Hvordan finne psykolog

[dr.doktor]

Siden det jevnlig dukker opp tråder om psykolog har jeg laget en oversikt over ulike typer psykolog-tilbud med forklaring av ulike typer tilbud og ofte brukte begrep. Det finnes i dag psykologtilbud på mange plan: kommunepsykologer, i helse-foretakene, private psykologer med refusjonsavtale, bedriftshelsetjenestepsykologer, psykologer som er delvis finanisert av det offentlige (f.eks "raskere tilbake"), og helprivate psykologer hvor du betaler alt selv. De mest erfarne psykologene finner du som regel i det offentlige, enten i helseforetakene eller som avtalespesialister.

 

Typer psykolog:

 

Vi skiller mellom vanlige psykologer og psykologspesialister. (1)

 

Psykolog: En psykolog har en 6-årig utdanning fra universitetet samt autorisasjon som man søker om etter utdanning. Psykologutdanningen i Norge er en generalistutdanning. I studiet har de fleste både intern og eksternpraksis med pasienter de får veiledning på. Du kan lese mer om utdanningen her.

 

Mange psykologer som jobber privat presenterer seg som "autoriserte psykologer". Dette betyr som regel at de ikke er psykologspesialister og bare har psykologutdanningen fra universitetene. De har enten ikke fullført eller påbegynt psykologforeningens spesialistprogram. I helseforetakene må som regel en autorisert psykolog ha en ansvarlig spesialist "bak" for hver enkelt pasient han behandler. I det private er det ikke et krav om dette. En psykolog som ikke er i spesialisering kan f.eks aldri ha mottatt veiledning på pasientbehandling etter fullført utdanning. Spør derfor psykologen konkret om hva slags arbeidserfaring han har, om han går i veiledning, hva slags spesialisering han/hun tar.

 

Psykologspesialist: en psykologspesialist er en autorisert psykolog som også har fullført psykologforeningens 5-årige spesialistutdanning. Den sikrer at psykologen som behandler deg har vært gjennom et kvalitetssikret utdanningsløp som bla inkluderer flere hundre timer veiledning på pasientbehandling og refleksjon om egen rolleutøvelse og forståelse. Den sikrer også at man har bred erfaring med ulike kliniske problemstillinger, at man er kurset og oppdatert omkring klinisk kunnskap og gjeldende regelverk for psykologer og helsepersonell, og at man har levert et skriftlig vitenskapelig arbeid. 

 

Det finnes ulike former for spesialiteter. Er du voksen ønsker du en som tar/har en spesialitet i klinisk arbeid voksne (klinisk voksen, klinisk voksen med psykoterapi, psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer). Har du barn ønsker du en med spesialitet i klinisk arbeid med barn og ungdom.

 

Se forøvrig lenger nede angående etterutdanninger/psykoeterapikompetanse.

 

Psykologer i kommunen

Kommunepsykologer driver ulikt fra kommune til kommune. Noen steder har de psykologisk lavterskeltilbud i kommunene, noen steder er disse tilbudene forbeholdt barn og ungdom. Sjekk på din kommunes nettsted eller hos fastlegen din.

 

PPT retter seg først og fremst mot oppfølging av vansker i barnehage og skole. Disse tilbyr i hovedsak utredninger og veiledning av foreldre/ansatte.

 

Mange helsestasjoner har psykologer der i full eller delvis stilling. Disse har varierende arbeidsoppgaver fra sted til sted. Enkelte har et veldig bra lavterskeltilbud, og en del gir et tilbud til elever i videregående skoler. Sjekk med helsestasjonen din om du sliter og er elev på videregående, er gravid eller har spedbarn.

 

Det jobber en del psykologer i barnevernet. Disse jobber som regel ikke med psykoterapi, men med veiledning og vurderinger.

 

Helseforetakene

 

Henvisning 

For behandling hos helseforetak eller avtalespesialist trenger du en henvisning. Fastlegen eller helsesøster kan skrive henvisning. Henvisningene varierer alt etter legen som skriver den og informasjonen du gir til legen. Om du får et tilbud på ditt lokale DPS avhenger av alvorlighetsgraden av din tilstand, kvaliteten på henvisningen og kapasiteten til DPS'et. Det er laget en egen prioriteringsveileder. I prinsippet skal man få samme kvalitet på behandlingen uavhengig av hvor du bor, men slik er det dessverre ikke i praksis.

 

• Barne og ungdomspsykiatri (BUP) BUP er helseforetakenes tilbud til barn og ungdom med psykiske vansker. Behandlingen er gratis. De tilbyr kartlegging og behandling av et vidt spekter av problemstillinger. Også her er det store variasjoner i tilbudene.
  

