Er oppegående, men føler meg ikke bra

[Gjest]

Skulle mange ganger ønske at jeg heller kollapset helt. Havnet på sykehus og andre tok ansvar for meg. For jeg orker ikke ta ansvar for meg selv. Det er tungt å prøve å fungere på jobb når jeg ikke gjør det. Dårlig følelse for det jeg ikke makter. Har lyst til å gi opp.

Men jeg kollapser ikke. Jeg gir ikke opp. Jeg kjemper med det jeg har. Er opplært til å stå på. Vil ikke innrømme at jeg ikke er bra. Bare på dol jeg klager.

Det snakkes mye om at det er for mange sykemeldte. Men hvor langt skal en strekke det. Nytter ikke med gradert sykemelding når en har samme arbeidsmengde.

Det er heldigvis ikke alltid like ille, men jeg er sliten.

[XbellaX]

Skulle mange ganger ønske at jeg heller kollapset helt. Havnet på sykehus og andre tok ansvar for meg. For jeg orker ikke ta ansvar for meg selv. Det er tungt å prøve å fungere på jobb når jeg ikke gjør det. Dårlig følelse for det jeg ikke makter. Har lyst til å gi opp.

Men jeg kollapser ikke. Jeg gir ikke opp. Jeg kjemper med det jeg har. Er opplært til å stå på. Vil ikke innrømme at jeg ikke er bra. Bare på dol jeg klager.

Det snakkes mye om at det er for mange sykemeldte. Men hvor langt skal en strekke det. Nytter ikke med gradert sykemelding når en har samme arbeidsmengde.

Det er heldigvis ikke alltid like ille, men jeg er sliten.

 

Det er mulig å gjøre noe med arbeidssituasjonen på de fleste (normale) arbeidssteder. Har du hatt en samtale med din arbeidsgiver ang situasjonen nå nylig?

[Gjest]

Du høres alvorlig deprimert ut.

Nå tror jeg tiden er inne for at du forteller fastlegen eller psykiateren din det akkurat som det er, det du forteller oss.

Hva med å sende psykiateren din mail om det?

[cilie]

Skulle mange ganger ønske at jeg heller kollapset helt. Havnet på sykehus og andre tok ansvar for meg. For jeg orker ikke ta ansvar for meg selv. Det er tungt å prøve å fungere på jobb når jeg ikke gjør det. Dårlig følelse for det jeg ikke makter. Har lyst til å gi opp.

Men jeg kollapser ikke. Jeg gir ikke opp. Jeg kjemper med det jeg har. Er opplært til å stå på. Vil ikke innrømme at jeg ikke er bra. Bare på dol jeg klager.

Det snakkes mye om at det er for mange sykemeldte. Men hvor langt skal en strekke det. Nytter ikke med gradert sykemelding når en har samme arbeidsmengde.

Det er heldigvis ikke alltid like ille, men jeg er sliten.

Du forteller vel hvordan du har det til legen? Det blir en slags ventil for å få ut tankene. Gradert sykemelding er jo bra mtp at man fortsatt er i arbeidslivet, men da skal arbeidet følgelig være gradert i rett prosent.

[Gjest]

Det er mulig å gjøre noe med arbeidssituasjonen på de fleste (normale) arbeidssteder. Har du hatt en samtale med din arbeidsgiver ang situasjonen nå nylig?

Det er jeg som er problemet. Ikke jobben. Dette burde jeg klare. Har prøvd å ymte frempå at jeg har litt mye nå, men det er for flaut å innrømme at jeg sliter og har problemer med å mestre det.

[stjernestøv]

Det er jeg som er problemet. Ikke jobben. Dette burde jeg klare. Har prøvd å ymte frempå at jeg har litt mye nå, men det er for flaut å innrømme at jeg sliter og har problemer med å mestre det.

Bedre å si det nå før du blir enda verre, du sliter virkelig nå.

[XbellaX]

Det er jeg som er problemet. Ikke jobben. Dette burde jeg klare. Har prøvd å ymte frempå at jeg har litt mye nå, men det er for flaut å innrømme at jeg sliter og har problemer med å mestre det.

 

Det er sykdom som er problemet, ikke jobb. Enig. Men, redusering av arbeidsmengde og stress vil trolig føre til at du har det bedre. 

Da har du 2 valg- være en ansvarlig arbeidstaker som tar tak i problemet og kanskje klare å avverge en eskalering av tilstanden, eller la det skure og gå til du mest sannsynlig på nytt blir sykemeldt. 

