Vet ikke om jeg orker mer

[XbellaX]

når du sier dette gråter jeg enda mer!

 

Tårer er ikke skadelig, bare gråt. Det skal bli bedre enn dette men endringer tar tid namnlaus. Hold ut, tving tankene i en annen retning slik at du får en liten pause iblant.

[frosken]

Jeg synes da Namnlaus tar langt mer ansvar enn tidligere, hun følger opp og går regelmessig i terapi.

 

Jeg synes også at dette er viktig å påpeke.  Det er vanskelig nok for Namnlaus å romme sin egen psykiske smerte om ikke vi som svarer henne også hele tiden hevder at hun ikke gjør det hun kan gjøre selv. Jeg kan ikke helt se annet enn at hun gjør det man som pasient bør gjøre når livet er vanskelig. Man møter opp til all behandling og prøver å holde ut at det er vanskelig mellom timene.

[cilie]

Kle på deg og gå ut å gå og gå og gå!

[Gjest]

Tårer er ikke skadelig, bare gråt. Det skal bli bedre enn dette men endringer tar tid namnlaus. Hold ut, tving tankene i en annen retning slik at du får en liten pause iblant.

jeg prøver men har det vondt og det forventes at jeg skal stå på to. Får besøk jeg ikke vil ha i dag ( når jeg er vrak) og hun blir i flere dager . Unner andre besøk men jeg vil forsvinne , vet bare ikke hvordan. Fornuft er vanskelig

[frosken]

jeg prøver men har det vondt og det forventes at jeg skal stå på to. Får besøk jeg ikke vil ha i dag ( når jeg er vrak) og hun blir i flere dager . Unner andre besøk men jeg vil forsvinne , vet bare ikke hvordan. Fornuft er vanskelig

Ta en halv time av gangen. Prøv å gjøre den kommende halvtimen mest mulig ok for deg selv - uten at du samtidig gjør noe som er destruktivt i forhold til andre. Jeg synes også at du skal prøve å gå deg en lang tur nå. Gå i langsomt tempo, se deg rundt, hør evt. på musikk mens du går. Ikke press deg selv, tillat deg selv å gå langsomt om det kjennes best.

[Madelenemie]

Jeg synes da Namnlaus tar langt mer ansvar enn tidligere, hun følger opp og går regelmessig i terapi.

Hei!

 

Ikke ta det jeg skriver ut av sin sammenheng, regel nr 1

 

Jeg vet ikke om namlaus tar mer ennsvar enn tidligere, jeg leser bare at hun ikke er så hyggelig å være med hjemme.

 

og tidligere ikke ønsket hjelp.

 

Derfor skrev jeg, det fins god hjelp, men da må man feks ta egne grep og velge en annen behandler

[ISW]

Jeg synes det er veldig fint at du går i terapi, at du i alle fall har kommet deg over dette hinderet.

 

Men - jeg synes ikke det er rettferdig at du skal bruke oss på DOL som en form for boksepute. Du har skrevet flere ganger at det er her du tar ut dine verste tanker. Du mer enn antyder at "menneskeheten vil se deg gå til grunne" og lignende ting. Jeg synes ikke det er greit at du bruker DOL til slikt. Dette er tanker som DU med din fornuft og din voksne side bør se at faller på sin egen urimelighet, og jeg synes det blir galt å utbasunere det selv om du her er anonym på nett.

 

Altså, jeg synes at i stedet for at mange kvalifiserte ressurser her inne (f.eks Frosken, NHD, Bella, m.flere) skal trenge å fortelle deg at dette ikke stemmer (vet ikke om det er det du innerst inne søker en bekreftelse på), så synes jeg at du skal mobilisere din fornuft og dine ressurser til å fortelle DEG SELV at dette ikke stemmer. Synes det er fint at du bruker DOL, men kan du prøve å bruke tjenesten litt mer konstruktivt?

[Madelenemie]

Hei!

 

hvorfor kan jeg ikke sende deg pm?

 

Jeg kunne jo det før?

[frosken]

Jeg synes det er veldig fint at du går i terapi, at du i alle fall har kommet deg over dette hinderet.

