha det sånn Endret 22. november 2014 av hww 0 Siter
Gjest Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 (endret) Vet din psykiater om hvor ille du har det - forteller du han det samme som du forteller oss? Får så vondt av deg.. Vil ikke at du skal ha det sånn Jeg prøver å formidle det. Men slik jeg varierer, så er det vanskelig å gi et korrekt bilde over hvordan jeg har det. Jeg er vel av dem som ikke orker å leve lenger den ene stunden til å lure på hva som egentlig gikk av meg den andre stunden. For jeg har det jo greit. Om dette er normale livsvariasjoner vet jeg ikke. Men jeg er sliten av det. Og de ødelegger så mye av livet mitt, selv om jeg har gode stunder også. At jeg sliter så mye på jobben nå, gjør ingenting bedre. Jeg merker også at jeg prøver å trekke meg litt unna sosiale situasjoner på jobb. Jeg som normalt er veldig sosial. Endret 22. november 2014 av eller 0 Siter
motorPrøysen Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Høres ut som du er i en tilstand av forhøyet stress relatert til jobb. Pass på å sett av tid på avslapping når du er hjemme, unngå å tenke på jobb da — finn aktiviteter som leder tankene over på noe annet. På jobb kan du i pauser benytte avslappingsteknikker á la: http://franticworld.com/the-three-minute-breathing-space-meditation-is-now-free-to-download/ Kan du kommunisere til nærmeste leder at du føler deg overveldet av oppgaver og evt. få avlasting? Er det en jobb du liker, men som nå stresser deg, eller er det en jobb du har mistrivdes i over tid og hvor ting ikke ser ut til å ville endre seg? Hvis det siste er tilfelle er det kanskje på tide å se seg om etter en annen jobb. 0 Siter
Gjest Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Høres ut som du er i en tilstand av forhøyet stress relatert til jobb. Pass på å sett av tid på avslapping når du er hjemme, unngå å tenke på jobb da — finn aktiviteter som leder tankene over på noe annet. På jobb kan du i pauser benytte avslappingsteknikker á la: http://franticworld.com/the-three-minute-breathing-space-meditation-is-now-free-to-download/ Kan du kommunisere til nærmeste leder at du føler deg overveldet av oppgaver og evt. få avlasting? Er det en jobb du liker, men som nå stresser deg, eller er det en jobb du har mistrivdes i over tid og hvor ting ikke ser ut til å ville endre seg? Hvis det siste er tilfelle er det kanskje på tide å se seg om etter en annen jobb. Det er en jobb jeg trives veldig godt i. Både arbeidsoppgaver og sammen med kollega. Men kombinasjonen av at jeg ikke er helt bra for tiden og at jeg er inne i en tid med mer hektisk arbeid som krever mye konsentrasjon er vanskelig. Og det er ikke lett å be om avlastning, samtidig har alle mer enn nok med sine egne arbeidsoppgaver. Arbeidsmengden er ikke større enn at jeg skal klare det når jeg er frisk. Men når jeg prøver å gå ekstra for å komme i mål, men går hjem igjen etter kort tid for jeg fungerer ikke likevel, så er det fortvilende. 0 Siter
Gjest Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Jeg prøver å formidle det. Men slik jeg varierer, så er det vanskelig å gi et korrekt bilde over hvordan jeg har det. Jeg er vel av dem som ikke orker å leve lenger den ene stunden til å lure på hva som egentlig gikk av meg den andre stunden. For jeg har det jo greit. Om dette er normale livsvariasjoner vet jeg ikke. Men jeg er sliten av det. Og de ødelegger så mye av livet mitt, selv om jeg har gode stunder også. At jeg sliter så mye på jobben nå, gjør ingenting bedre. Jeg merker også at jeg prøver å trekke meg litt unna sosiale situasjoner på jobb. Jeg som normalt er veldig sosial.Jeg prøver å formidle det. Men slik jeg varierer, så er det vanskelig å gi et korrekt bilde over hvordan jeg har det. Jeg er vel av dem som ikke orker å leve lenger den ene stunden til å lure på hva som egentlig gikk av meg den andre stunden. For jeg har det jo greit. Om dette er normale livsvariasjoner vet jeg ikke. Men jeg er sliten av det. Og de ødelegger så mye av livet mitt, selv om jeg har gode stunder også. At jeg sliter så mye på jobben nå, gjør ingenting bedre. Jeg merker også at jeg prøver å trekke meg litt unna sosiale situasjoner på jobb. Jeg som normalt er veldig sosial. Har du vært åpen om at du varierer slik? Fortalt han det du forteller oss? 0 Siter
