Vet ikke om jeg orker mer

[Gjest]

Intet er meningsfullt for jeg behersker det ikke og jeg kjenner meg som et grusomt menneskevrak . Begriper ikke hvordan jeg skal kunne være del av familien når jeg bare lager det uhyggelig med å være sur og irritabel . Lyst til å flykte igjen.

[stjernestøv]

Intet er meningsfullt for jeg behersker det ikke og jeg kjenner meg som et grusomt menneskevrak . Begriper ikke hvordan jeg skal kunne være del av familien når jeg bare lager det uhyggelig med å være sur og irritabel . Lyst til å flykte igjen.

Hva med å flykte inn på et sykehus? Er sikker på at du kommer deg fortere da med rett hjelp.

[XbellaX]

Intet er meningsfullt for jeg behersker det ikke og jeg kjenner meg som et grusomt menneskevrak . Begriper ikke hvordan jeg skal kunne være del av familien når jeg bare lager det uhyggelig med å være sur og irritabel . Lyst til å flykte igjen.

 

Kanskje du må senke forventingskravene hos deg selv, det ok at du ikke klarer å være 100% tilstede når situasjonen er slik den er. Akkurat nå tror jeg du må innstill deg selv på å forsøke å romme at livet er tungt.

Endret 27. november 2014 av XbellaX

[Gjest]

Kanskje du må senke forventingskravene hos deg selv, det ok at du ikke klarer å være 100% tilstede når situasjonen er slik den er. Akkurat nå tror jeg du må innstill deg selv på å forsøke å romme at livet er tungt.

psykolog sa han trodde jeg hadde provosert andre mennesker tidligere i livet også . Det synes jeg ikke er sant , jeg lider og fortviler om jeg sårer noen. Synes ikke jeg har livets rett

[XbellaX]

psykolog sa han trodde jeg hadde provosert andre mennesker tidligere i livet også . Det synes jeg ikke er sant , jeg lider og fortviler om jeg sårer noen. Synes ikke jeg har livets rett

 

Hvorvidt det er tilfelle eller ikke kan jeg ikke uttale meg om, vi er mennesker, vi sårer og vi blir såret, og vi overlever. Om din behandler har rett så er det jo flott du faktisk får hjelp nå til å se og vurdere din rolle i forhold til andre. Det kan være en brual "nyhet" å få, men at du strever med relasjoner og et "fastgrodd oldtids tankemønster" av deg selv -bør jo ikke komme som "lyn fra klar himmel", det har du gjort i mange år. 

[Gjest]

Hva med å flykte inn på et sykehus? Er sikker på at du kommer deg fortere da med rett hjelp.

for at de og skal fortelle meg hvor usympatisk jeg er. Tror menneskeheten vil jeg skal forgå

[Gjest]

Hvorvidt det er tilfelle eller ikke kan jeg ikke uttale meg om, vi er mennesker, vi sårer og vi blir såret, og vi overlever. Om din behandler har rett så er det jo flott du faktisk får hjelp nå til å se og vurdere din rolle i forhold til andre. Det kan være en brual "nyhet" å få, men at du strever med relasjoner og et "fastgrodd oldtids tankemønster" av deg selv -bør jo ikke komme som "lyn fra klar himmel", det har du gjort i mange år. [ mannen min beskylder meg og for å være slem , jeg tok visst dyna hans. Hvis jeg er så provoserende på denne kloden har jeg ikke noe her å gjøre. Synes det er urettferdig , stort sett vært snill og heller latt meg trampe på uten å si i fra. Når jeg sier fra er det jeg som er slem og jeg blir slemmere og slemmere for hver dag som går. Gråter . Klarer ikke være mamma en gang

[XbellaX]

 mannen min beskylder meg og for å være slem , jeg tok visst dyna hans. Hvis jeg er så provoserende på denne kloden har jeg ikke noe her å gjøre. Synes det er urettferdig , stort sett vært snill og heller latt meg trampe på uten å si i fra. Når jeg sier fra er det jeg som er slem og jeg blir slemmere og slemmere for hver dag som går. Gråter . Klarer ikke være mamma en gang

 

At du og din mann strever med kommunikasjonen mer enn vanlig er helt normalt når du har det tungt og er nede. Han opplever det sikkert som vanskelig å se at du kjemper så mye med livet som du gjør for tiden. Dersom du ønsker kan din mann bli med deg i terapien en time eller to for å få litt mer informasjon eller veiledning dersom du opplever at det koker over for ofte. Jeg vet ikke om du ville kjent det som godt, men vit at muligheten ihvertfall er der.

 

Jeg synes du skal bruke tiden i terapi til å (blant annet) vurdere din egen rolle og tankemønster. Kanskje, mest sannsynlig, blir du nødt til å gjøre endringer, -med mindre du ønsker å ha det slik du har det nå. Å face egne "demoner" kan være brutalt men som regel er det nødvendig. Jeg synes det er flott at du er i gang med seriøs behandling, forsøk å minne deg selv på at endringer tar tid og fokuser mindre på fremtid, prøv så godt det lar seg gjøre å ta en dag av gangen. 

[Kayia]

Hva sier den nye psykologen ad medisiner? Har du vært ærlig og fortalt han hvor prekert behovet for å stabiliseres er? Ungene dine har levd med en veldig syk mor lenge nå, ta tak- dvs vær åpen til den nye psykologen om alt du tenker og gjør.

Syns fremdeles det er rart at din mann og bror lar deg synke på denne måten uten å gripe inn. Jeg ville ikke stått og sett på at min mann sank på denne måten iallefall.

