Hvordan takler jeg dette best?

[AnonymBruker]

Må snart gjennom en underlivsoperasjon. Utsatt for overgrep som unge.

For mange år siden ble jeg sterilisert og valgte da narkose. Etterpå ble jeg veldig psykisk dårlig og har slitt i mange år. Ptsd og varig personlighetsendring etter endel opplevelser. I tillegg bipolar 2.

Det verste for meg er å takle at det er flere tilstede under operasjonen, det minner meg på noe jeg helst vil glemme. Under narkose mister jeg ihvertfall all kontroll. Er det bedre å be om spinalbedøvelse og være våken? Bør jeg si noe om psyken min til legen, eller sykepleier? Eller er dette noe som vil komme fram av min journal? Har vært innlagt ved psykiatrisk avd flere ganger. Gruer meg og er veldig redd for at dette skal gjøre meg veldig syk igjen. Takker for svar!

Anonymous poster hash: 05e27...3bd

[XbellaX]

Må snart gjennom en underlivsoperasjon. Utsatt for overgrep som unge.

For mange år siden ble jeg sterilisert og valgte da narkose. Etterpå ble jeg veldig psykisk dårlig og har slitt i mange år. Ptsd og varig personlighetsendring etter endel opplevelser. I tillegg bipolar 2.

Det verste for meg er å takle at det er flere tilstede under operasjonen, det minner meg på noe jeg helst vil glemme. Under narkose mister jeg ihvertfall all kontroll. Er det bedre å be om spinalbedøvelse og være våken? Bør jeg si noe om psyken min til legen, eller sykepleier? Eller er dette noe som vil komme fram av min journal? Har vært innlagt ved psykiatrisk avd flere ganger. Gruer meg og er veldig redd for at dette skal gjøre meg veldig syk igjen. Takker for svar!

Anonymous poster hash: 05e27...3bd

 

Du bør opplyse om din situasjon til den første du møter, altså sykepleieren som tar i mot deg. Det er langt enklere for henne (og resten av teamet) å møte deg på en trygg og god måte dersom de har kunnskap på forhånd. Du kan også evt kontakte avdelingen og rådføre deg med dem eller legen før du blir innlagt. 

[AnonymBruker]

Du bør opplyse om din situasjon til den første du møter, altså sykepleieren som tar i mot deg. Det er langt enklere for henne (og resten av teamet) å møte deg på en trygg og god måte dersom de har kunnskap på forhånd. Du kan også evt kontakte avdelingen og rådføre deg med dem eller legen før du blir innlagt.

Takk bella. Må vel prøve og snakke litt om det. Trenger jo ikke fortelle alt...blir kvalm bare av å tenke på det .

Anonymous poster hash: 05e27...3bd

[XbellaX]

Takk bella. Må vel prøve og snakke litt om det. Trenger jo ikke fortelle alt...blir kvalm bare av å tenke på det .

Anonymous poster hash: 05e27...3bd

 

Du trenger ikke fortelle alt, det holder om du sier noe ala "jeg ble utsatt for overgrep da jeg var ung, dermed er denne situasjonen ganske vanskelig for meg og jeg er redd". Klarer du å si noe lignende så gir du dem mye informasjon. Spør dem gjerne om dette med narkose og hva de anbefaler for mennesker i din situasjon. Det er som sagt ingenting i veien for å ringe avdelingen på forhånd, uansett hvilken avdeling det dreier seg om er er dette med narkose og minner/triggere/"hjelpeløshet" (beklager jeg fant ikke et bedre ord) helt vanlig for personalet å forholde seg til.

Ta sats, du er modig.

[AnonymBruker]

Du trenger ikke fortelle alt, det holder om du sier noe ala "jeg ble utsatt for overgrep da jeg var ung, dermed er denne situasjonen ganske vanskelig for meg og jeg er redd". Klarer du å si noe lignende så gir du dem mye informasjon. Spør dem gjerne om dette med narkose og hva de anbefaler for mennesker i din situasjon. Det er som sagt ingenting i veien for å ringe avdelingen på forhånd, uansett hvilken avdeling det dreier seg om er er dette med narkose og minner/triggere/"hjelpeløshet" (beklager jeg fant ikke et bedre ord) helt vanlig for personalet å forholde seg til.

Ta sats, du er modig.

Jeg er den typen som vanligvis hopper i ting uten å tenke. Så blir jeg veldig syk etterpå. Jeg var på rectoscopi for tre år siden hoppet bare idet og trodde dette skulle gå bra. Et sted underveis i undersøkelsen " forsvant" jeg, husker ingenting fra da av og mange timer etterpå. Da hadde jeg kjørt selv hjem etter undersøkelsen, ca 8 mil. Helt borte, betalt hadde jeg gjort også. I tillegg hadde jeg ringt psykologen min etterpå og snakket med henne. Hun hadde stusset litt på meg, snakket ganske usammenhengende. Skal ihvertfall ikke ha bil tilgjengelig denne gangen, kunne jo gått riktig ille .

Tenkte og gjøre tingene mere riktig denne gangen. Kanskje jeg da kan forbygge endel ubehageligheter ....tror kanskje det vil være best å være våken og få noen sobril å tygge på. Takler ihvertfall ikke å måtte sovne med beina oppi de beholderne og vita at de holder på med meg der nede.. Blir sprø bare av den tanken. I tillegg våkne etterpå og ikke vite hvem alle sammen var...blir som et nytt overgrep for meg.

Anonymous poster hash: 05e27...3bd

[Madelenemie]

Må snart gjennom en underlivsoperasjon. Utsatt for overgrep som unge.

For mange år siden ble jeg sterilisert og valgte da narkose. Etterpå ble jeg veldig psykisk dårlig og har slitt i mange år. Ptsd og varig personlighetsendring etter endel opplevelser. I tillegg bipolar 2.

Det verste for meg er å takle at det er flere tilstede under operasjonen, det minner meg på noe jeg helst vil glemme. Under narkose mister jeg ihvertfall all kontroll. Er det bedre å be om spinalbedøvelse og være våken? Bør jeg si noe om psyken min til legen, eller sykepleier? Eller er dette noe som vil komme fram av min journal? Har vært innlagt ved psykiatrisk avd flere ganger. Gruer meg og er veldig redd for at dette skal gjøre meg veldig syk igjen. Takker for svar!

Anonymous poster hash: 05e27...3bd

Hei!

 

Hvis du får narkose trenger du ikke si noenting.:-)

 

Jeg fikk narkose da jeg for en stund siden hadde min første gynekologiske undersøkelse,

 

jeg husker ingenting og alt gikk bra, 

 

Gynekologen snakket med meg etterpå, at alt var ok, og jeg slapp å bli traumatisert, for jeg tåler ikke sånne typer undersøkelser.

Jeg leste på nettet at en del kvinner liker GU, 

[AnonymBruker]

Da jeg for noen år siden skulle få utført et mindre inngrep som kunne vært gjort med lokalbedøvelse, så viste jeg at jeg kunne få panikkanfall vis jeg ikke bare kunne gå min vei når det passet. Snakket da med legen om det og han sende beskjed til sykehuset om det ,der det ble bedt om full narkose. Det gikk veldig greit , møtte bare snilt pesonale og ekstra omsorgsfulle sykepleiere. Så min erfaring er at de vil strekke seg langt for å gjøre det som er best for deg vis de bare har informasjonen før du møter til operasjon.

Anonymous poster hash: 4d5e8...cac