hjerteløs

[Caylee]

Bare så det er sagt husker jeg ufattelig mye fra min barndom, helt ned i 2-3 års alderen.

 

Jeg husker alt det slemme jeg noengang har gjort. Det var i 2 klasse på barneskolen. Skolen hadde nettopp begynt. Vi satt i en ring for lærerne skulle fortelle oss noe. Jeg satt ved siden av en gutt jeg husker hvem er  og  han hvisket til meg at faren til en i klassen hadde tatt selvmord. At han var død.

 

Hva skjedde så? Jeg og gutten så på hverandre og begynte å fnise. Aner ikke hvorfor jeg gjorde det. Har tenkt på det mye i ettertid, det var ikke morsomt i det hele tatt. Kanskje fordi jeg ikke trodde det var sant? Jeg kan ikke huske jeg lo når alvoret rundt det kom. Når jeg så hvor lei seg moren og eleven var i ukene i ettertid.

 

litt av en raksjon. Har aldri fortalt det til noen som jeg kan huske. Hvem forteller om sånt?

 

Å le av at noen er død er .. hjerteløst. Kanskje jeg bare er hjerteløs?

[AnonymBruker]

Det er ikke så uvanlig å reagere med fnising/latter under sånne omstendigheter, faktisk, og det har ingenting med å være hjerteløs å gjøre. Du var et lite barn, og var trolig både redd og usikker på hvordan du skulle forholde deg til denne tøffe og tragiske informasjonen. 

Anonymous poster hash: 42b1d...024

[Caylee]

 

Det er ikke så uvanlig å reagere med fnising/latter under sånne omstendigheter, faktisk, og det har ingenting med å være hjerteløs å gjøre. Du var et lite barn, og var trolig både redd og usikker på hvordan du skulle forholde deg til denne tøffe og tragiske informasjonen. 

Anonymous poster hash: 42b1d...024

 

jeg var ikke spesielt usikker da jeg var på den alderen, siden de fleste i klassen likte meg. Ble absolutt ikke plaget eller noe som helst. Fikk aldri en stygg kommentar engang.

[AnonymBruker]

jeg var ikke spesielt usikker da jeg var på den alderen, siden de fleste i klassen likte meg. Ble absolutt ikke plaget eller noe som helst. Fikk aldri en stygg kommentar engang.

Du var nok likevel usikker på hvordan du skulle forholde deg til det du ble fortalt, det er helt naturlig. Du kan trygt droppe den dårlige samvittigheten over at du reagerte som du gjorde.

Anonymous poster hash: 42b1d...024

[Caylee]

Du var nok likevel usikker på hvordan du skulle forholde deg til det du ble fortalt, det er helt naturlig. Du kan trygt droppe den dårlige samvittigheten over at du reagerte som du gjorde.

Anonymous poster hash: 42b1d...024

takk for støtten, men syns jeg reagerte veldig merkelig. Husker pappan til eleven fra noen anledninger på skolen, han virket veldig snill. Trist han tok det valget.