   

• Distrikspsykiatriske senter (DPS) De fleste psykologer jobber innenfor helseforetakene, og de fleste av disse jobber på DPS'ene som finnes rundt omkring i landet. Det er stor variasjon på kapasitet og type tilbud på DPS'ene. For de fleste vil en henvisning til poliklinisk behandling være det aktuelle. Her kan du få behandling av psykologer, leger, sosionomer og sykepleiere (mange flinke og noen dårlige i hver faggruppe). Her finner du som regel kompetanse på kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi, gruppeterapi, mindfulnessbehandling, medisinering og mye annet (kunstterapi, treningsgrupper, psykoedukasjonsgrupper etc). Noen steder kan man få langtidsbehandling, men dette blir sjeldnere og sjeldnere. Dette er leit fordi korttidsbehandling hjelper kun en liten andel av pasientene med psykiske vansker (se under).
  

   

• Rusrelaterte vansker Helseforetakene har egne klinikker og instituasjoner som gir oppfølging til pasienter med rusvansker, eventuelt samtidig rus og psykiske vansker. Noen av disse er veldig bra! Psykiatriske ungdomsteam har f.eks som hovedoppgave å hjelpe de mellom 15 og 30 med samtidige rus og psykiske vansker.
  

   

• Avtalespesialister Dette er psykologspesialister og psykiatere som har avtale med det offentlige. Her trenger du henvisning fra fastlege og du betaler kun egenandel. De er ikke veldig mange og derfor kan det være vanskelig å komme til. Det beste er å være aktiv og ringe rundt, eventuelt sende brev med henvisningen. Du finner oversikt over avtalespesialistene  i de ulike fylkene på Helfo sine hjemmesider. Dette er ofte de mest erfarne psykologene men de varierer selvsagt i kvalitet som alle andre. Tidligere ga mange av disse langvarig behandling, men avtalespesialistene er under press fra det offentlige til å ta i mot flere og flere, og da blir det åpenbart mindre tid tilgjengelig pr pasient. Dersom du ønsker det kan du be om at henvisningen din blir videresendt til koordinator or avtalespesialistene i for ditt foretak. Da havner du i et køsystem som koordinerer alle avtalespesialistene og vil få et tilbud innen 12 måneder (dette er intensjonen i det minste).

 

Andre offentlige tilbud

 

• Studenthelsetjenester De fleste studiesteder har en eller annen form for behandlingstilbud til studenter, sjekk hjemmesidene til ditt studiested.
• Internpoliklinikker på universitetene Både i Oslo og Bergen har psykologstudentene pasienter i internpraksis under veiledning av en psykologspesialist. Dette tilbudet er som regel gratis og kan være veldig bra.Jeg er usikker på hvordan situasjonen er i Trondheim og Tromsø.

 

 

Andre helt eller delvis finansierte tilbud

 

• Raskere tilbake er et behandlingstilbud finansiert av NAV hvor du får opp til 16 timer hos en privat psykolog for å komme deg tilbake til jobb etter en sykemelding. Behandlingen har et sterkt fokus på å komme seg tilbake i jobb. Sjekk med ditt NAV eller fastlege om du er i den situasjonen.
  

   

   

• Alternativ til vold har et delvis finansiert behandlingstilbud til de som har sinne/volds problematikk. De har kontorer 8 steder i landet, sjekk hjemmesiden deres for mer informasjon.

 

 

Helprivate tilbud

 

Bedriftshelsetjeneste

Enkelte store bedrifter har egen tjeneste for behandling av psykiske vansker. Dette er som regel kortvarig behandling i 8-12 timer. Noen har avtaler med private psykologkontor, også med tilsvarende varighet. Dette må du sjekke med din bedrift.

 

Forsikringsselskap

Noen forsikringsselskap dekker begrenset psykologbehandling i etterkant av livsbelastninger (se Tryg f.eks) i opp mot 10 timer. Behandlingen må godkjennes av selskapet først.

 

Storaktører (f.eks Volvat)

Volvat lokker med raske timer men ligger skyhøyt over de fleste andre i pris (majorstuen koster 1395 kr pr time). Ut i fra hjemmesiden er det ingenting som skulle tilsi at de kan tilby et bedre behandlingstilbud enn andre.

 

Privatpraktiserende psykologer uten driftstilskudd (uten avtale).

 

Helsevesenet og psykologforeningen ser begge på spesialistordningen som den beste kvalitetssikringen vi har for utredning og behandling. Skal du betale for terapi bør du velge en med en eller annen spesialitet i klinisk voksenpsykologi (se over) dersom du er voksen eller ungdom (15-18), og en med spesialitet i barn dersom du ønsker terapi for barna dine eller er ungdom (opp til 18).

 

Det er mange flinke privatpraktiserende, men også mange av de som lover mye men har relativt lite erfaring. Sjekk derfor yrkeserfaring (når var de ferdig utdannet og hva har de gjort - har de f.eks jobbet med voksne pasienter innen offentlig helsevesen), om de utdanner seg til å bli spesialist (dette er det viktigste), hvor mye veiledning de har og om de fremdeles går i veiledning og eventuelt andre typer etterutdanning.

 

Hvor ofte?