Denne har du sett komme i mange uker, likevel fortsetter du. Jeg har forståelse for at alle arbeidssteder ikke er "drømmesteder" i forhold til sykdom/NAV/ og en forståelsesfull sjef, men jeg tror de fleste arbeidsgivere er langt mer intr i å forsøke legge forholdene til rette for å hjelpe deg gjennom perioden enn å miste deg i en sykemelding på ubestemt tid.

[Gjest]

Du høres alvorlig deprimert ut.

Nå tror jeg tiden er inne for at du forteller fastlegen eller psykiateren din det akkurat som det er, det du forteller oss.

Hva med å sende psykiateren din mail om det?

Jeg varierer vel for mye til at det fyller kriteriene for depresjon. Men det er mye depressivt. Så noe er det, hva det enn kalles.

Jeg sendte jo mail til psykiateren før forrige time. Det er ikke så mye å ta tak i før det blir avklart om noe av symtomene skyldes stoffskifte. Det er forstålig. Men jeg ble skuffet over at jeg ikke fikk komme straks igang med behandlingen når jeg kom til fastlegen igjen.

[Gjest]

Du forteller vel hvordan du har det til legen? Det blir en slags ventil for å få ut tankene. Gradert sykemelding er jo bra mtp at man fortsatt er i arbeidslivet, men da skal arbeidet følgelig være gradert i rett prosent.

Jeg har prøvd før med gradert sykemelding med samme arbeidsmengden, og det ble totalt fiasko.

Legen har ikke interesse av å høre hvordan jeg har det, men jeg prøver å få det frem når jeg er hos psykiateren.

[future life]

Jeg har prøvd før med gradert sykemelding med samme arbeidsmengden, og det ble totalt fiasko.Legen har ikke interesse av å høre hvordan jeg har det, men jeg prøver å få det frem når jeg er hos psykiateren.

Hvorfor skifter du ikke fastlege?

[Gjest]

Hvorfor skifter du ikke fastlege?

En ting er at jeg har vært veldig fornøyd med fastlegen på alle andre områder. En annen ting er at det ikke er noen av de med ledig plass jeg kan tenke meg å gå til. Mange er utlendinger, og kan jeg ikke kommunisere lett med de så har det ingen hensikt å skifte. Og når jeg er så heldig at jeg får gå til psykiater, så er jeg litt mindre avhengig av at fastlegen interesserer seg på det feltet. Men selvsagt er det ønskelig å kunne kommunisere mer hvordan jeg har det hos fastlegen også.

De fleste fastleger som har godt rykte på seg har stort sett fulle lister.

Endret 24. november 2014 av eller

[Gjest]

Det er sykdom som er problemet, ikke jobb. Enig. Men, redusering av arbeidsmengde og stress vil trolig føre til at du har det bedre. 

Da har du 2 valg- være en ansvarlig arbeidstaker som tar tak i problemet og kanskje klare å avverge en eskalering av tilstanden, eller la det skure og gå til du mest sannsynlig på nytt blir sykemeldt. 

Denne har du sett komme i mange uker, likevel fortsetter du. Jeg har forståelse for at alle arbeidssteder ikke er "drømmesteder" i forhold til sykdom/NAV/ og en forståelsesfull sjef, men jeg tror de fleste arbeidsgivere er langt mer intr i å forsøke legge forholdene til rette for å hjelpe deg gjennom perioden enn å miste deg i en sykemelding på ubestemt tid.

Jeg har før opplevd at ingenting ville bli tilrettelagt. Har bedre tro på at de ville gjort noe der jeg nå er, men orker ikke å fortelle om mine svake sider. Jeg håper det skal gå bra nå, selv om jeg sliter meg mye igjennom det. Jeg har begynt å ta imovane kvelden før jeg skal på jobb, så jeg ihvertfall skal kunne få den søvnen jeg trenger.

[future life]

En ting er at jeg har vært veldig fornøyd med fastlegen på alle andre områder. En annen ting er at det ikke er noen av de med ledig plass jeg kan tenke meg å gå til. Mange er utlendinger, og kan jeg ikke kommunisere lett med de så har det ingen hensikt å skifte. Og når jeg er så heldig at jeg får gå til psykiater, så er jeg litt mindre avhengig av at fastlegen interesserer seg på det feltet. Men selvsagt er det ønskelig å kunne kommunisere mer hvordan jeg har det hos fastlegen også.De fleste fastleger som har godt rykte på seg har stort sett fulle lister.