Men - jeg synes ikke det er rettferdig at du skal bruke oss på DOL som en form for boksepute. Du har skrevet flere ganger at det er her du tar ut dine verste tanker. Du mer enn antyder at "menneskeheten vil se deg gå til grunne" og lignende ting. Jeg synes ikke det er greit at du bruker DOL til slikt. Dette er tanker som DU med din fornuft og din voksne side bør se at faller på sin egen urimelighet, og jeg synes det blir galt å utbasunere det selv om du her er anonym på nett.

Altså, jeg synes at i stedet for at mange kvalifiserte ressurser her inne (f.eks Frosken, NHD, Bella, m.flere) skal trenge å fortelle deg at dette ikke stemmer (vet ikke om det er det du innerst inne søker en bekreftelse på), så synes jeg at du skal mobilisere din fornuft og dine ressurser til å fortelle DEG SELV at dette ikke stemmer. Synes det er fint at du bruker DOL, men kan du prøve å bruke tjenesten litt mer konstruktivt?

Jeg synes det er greit at det er ulike oppfatninger om dette, men jeg anser denne tråden som konstruktiv bruk av Dol fra namnlaus sin side.

[XbellaX]

Hei!

 

Ikke ta det jeg skriver ut av sin sammenheng, regel nr 1

 

Jeg vet ikke om namlaus tar mer ennsvar enn tidligere, jeg leser bare at hun ikke er så hyggelig å være med hjemme.

 

og tidligere ikke ønsket hjelp.

 

Derfor skrev jeg, det fins god hjelp, men da må man feks ta egne grep og velge en annen behandler

 

Jeg hentet ut den setningen jeg refererte til fordi det var den jeg var uenig i, ikke resten av innlegget ditt. 

 

Du skrev at "du må ta ansvar så lenge du er hjemme og ikke ønsker å la deg diagnostisere eller ta imot hjelp el.l." det er jo akkurat dette hun gjør. Hun har tatt grep, hun startet i terapi og hun følger den opp, hva annet vil du hun skal gjøre? Bytte behandler, når hun så godt som akkurat har begynt hos en ny?

[ISW]

Jeg synes det er greit at det er ulike oppfatninger om dette, men jeg anser denne tråden som konstruktiv bruk av Dol fra namnlaus sin side.

 

Jeg tar ikke stilling til denne tråden spesifikt (selv om jeg ikke kan fri meg fra å ha meninger om utsagn som "menneskeheten vil at jeg skal forgå" - og at disse går i retning av utagering).

 

Jeg vet at det er snakk om ulike lidelser, men jeg synes jeg har lært veldig mye av å mobilisere fornuften min. Det må da være langt bedre å gjøre dette enn å la seg rive med av rare tanker som sier både det ene og det andre?

[Madelenemie]

Jeg hentet ut den setningen jeg refererte til fordi det var den jeg var uenig i, ikke resten av innlegget ditt. 

 

Du skrev at "du må ta ansvar så lenge du er hjemme og ikke ønsker å la deg diagnostisere eller ta imot hjelp el.l." det er jo akkurat dette hun gjør. Hun har tatt grep, hun startet i terapi og hun følger den opp, hva annet vil du hun skal gjøre? Bytte behandler, når hun så godt som akkurat har begynt hos en ny?

Ok

 

da vet du mer:-)

 

Jeg ville ha hele mitt innlegg sitert da jeg syns det hørte sammen, begrunnelsen var viktigst, du vet for å ikke gjøre motløs.

 

Hvorfor kan jeg ikke skrive pm til namlaus mer, er det meg, eller gjelder det deg også?

[Gjest]

Jeg har bedt dr online hive meg ut i fall jeg virker destruktivt inn på noen. Selv har jeg kritisk sans . Flere her virker terapeutiske i sin tilnærming ( Frosken osv) andre svarer m andre perspektiv som og kan sette i gang tanker Vet dog ikke om psykiatrien kan redde meg Anser min nye psykolog for å være profesjonell , dermed er det nesten ikke til å holde ut å få beskjed om at jeg muligens plager verden . Blr jo ta det til etterretning men fryser slik og klarer ikke røre meg ut av senga. Livet kjennes destruert og nesten for farlig . Jeg vil barna mine skal få et godt liv

[Madelenemie]

Jeg har bedt dr online hive meg ut i fall jeg virker destruktivt inn på noen. Selv har jeg kritisk sans . Flere her virker terapeutiske i sin tilnærming ( Frosken osv) andre svarer m andre perspektiv som og kan sette i gang tanker Vet dog ikke om psykiatrien kan redde meg Anser min nye psykolog for å være profesjonell , dermed er det nesten ikke til å holde ut å få beskjed om at jeg muligens plager verden . Blr jo ta det til etterretning men fryser slik og klarer ikke røre meg ut av senga. Livet kjennes destruert og nesten for farlig . Jeg vil barna mine skal få et godt liv

Ok

 

Men hvorfor kan man ikke sende deg pm?

