Er dere 100 % åpne med behandler?

[ISW]

Det har vel vært mer medisinoppfølging enn samtaleterapi jeg har gått i nå. Men også der bør jo ting komme frem som har betydning. Det er nok mest konstruktivt å komme med alt. Enklere hvis vi kan være som en åpen bok. Jeg gjør forsøk, men det er vanskelig. Jeg får også problemer med det etterpå når jeg kommer frem med for mye. Da får jeg angst for at noe kan bli brukt mot meg. Jeg er redd for å bli mislikt.

Jeg skulle ønske jeg bare klarte å ta meg sammen og klarte meg uten noen form for hjelp. Alle folk har det vondt og sliter. Hvorfor klarer ikke jeg å takle det slik som andre.

 

Det er ganske stor forskjell på det som "alle" opplever av nedstemthet og motgang og bekymringer, og det å ha en bipolar lidelse. Du må slutte å sammenligne deg med det som ikke har den samme sykdommen som deg.

 

Du har det vondt nå, og det kan du ikke bare fortrenge og late som ingenting. Da kan konsekvensen på sikt bli ganske alvorlig. 

 

Hvis jeg ikke tar feil er en god del av den ikke-medikamentelle terapien ved bipolar lidelse nettopp dette å kjenne sin sykdom, og hvilke utfordringer den kan bringe med seg (psykoedukasjon). En behandler kan ikke "snakke deg opp" av en bipolar depresjon, da må det vel medisiner til, men vedkommende kan lære deg å mestre sykdommen bedre. Og da må du være 100% ærlig.

[Gjest]

Det er ganske stor forskjell på det som "alle" opplever av nedstemthet og motgang og bekymringer, og det å ha en bipolar lidelse. Du må slutte å sammenligne deg med det som ikke har den samme sykdommen som deg.

 

Du har det vondt nå, og det kan du ikke bare fortrenge og late som ingenting. Da kan konsekvensen på sikt bli ganske alvorlig. 

 

Hvis jeg ikke tar feil er en god del av den ikke-medikamentelle terapien ved bipolar lidelse nettopp dette å kjenne sin sykdom, og hvilke utfordringer den kan bringe med seg (psykoedukasjon). En behandler kan ikke "snakke deg opp" av en bipolar depresjon, da må det vel medisiner til, men vedkommende kan lære deg å mestre sykdommen bedre. Og da må du være 100% ærlig.

I dag har jeg følt meg bra. Er bare en komplett idiot slik jeg klager på dol når jeg ikke har det bra. Jeg feiler ingenting. Må bare skjerpe meg som andre folk.

Jeg vet det er mer komplisert enn som så, men nå er det slik jeg føler det.

Det er bare på dol jeg viser disse sidene. I RL er jeg vel mer som folk flest. Litt tilbakeholden i enkelte situasjoner. Bruker mye energi på å være vanlig også når jeg ikke er bra.

[ISW]

I dag har jeg følt meg bra. Er bare en komplett idiot slik jeg klager på dol når jeg ikke har det bra. Jeg feiler ingenting. Må bare skjerpe meg som andre folk.

Jeg vet det er mer komplisert enn som så, men nå er det slik jeg føler det.

Det er bare på dol jeg viser disse sidene. I RL er jeg vel mer som folk flest. Litt tilbakeholden i enkelte situasjoner. Bruker mye energi på å være vanlig også når jeg ikke er bra.

 

Du er ikke en komplett idiot på DOL heller :-)

 

Det er fint at du har en bra dag i dag, men det er viktig at du forstår at det feiler deg noe. Det er ikke bare å "skjerpe seg". Du stiller helt urimelige krav til deg selv, og jeg mistenker at det vedlikeholder slitenheten din.

 

Det å være syk er ikke tegn på svakhet. Vi er ikke der at det gjelder å "prestere eller døden". Noen ganger er det greit å vifte med det hvite flagget og akseptere at man ikke kommer seg gjennom alt.

[Gjest]

Du er ikke en komplett idiot på DOL heller :-)

 

Det er fint at du har en bra dag i dag, men det er viktig at du forstår at det feiler deg noe. Det er ikke bare å "skjerpe seg". Du stiller helt urimelige krav til deg selv, og jeg mistenker at det vedlikeholder slitenheten din.

 

Det å være syk er ikke tegn på svakhet. Vi er ikke der at det gjelder å "prestere eller døden". Noen ganger er det greit å vifte med det hvite flagget og akseptere at man ikke kommer seg gjennom alt.

Jeg sitter med en blanding av selvforakt, men også med en god følelse av at noen forstår. Jeg skriver ikke mer nå, men dette har fått meg litt ut av likevekt og tårene kommer. Logger av en stund nå tror jeg.