Det har lite for seg å betale for timer 2. Hver eller hver 3. Uke. Det kan gå for å holde noe i sjakk eller for å vedlikeholde bedring, men endring blir vanskelig. Mange behandlingsformer legger opp til mer enn en time i uken, enten i intensive perioder (kognitiv terapi for angst), over tid (psykoanalytisk terapi), eller i kombinasjon med andre tilbud (grupper - som dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbehandling). Vær innstilt på at det kan koste penger og innsats, men at dersom du gjør en god jobb med å finne rette person/tilbud så vil det kunne ha virkning for resten av livet.

 

Gruppeterapi

Det finnes mange gruppetilbud som er gode. Lang og korttids psykoterapi grupper kan være veldig bra for mange og mange DPS, avtalespesialister og private tilbyr dette. Psykoedukative grupper for angst og depresjon kan være enkle måter å lære mye nyttig for å komme seg igjen og holde seg frisk. Mindfulness kurs for stress, angst og depresjonsvansker er også en effektiv behandlingsform som mange etterhvert tilbyr. 

 

Terapiretninger

Det finnes i dag mange terapiretninger. Husk at en etterutdanning i en eller annen form for kognitiv terapi, traumebehandling, mindfulnessbasert behandling, metakognitiv terapi, emosjonsfokusert terapi eller psykodynamisk /psykoanalytisk terapi er ikke det samme som at personen er spesialist. Mange av etterutdanningene har heller ikke krav til at psykologen selv har vært i terapi. Mange lover bedring raskt, men all forskning på f.eks depresjonsbehandling viser at kun et fåtall (maks 20-25 prosen av de som fullfører) blir helt frisk etter en kort terapi (15-20 timer) uavhengig av psykoterapiretning som tilbys. En må derfor ofte belage seg på å bruke tid.

 

Et sobert råd vil derfor være: skal du først investere mye penger i dette så vær nøye på hvem du velger. 

 

I Norge, som i USA, oppgit de fleste en eklektisk tilnærming. Dvs at en forsøker sammen med pasienten å finne ut hva som vil være best for den og den problemstillingen. Følgende beskrivelser er ikke fullgode beskrivelser av retninger, og det er heller ikke formålet med innlegget. Jeg råder den enkelte til selv å søke opp informasjon om behandlingsformer en tilbys eller er nysgjerrig på.

 

Mange jobber helt eller delvis ut i fra et eller annet psykodynamisk perspektiv (korttidsvarianter, psykoanalytisk terapi, psykoanalyse, karakteranalytisk/kroppsorientert, mentalisering). Her er fokus på ens forhold til seg selv og andre og hvordan ubevisste faktorer preger oss i hverdagen. Historieforståelse, relasjoner og følelser er ofte sentralt i behadlingen.

 

I mindfulnessvarianter bruker man kjente meditasjonsøvelser til å øve opp oppmerksomhetsferdigheter slik at du i større grad legge merke til hvordan du faktisk har det, og hvordan møte egne opplevelser med aksept uten å dømme eller evaluere hele tiden.

 

Kognitive terapier er rettet mot å endre uhensiktsmessige tankemønster, gjerne i kombinasjon med atferdsterapeutiske metoder (eksponering og avslapningsøvelser). Følelser, relasjoner og historieforståelse har som regel en veldig liten plass mens psykoedukasjon, praktiske oppgaver og øvelser har mer plass.

 

Nyere kognitve tilnærminger (metakognitiv og act) har større fokus på hvordan man forholder seg til egne tanker og følelser, og i likhet med mindfulness og psykodynamiske tilnærminger større fokus på aksept enn vanlige kognitive tilnærminger.

 

Det er mye krangling om hvem som er best. Sannheten er at ingen tilnærminger er fantastiske og at de siste studiene viser at det er ingen forskjell mellom psykodynamiske og kognitiv korttidsbehandling av angst eller depresjon. Så vær varsom med de som lover mye på kort tid. Mange opplever at de trenger tid. Mye avhenger av den enkelte terapeuten og i hvilken grad han eller hun faktisk lytter til deg og forsøker å forstå det du sier.

 

Noen tips:

 

• Ha en sunn skepsis - du kan nøye deg med mer enn bare være takknemlig for at noen vil snakke med deg fordi du betaler han for det!
• Sjekk med flere. Det er ikke nødvendigvis slik at den dyreste er den beste - sjekk heller hvordan personen presenterer seg, erfaring/kompetanse og hvordan du opplever den felles forståelsen.
• Forstår psykologen hva du sier, og forstår du hva han sier?
• Ikke nøy deg med god kjemi. En god arbeidsallianse handler om mer enn at man liker hverandre, også om man har en felles forståelse av hva du sliter med, hvorfor, og hva som kan hjelpe.

 

Har du tips om tilbud som ikke står her eller informasjon som mangler så kan du skrive det inn eller sende en melding, så kan jeg legge det inn.

[ISW]

Til admin: Denne bør klistres i forumet. Veldig bra og informativt innlegg.

[AnonymBruker]

bump.

Anonymous poster hash: 532ac...0c5