cilie Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Jeg ønsker meg bort fra alt. Kjemper med å fungere på jobb. Får intens uro når jeg skal prøve å sove. Eller skal jeg kalle det angst. Det har ført til at jeg har angst for å legge meg også. Jeg har noen lysglimt igjennom dagen også. Men er trett og sliten av denne kampen. Og av å gå ut og inn av disse tilstandene hele tiden. Kanskje morgendagen blir bedre. Kjenner meg igjen i hva du beskriver. Bare det å ikke sove ordentlig er sååå ødeleggende for alt. 0 Siter
baloo Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Jeg ønsker meg bort fra alt. Kjemper med å fungere på jobb. Får intens uro når jeg skal prøve å sove. Eller skal jeg kalle det angst. Det har ført til at jeg har angst for å legge meg også. Jeg har noen lysglimt igjennom dagen også. Men er trett og sliten av denne kampen. Og av å gå ut og inn av disse tilstandene hele tiden. Kanskje morgendagen blir bedre. Har du prøvd å skrive ned hva du føler når du har det som verst? Kanskje det kan hjelpe deg med å få frem hva du virkelig mener når du snakker med psykologen din. Et annet råd er å lage et humørkart, slik som man ofte bruker i helse-omsorgsyrket. Du har forskjellige fargekoder for hvert enkelt humør, og mønster for å vise intensiteten. F.eks. glad kan være gul, og du farger hele ruten dersom du er i toppform eller streker delvis dersom dette passer bedre. Blå kan være depressive tanker, og samme her: hele ruten blå dersom det er verst, eller delvis fargelagt viss det kunne vært verre. 0 Siter
Gjest Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Har du prøvd å skrive ned hva du føler når du har det som verst? Kanskje det kan hjelpe deg med å få frem hva du virkelig mener når du snakker med psykologen din. Et annet råd er å lage et humørkart, slik som man ofte bruker i helse-omsorgsyrket. Du har forskjellige fargekoder for hvert enkelt humør, og mønster for å vise intensiteten. F.eks. glad kan være gul, og du farger hele ruten dersom du er i toppform eller streker delvis dersom dette passer bedre. Blå kan være depressive tanker, og samme her: hele ruten blå dersom det er verst, eller delvis fargelagt viss det kunne vært verre. Jeg har begynt å bruke noe slikt. Hadde med meg forrige time. Men slik jeg kan variere i løpet av dagen så er det vanskelig å gi et korrekt bilde. 0 Siter
Gjest Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Har du vært åpen om at du varierer slik? Fortalt han det du forteller oss? Jeg prøver. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Jeg ønsker meg bort fra alt. Kjemper med å fungere på jobb. Får intens uro når jeg skal prøve å sove. Eller skal jeg kalle det angst. Det har ført til at jeg har angst for å legge meg også. Jeg har noen lysglimt igjennom dagen også. Men er trett og sliten av denne kampen. Og av å gå ut og inn av disse tilstandene hele tiden. Kanskje morgendagen blir bedre. Er det realistisk hvis du ikke gjør noen endringer? Anonymous poster hash: 97a4d...b8d 0 Siter
Gjest Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Er det realistisk hvis du ikke gjør noen endringer? Anonymous poster hash: 97a4d...b8d Vet ikke hvilke endringer jeg kan gjøre. 0 Siter
Gjest Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Kjenner meg igjen i hva du beskriver. Bare det å ikke sove ordentlig er sååå ødeleggende for alt. Det er nytt for meg å våkne med intens ubehag kort tid etter at jeg har sovnet. Sannsynligvis er det angst. Gjør du noen tiltak for at det skal bli bedre? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Det er nytt for meg å våkne med intens ubehag kort tid etter at jeg har sovnet. Sannsynligvis er det angst. Gjør du noen tiltak for at det skal bli bedre? Det blir neppe bedre av seg selv. Kanskje du trenger nye/mer medisiner, annen behandling, bytte jobb, eller sykemelding. Anonymous poster hash: 2281c...f99 0 Siter
cilie Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Det er nytt for meg å våkne med intens ubehag kort tid etter at jeg har sovnet. Sannsynligvis er det angst. Gjør du noen tiltak for at det skal bli bedre? Jeg jobber mindre og bruker innsovningstbl noen dager i uken. Tror dog jeg får mer "angst" av å ikke stå i full jobb - det gjør noe med selvfølelsen. Men jobben er ikke forenlig med fravær av konsentrasjon... Har sovet dårlig alltid, men å våkne midt på natten er en ny utfordring som nok skyldes stress. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal bli kvitt stresset. 0 Siter
