Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. november 2014 Forfatter Skrevet 24. november 2014 Ikke lett å gi et korrekt bilde slik som jeg varierer. Sier jeg for mye så føler jeg at jeg har overdrevet, og sier jeg for lite, så har jeg ikke fått sagt det slik det er. Da kan du vel bare si at det varierer mye. At enkelte dager er grusomme og at andre dager ikke er så ille. Her er en dagbok fint å bruke. Da får behandler godt innblikk både i alvorligheten og svingningene. 0 Siter
Gjest Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Da kan du vel bare si at det varierer mye. At enkelte dager er grusomme og at andre dager ikke er så ille. Her er en dagbok fint å bruke. Da får behandler godt innblikk både i alvorligheten og svingningene.Det er det jeg har gjort nå. Men likevel får jeg følelsen av at nå har jeg svartmalt det for mye. Når jeg ikke er bra ser jeg svart på alt, men når jeg er bedre så tenker jeg at det bare er jeg som må skjerpe meg. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Selvsagt kan og vil det ta tid. Men det bør ikke ta lang tid i terapi før en kommer inn på at ikke alt har vært bra i barndommen. Så får en ta alvorligheten og detaljene etter hvert. Hvis en derimot i lang tid fremstiller det som om barndommen har vært uproblematisk, kan en heller ikke forvente bedring. Hei! Det tok meg ca 60 min., plaget med dårlig samvittighet og innrømme at: 1 at jeg ble slått 2 at jeg ble ignorert 3 at jeg likevel ikke ville snakke noe!! Om det!! Andre har andre veier, innrømmer ikke så fort/ eller klarer ikke erkjenne kvalmen sykdommen lammelsen som kan følge! Det er sunt! For hva tjener man på å rive opp sår:-(? Jeg tror så lite at man bør tie! Bedre være ensom om smerten enn å sette kroner på ldelsen! Terapi koster, i terapi kan man lære å bli ferdig, se videre, være sterk! Men aldri aldri bør man la seg friste til å vise hva som er under, det er en slik ensom smerte som aldri kan deles 0 Siter
future life Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Hva når det er sånn kaos i hodet at man ikke aner noe selv om hvorfor man er syk? Når den indre smerten er så stor at man vrir seg? Da jeg ble syk ante jeg faktisk ikke hvorfor. Vet bare at jeg mistet all energi, ble liggende og ikke greie noe? Det var lege og psykolog som via omveier og spørsmål antydet at det kanskje ar overgrep og at jeg var utsatt for grove trusler hele tiden, som gjorde meg syk. Hodet mitt var så rotete, tankene gikk så fort at jeg greide ikke forklare meg. Etterhvert greide jeg å skrive, mener dette er undervurdert som terapiform. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. november 2014 Forfatter Skrevet 24. november 2014 Hvis en ikke vet, så vet en ikke. Det er ikke det jeg skriver om her. Jeg skriver om når en bevisst holder viktige forhold, som en må vite har betydning for lidelsen og behandlingen, borte fra behandlers kunnskap. 0 Siter
future life Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Okey, ser den. Noen temaer er det veldig vanskelig å snakke om, men selvsagt må en jo det skal man få hjelp. Jeg har snakket i mange år. Nå kan jeg faktisk snakke om overgrep uten å spy, og jeg greier meg pr idag uten medisiner. Truslene har forsvunnet siden denne personen har vandret til.....et sted. Hadde ikke jeg fått hjelp i alle disse årene og vært ærlig om tingenes tilstand, hadde jeg nok ikke sittet her idag. Har levd med selvmordstanker i mange år. Nå ser jeg håp for fremtiden, gleder meg, og håper for Guds skyld jeg ikke dør på noen år. Jeg skulle bli 50 år før livet ble bra :-). 0 Siter
skal Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Selvsagt kan og vil det ta tid. Men det bør ikke ta lang tid i terapi før en kommer inn på at ikke alt har vært bra i barndommen. Så får en ta alvorligheten og detaljene etter hvert. Hvis en derimot i lang tid fremstiller det som om barndommen har vært uproblematisk, kan en heller ikke forvente bedring. Godt å se nyanser her og. Jeg ragerte mest på "Om en ikke er innstilt på å fortelle "den hele og fulle sannhet, intet annet enn sannheten og ikke holde noe viktig tilbake", kan en like godt la være å søke hjelp og/eller forvente at hjelpen virker." Hadde jeg blitt møtt med den når jeg søkte hjelp, så hadde det stoppet der. 0 Siter
MissAftereight Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Det er greit nok, men da bør de heller ikke ha noen forventning om bedring. Slik er det dessverre. Jeg mener det er behandlerens oppgave å veilede og styre pasienten i rett retning slik at bedring skjer, samt over tid kunne forvente mer samarbeid og initiativ fra pasienten. Det er behandleren som har fagkompetansen og skoleringen, i tillegg til at de tar seg betalt for en tjeneste. Jeg mener at pasienten med rett kan ha større forventninger til behandleren og behandlingen, enn hva behandleren bør ha til pasienten. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. november 2014 Forfatter Skrevet 24. november 2014 @future life: Så godt å lese. Ingenting opprører meg mer enn overgrep mot barn. Når noen til slutt får et godt liv, er det godt å tenke på og gjør jobben vår meningsfull. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. november 2014 Forfatter Skrevet 24. november 2014 Ja, vi kan forstå og forstå. Vi kan motivere og bygge allianser. Jeg kan forstå at den passive og enormt overvektige synes det er tungt og vanskelig å komme i gang med trening. Men fakta er likevel at dersom vedkommende ønsker å løpe maraton, så må han/hun før eller senere ut på veien. Det blir verken styrke eller kondis av min forståelse :-) 0 Siter