[AnonymBruker]

Jeg tar ikke stilling til denne tråden spesifikt (selv om jeg ikke kan fri meg fra å ha meninger om utsagn som "menneskeheten vil at jeg skal forgå" - og at disse går i retning av utagering).

 

Jeg vet at det er snakk om ulike lidelser, men jeg synes jeg har lært veldig mye av å mobilisere fornuften min. Det må da være langt bedre å gjøre dette enn å la seg rive med av rare tanker som sier både det ene og det andre?

 

Det er ikke lett å mobilisere fornuft, når følelsene er i ulage.

 

Du har åpenbart ikke selv kjent hvordan en depresjon oppleves, hvor lite verd en føler seg som menneske og følelsen av at familien sannsynligvis hadde hatt det bedre uten meg - slike følelser er helt vanlig ved en dyp depresjon.

 

Jeg har opplevd dette og jeg er heldigvis blitt bra igjen.

Anonymous poster hash: a8862...08b

[Pallida]

Jeg har bedt dr online hive meg ut i fall jeg virker destruktivt inn på noen. Selv har jeg kritisk sans . Flere her virker terapeutiske i sin tilnærming ( Frosken osv) andre svarer m andre perspektiv som og kan sette i gang tanker Vet dog ikke om psykiatrien kan redde meg Anser min nye psykolog for å være profesjonell , dermed er det nesten ikke til å holde ut å få beskjed om at jeg muligens plager verden . Blr jo ta det til etterretning men fryser slik og klarer ikke røre meg ut av senga. Livet kjennes destruert og nesten for farlig . Jeg vil barna mine skal få et godt liv

 

Det er du som kommer til å redde deg selv, med støtte fra hjelpeapparatet og dine nærmeste. Og du har startet prosessen, mot en helere, sterkere og tryggere utgave av deg selv, selv om det ikke alltid oppleves sånn. Livet bærer. Din viktigste oppgave akkurat nå, er å holde ut, og holde deg selv så godt du kan. 

 

Vet det er vondt å få påpekt egne blinde felter, på den mer... skyggefulle siden. Tror likevel du muligens overdriver litt tyngden i hva din psykolog sa? Det er jo stor forskjell på om han hevder at du har bidratt til vanskeligheter i relasjoner/jobb etc. ved din være-/tenkemåte vs. at du bevisst har valgt å plage andre, noe jeg har vanskelig for å tro du har gjort eller han har sagt. Samtidig, jeg vet en del om å være særdeles sensitiv for kritikk i terapirommet. Ser lett krenkelser i det min terapeut kaller "åpne, nøytrale spørsmål" fra hans side. Slitsomt, men sånn får det bare være, til det ikke er sånn lenger. Terapi er for meg en vond, saktegående reise gjennom et landskap jeg ikke har ønsket å besøke eller forholde meg til. Fornuften sier at det også er den viktigste og mest betydningsfulle reisen jeg noensinne har lagt ut på. En dag vil jeg vite med hele meg at det er sant, og være takknemlig over at livet tvang meg i kne. Enn så lenge... et skritt om gangen.

Du går ikke alene, kjære Namnlaus, vi er mange som vandrer samme vei.

Endret 27. november 2014 av Mari-

[Kayia]

Jeg synes da Namnlaus tar langt mer ansvar enn tidligere, hun følger opp og går regelmessig i terapi.

Jeg har også registrert at TS følger opp behandlingen hun får på dps nå, og dette syns jeg bare er så bra!