[baloo]

Jeg er ikke 100 % åpen og ærlig. Men dette vet min psykiater. Man kan vel si jeg har mange problemer, og med det mener jeg at noen tema er verre enn andre tema. Det er 2 tema jeg ikke går innpå med min psykiater. Han vet om de, for han har spurt, men jeg har sagt at jeg ikke vil fokusere på de ennå fordi jeg mener de ikke har så veeldig stor innvirkning på alt det andre jeg plages med (og kanskje også litt fordi jeg har en mannlig psykiater, og jeg syns det hadde vært lettere å snakke om disse 2 tingene med en kvinnelig psykiater).

Jeg er helt åpen og ærlig om alt det andre, for det er da jeg føler at han ser meg slik som jeg har det, og kan da gi best mulig hjelp. Håper at jeg en dag kan klare å snakke om alt med han, for han er kjempeflink og vi har veldig god kommunikasjon.

[Gjest]

Takk for svar alle sammen. Det er forskjell på oss. For noen er det helt naturlig, for andre er det vanskeligere, og noen av oss har områder vi ikke klarer å være 100 % åpen.

[Gjest]

Takk for svar alle sammen. Det er forskjell på oss. For noen er det helt naturlig, for andre er det vanskeligere, og noen av oss har områder vi ikke klarer å være 100 % åpen.

Det er i hvertfall ikke naturlig for meg. Det er veldig vanskelig. Men for behandler er det viktig for meg å "just do it". Jeg må gjøre det for å komme videre.

Jeg er ikke like åpen med noen andre enn han.

Endret 2. desember 2014 av hww

[Gjest]

Det er i hvertfall ikke naturlig for meg. Det er veldig vanskelig. Men for behandler er det viktig for meg å "just do it". Jeg må gjøre det for å komme videre.

Jeg er ikke like åpen med noen andre enn han.

Det har nok litt å bety hvor ofte du har kontakt med behandler. Kanskje også hvor lenge du har gått.

Ikke sikkert han har tid til å høre på alt det kompliserte tanker, følelser og reaksjoner som ikke jeg selv engang forstår.

[Gjest]

Det har nok litt å bety hvor ofte du har kontakt med behandler. Kanskje også hvor lenge du har gått.

Ikke sikkert han har tid til å høre på alt det kompliserte tanker, følelser og reaksjoner som ikke jeg selv engang forstår.

Derfor mener jeg du burde fått hyppigere timer. Og jeg kan ikke tenke meg at en seriøs psykiater som din (som du har fortalt) ikke gir deg hyppigere timer og tilbud om tettere oppfølgning/terapi dersom du la alle kort på bordet. Enten ville han selv gitt deg denne hjelpen, eller satt noen andre til det. Det tror jeg..

Jeg råder deg til å være ærlig om det og si at du trenger slik hjelp og oppfølgning. Men du må ønske det selv.. Jeg vet det er hardt å ta av seg masken. Som deg viser heller ikke jeg andre i RL hvordan jeg har det. Jeg har i mine verste emosjonelle stormer satt på meg denne maska og smilt til andre. Selv til mine nærmeste.

[XbellaX]

Jeg får høre mye nå at det må jeg være. NHD har nettopp dratt det frem i en tråd at vi må være det hvis vi ønsker hjelp.

Jeg prøver, men synes det er vanskelig. Mye jeg skammer meg over at jeg reagerer slik jeg gjør. Vil helst fremstå som mest mulig vanlig. Jeg har prøvd å formidle noe av det som er vanskelig, men synes det er ubehagelig og flaut.

Klarer dere å være 100 % åpne, eller holder dere litt igjen selv om det kan ha betydning?

 

Kan jeg spørre hva hensikten med samtalene du har per i dag er? Har det vært primært medisinhåndtering eller samtaler, eller begge deler?

[Gjest]

Kan jeg spørre hva hensikten med samtalene du har per i dag er? Har det vært primært medisinhåndtering eller samtaler, eller begge deler?

Det har vært medisinhåndtering og litt generelt om sykdommen. Enkelte problemstillinger.

Men klarer jeg bare å ta meg sammen, så trenger jeg ikke noe mer.

[XbellaX]

Takk for svar alle sammen. Det er forskjell på oss. For noen er det helt naturlig, for andre er det vanskeligere, og noen av oss har områder vi ikke klarer å være 100 % åpen.

 

"og noen av oss har områder vi ikke klarer å være åpen på". Hva er du redd skal skje om du er åpen på disse områdene (nå snakker jeg selvsagt om områder som er av betydning for terapien vel og merke)?

[Gjest]

"og noen av oss har områder vi ikke klarer å være åpen på". Hva er du redd skal skje om du er åpen på disse områdene (nå snakker jeg selvsagt om områder som er av betydning for terapien vel og merke)?

Adferd, tanker, følelser og reaksjoner i forhold til dol synes jeg er vanskelig å ta opp. Jeg skammer meg, jeg føler meg dum som innvolverer meg følelsesmessig i et nettforum som er åpent for alle, samtidig som jeg utleverer meg så mye. Jeg skulle ønske jeg kunne delta på dol uten at det skal påvirke meg så mye. Jeg skammer meg for at jeg ikke kan holde alt som er vanskelig inni meg selv. Dol har blitt en ventil som jeg ikke hadde før. Jeg skammer meg for at jeg bruker så mye tid på dol, og ikke har vilje nok til å begrense det.