Skjønner den. Min forrige lege tok kun tak i den fysiske delen av meg. Nevnte jeg noe psykisk sa han at dette måtte jeg spørre psyk. behandler om. Følte meg delt i to. Er jo egentlig en hel person hvor det fysiske og det psykiske henger sammen:-). Nå har jeg en lege som jeg kan snakke med om det skulle være noe. Dermed trenger jeg heller ikke psykolog lenger. Dessuten har jeg lært så mye metakognitiv terapi at jeg stort sett greier å hente meg inn etter noen dager nede . Har du prøvd slik terapi?

[Gjest]

Skjønner den. Min forrige lege tok kun tak i den fysiske delen av meg. Nevnte jeg noe psykisk sa han at dette måtte jeg spørre psyk. behandler om. Følte meg delt i to. Er jo egentlig en hel person hvor det fysiske og det psykiske henger sammen:-). Nå har jeg en lege som jeg kan snakke med om det skulle være noe. Dermed trenger jeg heller ikke psykolog lenger. Dessuten har jeg lært så mye metakognitiv terapi at jeg stort sett greier å hente meg inn etter noen dager nede . Har du prøvd slik terapi?

Når jeg gikk til psykologen hadde jeg vel en blanding av kognitiv og psykodynamisk behandling tror jeg det var. De siste årene var det mer støttesamtaler. Har aldri vært borti metakognitiv terapi.

[XbellaX]

Jeg har før opplevd at ingenting ville bli tilrettelagt. Har bedre tro på at de ville gjort noe der jeg nå er, men orker ikke å fortelle om mine svake sider. Jeg håper det skal gå bra nå, selv om jeg sliter meg mye igjennom det. Jeg har begynt å ta imovane kvelden før jeg skal på jobb, så jeg ihvertfall skal kunne få den søvnen jeg trenger.

Ingenting ble tilrettelagt, men dette var i den forrige jobben og ikke den du har nå, stemmer det eller husker jeg feil?

 

Du orker ikke fortelle om dine svake sider?  Det er like før jeg spør om du er seriøs. Mener du at det er langt bedre å gå slik du gjør nå, istedet for å ta en prat med din arbeidsgiver og finne en løsning som kan gagne dere begge?

[future life]

Når jeg gikk til psykologen hadde jeg vel en blanding av kognitiv og psykodynamisk behandling tror jeg det var. De siste årene var det mer støttesamtaler. Har aldri vært borti metakognitiv terapi.

Anbefaler MKT på det sterkeste. Har hjulpet meg enormt. Jeg har holdt på med dette så lenge at jeg tror tankene har automatisert seg nå. Altså tenker jeg helt andre tanker enn jeg gjorde før. Det rare er at etter en stund kommer de gode følelsene etter. Jeg har dager, og opptil uker enda, hvor jeg ikke er så bra. Bare det at jeg mestrer meg selv på en annen måte. Jeg er ikke redd følelsene mine lengre .

[Gjest]

Ingenting ble tilrettelagt, men dette var i den forrige jobben og ikke den du har nå, stemmer det eller husker jeg feil?

 

Du orker ikke fortelle om dine svake sider?  Det er like før jeg spør om du er seriøs. Mener du at det er langt bedre å gå slik du gjør nå, istedet for å ta en prat med din arbeidsgiver og finne en løsning som kan gagne dere begge?

Det stemmer at det var i en annen jobb.

Jeg håper jeg skal klare det. Da vet ikke arbeidsgiver noe, og merker heller ingenting. Hvis legen kommer frem til at han vil behandle stoffskifte, så håper jeg det kan bli bedre.

[Gjest]

Anbefaler MKT på det sterkeste. Har hjulpet meg enormt. Jeg har holdt på med dette så lenge at jeg tror tankene har automatisert seg nå. Altså tenker jeg helt andre tanker enn jeg gjorde før. Det rare er at etter en stund kommer de gode følelsene etter. Jeg har dager, og opptil uker enda, hvor jeg ikke er så bra. Bare det at jeg mestrer meg selv på en annen måte. Jeg er ikke redd følelsene mine lengre .

Det høres ut til å være en bra behandling. Men jeg går ut i fra at den ikke finnes alle steder. Jeg synes det er kjekt å høre hvilke nytte du har hatt av behandlingen.

[Gjest]

Ingenting ble tilrettelagt, men dette var i den forrige jobben og ikke den du har nå, stemmer det eller husker jeg feil?

 

Du orker ikke fortelle om dine svake sider?  Det er like før jeg spør om du er seriøs. Mener du at det er langt bedre å gå slik du gjør nå, istedet for å ta en prat med din arbeidsgiver og finne en løsning som kan gagne dere begge?

Det har gått bedre i dag.