 

Når jeg likevel  svarer som jeg gjør innimellom er det fordi det er barn inn i bildet. Om jeg skal være spåkone er vi nå et par uker fra årets "er-det-ok-å-eksponere-barn-for-alkohol-til-middagene-i-jula"- trådene her på dol, de kommer jo like sikkert som jula selv , og i disse trådene dras erfaringsmessig barnets perspektiv ut til motsatt pol. Den rådende konklusjonen i disse trådene har en tendens til å bli at barn overhodet ikke skal eksponeres for alkoholkonsumering, fordi endring av atferd kan være skummelt og/ eller skadelig for barnet, noe jeg for min del syns er å dra det for langt. Alkoholkonsum kan utarte seg på så mange vis, og konsekvensen av å drikke vin til maten kan derfor selvfølgelig oppleves ulikt fra barn til barn, fra familie til familie. For mange unger tror jeg faktisk at det å delta i helt vanlige middager i oppveksten der vin, vann eller brus er sidestilte alternativer som ikke overkonsumeres kan innebære en viss læring, og fremme gode framtidige vaner og holdninger i forhold til alkoholkonsum faktisk.

 

Med dette sagt: Det man snakker om i disse trådene er barns opplevelse av endring og uforutsigbarhet hos sine nærmeste, og det er dette jeg tenker på når jeg leser en del av ts sine tråder her inne. Jeg reagerer faktisk lite på trådene der ts utbasunerer sine mest destruktive følelser og tanker her inne. Disse trådene er direkte begrunnet i den fasen ts er i nå, og jeg tenker at det (til et visst nivå) kanskje kan være godt for henne å buse ut på dol nå før hun har fått stabilisert stemningsleiet - noe jeg har tro på at hun vil få gjort på sikt .

 

Det som derimot uroer meg langt mer er hennes deskriptive beskrivelser av hvordan hennes sinnsstemning og utfordringer påvirker de nære omgivelsene. Hvor er ungene og hva tenker de når når hun ikke klarer delta sosialt, når hun dropper turer, når hun legger seg midt på dagen fordi hun ikke orker, når hun gråter ukontrollert eller uagerer i fylla? Drikker både mor og far, bror og søster i helgene og hvor er ungene da? Hvordan vil ungene oppleve situasjonen dersom de våkner når utageringen står på som værst eller om de kommer hjem på et ubeleilig tidspunkt har jeg tenkt, ja rett og slett "hvor mye får de egentlig med seg sånn til hverdags"?

 

Jeg kjenner flere som i voksen alder forteller at de skulle ønske de ble sett (i det minste ikke oversett) i hjemmene de vokste opp i, og flere av dem bruker år på å rydde i gammelt gørr som følge av at omgivelser lukket øynene. Enkelte av dem har det ikke gått like bra med, mens andre greier etter nitidig arbeid gjennom år å bryte med et destruktivt nedarvet familiemønster. Jeg håper for all del at legebror, søster (som forsåvidt høres ut til å være konstruktiv) og sambo ikke har blitt så sveiseblind og lei at de ikke lenger ser barnas hverdag i den situasjonen de nå står i, og det er dette jeg tar til orde for innimellom. Ts egen innsats er en ting, barnas hverdag en annen, men siden det er ts vi kommuniserer med her på dol har jeg valgt å si dette til henne i noen av trådene. Det er mulig det ikke er riktig eller konstruktivt å gjøre det, men jeg har nå likevel valgt å håpe at det kan utløse litt motivasjon og tanker langt hos ts, som tross alt formidler et oppriktig ønske om at ungene skal ha det bra.

Endret 27. november 2014 av Kayia

[Gjest]

Barna har heldigvis en oppegående far så er det sagt . Jeg er sånn ca moden for destruksjon. Vedr min utagerering her så sliter jeg m selvkontroll ift til å la være. Det er fritt fram for red å hove meg ut - har bedt om det da jeg sikkert fortjener det.

[ISW]

Barna har heldigvis en oppegående far så er det sagt . Jeg er sånn ca moden for destruksjon. Vedr min utagerering her så sliter jeg m selvkontroll ift til å la være. Det er fritt fram for red å hove meg ut - har bedt om det da jeg sikkert fortjener det.

 

Passiv-aggressivitet kler ingen.

 

Du bør øve deg på å slutte med denne utageringen. Da tror jeg du vil få mye mer konstruktive svar også.

[Gjest]

Fortvilelse reduseres til utagering når alle vet om min tentative diagnostikk . Jeg gir meg ikke ut for å være særlig sympatisk , så det et ok og ja jeg vet. En gang til . Dr online hiv meg ut!!!!!!!!!