Gjest Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 (endret) Det blir neppe bedre av seg selv. Kanskje du trenger nye/mer medisiner, annen behandling, bytte jobb, eller sykemelding. Anonymous poster hash: 2281c...f99 Jeg kommer vel til å prøve mer, men har egentlig mistet troen på varig bedring. Endret 22. november 2014 av eller 0 Siter
baloo Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Har du prøvd gruppeterapi? Jeg var i en gruppe på ca 8 personer med lignende problem. De andre i grupper løper ikke rundt og sier de har møtt deg der. Alle har som en moralsk taushetsplikt. Du forteller om deg selv og dine problemer, du hører om andre og deres problemer. Kanskje har noen prøvd en løsningsmetode som ikke fungerte for dem, men som du kan prøve da den kanskje fungerer bedre på deg? Du får også muligheten til å diskutere problemene til alle i gruppen, spørre spørsmål om du lurer på noe osv.. Dette er en super måte (synes jeg) å få et større innblikk i egen situasjon. De som er gruppeledere er psykologer som har erfaring med nettopp denne typen terapi, og bruker litt av tiden til å fortelle om forskjellige metoder og tankemønstre og hvordan bryte det. Jeg fortalte ikke i nærheten til hele sannheten første gangen, men etter hvert som jeg ble tryggere på både meg og de andre i gruppen fortalte jeg mer og mer. 0 Siter
Gjest Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Har du prøvd gruppeterapi? Jeg var i en gruppe på ca 8 personer med lignende problem. De andre i grupper løper ikke rundt og sier de har møtt deg der. Alle har som en moralsk taushetsplikt. Du forteller om deg selv og dine problemer, du hører om andre og deres problemer. Kanskje har noen prøvd en løsningsmetode som ikke fungerte for dem, men som du kan prøve da den kanskje fungerer bedre på deg? Du får også muligheten til å diskutere problemene til alle i gruppen, spørre spørsmål om du lurer på noe osv.. Dette er en super måte (synes jeg) å få et større innblikk i egen situasjon. De som er gruppeledere er psykologer som har erfaring med nettopp denne typen terapi, og bruker litt av tiden til å fortelle om forskjellige metoder og tankemønstre og hvordan bryte det. Jeg fortalte ikke i nærheten til hele sannheten første gangen, men etter hvert som jeg ble tryggere på både meg og de andre i gruppen fortalte jeg mer og mer. Jeg har aldri fått tilbud om gruppeterapi. Synes det høres skummelt ut å utlevere seg for en hel gjeng. Jeg forstår at ingenting blir gjort før legen finner ut om jeg har et stoffskifte som trenger behandling, og det kan ta sin tid. Det blir da lettere å se hva som skyldes psyken og hva som event. skyldes stoffskifte. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 Har du prøvd gruppeterapi? Jeg var i en gruppe på ca 8 personer med lignende problem. De andre i grupper løper ikke rundt og sier de har møtt deg der. Alle har som en moralsk taushetsplikt. Du forteller om deg selv og dine problemer, du hører om andre og deres problemer. Kanskje har noen prøvd en løsningsmetode som ikke fungerte for dem, men som du kan prøve da den kanskje fungerer bedre på deg? Du får også muligheten til å diskutere problemene til alle i gruppen, spørre spørsmål om du lurer på noe osv.. Dette er en super måte (synes jeg) å få et større innblikk i egen situasjon. De som er gruppeledere er psykologer som har erfaring med nettopp denne typen terapi, og bruker litt av tiden til å fortelle om forskjellige metoder og tankemønstre og hvordan bryte det. Jeg fortalte ikke i nærheten til hele sannheten første gangen, men etter hvert som jeg ble tryggere på både meg og de andre i gruppen fortalte jeg mer og mer. Jeg hadde aldri sagt ja til gruppeterapi. Anonymous poster hash: 0f988...304 0 Siter
baloo Skrevet 22. november 2014 Skrevet 22. november 2014 (endret) Jeg hadde aldri sagt ja til gruppeterapi. Anonymous poster hash: 0f988...304 Endret 22. november 2014 av baloo 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.