Endret 27. november 2014 av Kayia

[stjernestøv]

for at de og skal fortelle meg hvor usympatisk jeg er. Tror menneskeheten vil jeg skal forgå

De forteller deg ikke det, de hjelper deg i riktig retning.

[frosken]

psykolog sa han trodde jeg hadde provosert andre mennesker tidligere i livet også . Det synes jeg ikke er sant , jeg lider og fortviler om jeg sårer noen. Synes ikke jeg har livets rett

Jeg tror ikke det finnes et eneste oppegående menneske som ikke har provosert et annet menneske. For min egen del ønsker jeg ikke å gå gjennom livet med en målsetting om aldri å kunne provosere en annen, i så fall ville jeg måtte ha en overforsiktighet i forhold til alt jeg foretar meg i løpet av dagen.

 

Du er ekstremt streng med deg selv i forhold til hvem du burde ha vært.

[Gjest]

Jeg tror ikke det finnes et eneste oppegående menneske som ikke har provosert et annet menneske. For min egen del ønsker jeg ikke å gå gjennom livet med en målsetting om aldri å kunne provosere en annen, i så fall ville jeg måtte ha en overforsiktighet i forhold til alt jeg foretar meg i løpet av dagen.

Du er ekstremt streng med deg selv i forhold til hvem du burde ha vært.

jeg føler meg så mistenkeliggjort .

[Gjest Gargamel]

Det med dyna høres litt ut som en triviell episode som blir blåst ut av proporsjon i hodet ditt, men hva vet jeg, jeg var jo ikke der. (Hadde jeg vært der ville det nok blitt mye mer bråk...).

 

På den annen side ser jeg ikke bort fra at det kan koke over for mannen din noen ganger. Det er vanskelig å være voksen og sindig 100% av tiden i hans situasjon.

 

Du er ikke ond, vrak, krek eller noen av de tingene du kalle deg selv, men jeg tror nok du er en tålmodighetsprøve for dine nærmeste, og spesielt mannen din. Det er bra om du gjør litt for å redde forholdet, for eksempel si noe positivt innimellom. Da er det lettere å tåle det negative. Egentlig tror jeg du er ganske flink til det, men nevner det for sikkerhets skyld.

 

Jeg vet ikke om jeg er enig med Kayia eller ikke. Jeg vet ikke hva mannen din gjør eller hva han burde gjort.

Endret 27. november 2014 av Gargamel

[frosken]

jeg føler meg så mistenkeliggjort .

 

Jeg tror du setter en del kommentarer inn i en slags overordnet ramme som er overraskende for omgivelsene. Hvis noen hadde sagt til meg at det nok ikke var første gangen jeg hadde provosert noen, så ville jeg primært ha tenkt at "ja, det har jeg helt sikkert - men hva var det nå som var provoserende for deg?". Jeg tenker at både du og jeg har rett til å være i verden enten vi en og annen gang provoserer andre eller ikke.

[Madelenemie]

Intet er meningsfullt for jeg behersker det ikke og jeg kjenner meg som et grusomt menneskevrak . Begriper ikke hvordan jeg skal kunne være del av familien når jeg bare lager det uhyggelig med å være sur og irritabel . Lyst til å flykte igjen.

Hei!

 

Det skjønner ikke jeg heller, du må ta ansvar så lenge du er hjemme og ikke ønsker å la deg diagnostisere eller ta imot hjelp el.l.

 

Men om man tar imot hjelp, fins det gode muligheter for at du vil se annerledes på deg selv.

 

kanskje er alt dette du strever med forklartbart, da kan du slappe mer av, litt i vertfall.

 

Da jeg ble diagnostisert , tenkte jeg kort, ok.

 

Men etter en tid, ble jeg mer og mer i fighterstemning, dvs ok, men jeg skal bli frisk.

 

Det er også ok, og kanskje et sunnhetstegn.

 

Men strever man, start med å ta imot hjelp, kanskje møter du inkompetanse, men da må du videre, det fins god hjelp, og jeg tror god hjelp vil du kjenne er der når det fins en følelse av å bli sett og respektert, da er grunnlaget lagt for å gå videre.

 

Håper sånn du får det bedre snart!

[Gjest]

Gråter sånn. Får håpe det hjelper - vet ikke hva jeg skal gjøre ulykkelig

Endret 27. november 2014 av En namnlaus

[XbellaX]

Hei!

 

Det skjønner ikke jeg heller, du må ta ansvar så lenge du er hjemme og ikke ønsker å la deg diagnostisere eller ta imot hjelp el.l.

 

Men om man tar imot hjelp, fins det gode muligheter for at du vil se annerledes på deg selv.

 

 

Jeg synes da Namnlaus tar langt mer ansvar enn tidligere, hun følger opp og går regelmessig i terapi.

[XbellaX]

Gråter sånn. Får håpe det hjelper - vet ikke hva jeg skal gjøre ulykkelig

 

Gråt til du er ferdig, spenn på deg skoene og trekk inn litt frisk luft. Gjør noe, samme hva, bare gjør noe, kom deg ut, vask gulvet, skrubb dusjen. Få tankene over på noe annet den neste timen. 

[Gjest]

Gråt til du er ferdig, spenn på deg skoene og trekk inn litt frisk luft. Gjør noe, samme hva, bare gjør noe, kom deg ut, vask gulvet, skrubb dusjen. Få tankene over på noe annet den neste timen.

når du sier dette gråter jeg enda mer!

[Gjest]

Dps ringte og gjorde om timen . Jeg hulket sånn , hun sa ha det bra