Gjest Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Okey, ser den. Noen temaer er det veldig vanskelig å snakke om, men selvsagt må en jo det skal man få hjelp. Jeg har snakket i mange år. Nå kan jeg faktisk snakke om overgrep uten å spy, og jeg greier meg pr idag uten medisiner. Truslene har forsvunnet siden denne personen har vandret til.....et sted. Hadde ikke jeg fått hjelp i alle disse årene og vært ærlig om tingenes tilstand, hadde jeg nok ikke sittet her idag. Har levd med selvmordstanker i mange år. Nå ser jeg håp for fremtiden, gleder meg, og håper for Guds skyld jeg ikke dør på noen år. Jeg skulle bli 50 år før livet ble bra :-). Så godt å lese. Jeg tenker som deg - håper for Guds skyld at vi begge får leve lenge enda selv om vi mistet starten 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Ja, vi kan forstå og forstå. Vi kan motivere og bygge allianser. Jeg kan forstå at den passive og enormt overvektige synes det er tungt og vanskelig å komme i gang med trening. Men fakta er likevel at dersom vedkommende ønsker å løpe maraton, så må han/hun før eller senere ut på veien. Det blir verken styrke eller kondis av min forståelse :-) Neida, men forståelse bør starte med tålmodighet Mange trenger mer enn stoppeklokke - terapi. 0 Siter
future life Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 @future life: Så godt å lese. Ingenting opprører meg mer enn overgrep mot barn. Når noen til slutt får et godt liv, er det godt å tenke på og gjør jobben vår meningsfull. Hører endel negativt om psykiatrien. Tror det som kommer fram i media mange ganger er det negative. Selv har jeg svelget en god del kameler i terapi. Blir jo korrigert en god del på tankene. Tror det er viktig å ikke gå i forsvar hele tiden, men heller ta til seg ting som lærdom og noe man kan reflektere over. Tankene er faktisk ikke alltid sanne, rart hvordan jeg tenkte før i forhold til nå. Er evig takknemlig for all hjelpen jeg har fått :-). 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. november 2014 Forfatter Skrevet 24. november 2014 Hører endel negativt om psykiatrien. Tror det som kommer fram i media mange ganger er det negative. Selv har jeg svelget en god del kameler i terapi. Blir jo korrigert en god del på tankene. Tror det er viktig å ikke gå i forsvar hele tiden, men heller ta til seg ting som lærdom og noe man kan reflektere over. Tankene er faktisk ikke alltid sanne, rart hvordan jeg tenkte før i forhold til nå. Er evig takknemlig for all hjelpen jeg har fått :-). Kloke ord som alle i psykoterapi bør merke seg. 0 Siter
future life Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Så godt å lese. Jeg tenker som deg - håper for Guds skyld at vi begge får leve lenge enda selv om vi mistet starten Mistet min beste kompis for noen dager siden. Man må skynde seg å leve mens man kan. Er litt i sjokk akkurat nå, men livet varer ikke evig. Har vond samvittighet for at jeg har ønsket meg selv død og ikke satt pris på å leve. Men jeg var jo syk da, så kan vel ikke tenke sånn. Vi må stå på mens vi er ganske friske og prøve å få det beste ut av livet videre begge to :-). 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Kloke ord som alle i psykoterapi bør merke seg. Lurer på om jeg går i psykoterapi? Virker avansert, mer enn jeg er. Jeg håper ikke jeg blir utsatt for psykoterapi:-) Jeg får hjelp, men det er lite mystisisme og rot. Det er, " hei hvordan har du det?" , " tja ok, lurer på noen ting" " ok har du sendt Mail? " , " ja" . Så svar, så ok. 0 Siter
Gjest Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Mistet min beste kompis for noen dager siden. Man må skynde seg å leve mens man kan. Er litt i sjokk akkurat nå, men livet varer ikke evig. Har vond samvittighet for at jeg har ønsket meg selv død og ikke satt pris på å leve. Men jeg var jo syk da, så kan vel ikke tenke sånn. Vi må stå på mens vi er ganske friske og prøve å få det beste ut av livet videre begge to :-). Tenker akkurat likt som deg har tenkt mye på det selv etter hvert som jeg har fått det bra. Heldigvis finnes det hjelp å få. Og det er bedre sent enn aldri Leit å høre om kompisen din.. 0 Siter
DoleMari Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Det kunne aldri falt meg inne å lyve. Jeg er heller for ærlig og prater for mye føler jeg. Men det er visst meningen det, sier hun jeg går til bestandig når jeg føler jeg er slitsom. Er vel uvant å ta plass. Har visst bestandig mye på hjertet jeg. 0 Siter
future life Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 Tenker akkurat likt som deg har tenkt mye på det selv etter hvert som jeg har fått det bra. Heldigvis finnes det hjelp å få. Og det er bedre sent enn aldri Leit å høre om kompisen din.. Klem til deg . 0 Siter
Gjest Skrevet 24. november 2014 Skrevet 24. november 2014 (endret) Klem til deg . Takk det samme til deg Ps. Det gjorde så godt å lese det du skriver (selvsagt ikke det triste om kompisen din da). Jeg har nemlig følt meg så ensom med de samme tankene, har følt at ingen forstår meg (men så har jeg heller ikke klart å formidle det like godt som deg i denne tråden). Det gjorde noe med meg å se at flere opplever det samme. Takk for at du delte Endret 24. november 2014 av hww 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.