Hva jeg er redd skal skje. Jeg føler meg liten, dum, idiotisk. Jeg er redd for at masken skal falle. Jeg er redd for å vise den dypeste sårbarheten. Det er også mye jeg ikke helt forstår med meg selv.

[larimar]

Mitt problem er ikke åpenhet, men kommunikasjon. Jeg kan godt være åpen, men har vanskeligheter med å kommunisere det. Jeg er redd for å si det høyt. Det er ubehagelig, og jeg er som deg, redd for at masken skal falle. Det er mye lettere å skrive ting ned enn å kommunisere verbalt.

[XbellaX]

Adferd, tanker, følelser og reaksjoner i forhold til dol synes jeg er vanskelig å ta opp. Jeg skammer meg, jeg føler meg dum som innvolverer meg følelsesmessig i et nettforum som er åpent for alle, samtidig som jeg utleverer meg så mye. Jeg skulle ønske jeg kunne delta på dol uten at det skal påvirke meg så mye. Jeg skammer meg for at jeg ikke kan holde alt som er vanskelig inni meg selv. Dol har blitt en ventil som jeg ikke hadde før. Jeg skammer meg for at jeg bruker så mye tid på dol, og ikke har vilje nok til å begrense det.

Hva jeg er redd skal skje. Jeg føler meg liten, dum, idiotisk. Jeg er redd for at masken skal falle. Jeg er redd for å vise den dypeste sårbarheten. Det er også mye jeg ikke helt forstår med meg selv.

 

Men utover dine egne følelser, hva konkret er du redd skal skje OM du lar masken falle litt mer ovefor din behandler?

[Gjest]

Men utover dine egne følelser, hva konkret er du redd skal skje OM du lar masken falle litt mer ovefor din behandler?

Jeg er redd for å bli misligt. Bli sett ned på. Mistet respekten for. Egentlig så er alt dette nok for meg.

[XbellaX]

Jeg er redd for å bli misligt. Bli sett ned på. Mistet respekten for. Egentlig så er alt dette nok for meg.

 

Det du beskriver er egentlig helt vanlige tanker å ha. Den gjennomsnittlige behandler vil derimot se på klienten med langt mer "positivitet". En klient som tar ansvar og våger å være åpen om relevante emner viser mye modenhet, slikt står det respekt av.

[Gjest]

Adferd, tanker, følelser og reaksjoner i forhold til dol synes jeg er vanskelig å ta opp. Jeg skammer meg, jeg føler meg dum som innvolverer meg følelsesmessig i et nettforum som er åpent for alle, samtidig som jeg utleverer meg så mye. Jeg skulle ønske jeg kunne delta på dol uten at det skal påvirke meg så mye. Jeg skammer meg for at jeg ikke kan holde alt som er vanskelig inni meg selv. Dol har blitt en ventil som jeg ikke hadde før. Jeg skammer meg for at jeg bruker så mye tid på dol, og ikke har vilje nok til å begrense det.

Hva jeg er redd skal skje. Jeg føler meg liten, dum, idiotisk. Jeg er redd for at masken skal falle. Jeg er redd for å vise den dypeste sårbarheten. Det er også mye jeg ikke helt forstår med meg selv.

Siden jeg har opplevd mye av de samme problemene (og tanker og følelser) som deg; har du det samme synet på meg (liten, dum, idiotisk) som du har på deg selv??

[Gjest]

Jeg er redd for å bli misligt. Bli sett ned på. Mistet respekten for. Egentlig så er alt dette nok for meg.

Jeg forstår deg så godt. Har kjent på dette så mange ganger selv. Men les svaret fra xbellax.

[baloo]

Adferd, tanker, følelser og reaksjoner i forhold til dol synes jeg er vanskelig å ta opp. Jeg skammer meg, jeg føler meg dum som innvolverer meg følelsesmessig i et nettforum som er åpent for alle, samtidig som jeg utleverer meg så mye. Jeg skulle ønske jeg kunne delta på dol uten at det skal påvirke meg så mye. Jeg skammer meg for at jeg ikke kan holde alt som er vanskelig inni meg selv. Dol har blitt en ventil som jeg ikke hadde før. Jeg skammer meg for at jeg bruker så mye tid på dol, og ikke har vilje nok til å begrense det.

Hva jeg er redd skal skje. Jeg føler meg liten, dum, idiotisk. Jeg er redd for at masken skal falle. Jeg er redd for å vise den dypeste sårbarheten. Det er også mye jeg ikke helt forstår med meg selv.

 

En psykiater er ikke der for å dømme deg. Du kan føle deg så skamfull og dum som du bare vil, men det er ikke det psykiateren ser.

Han eller hun er der for å hjelpe deg, diskutere med deg og gi deg råd. Jeg er ganske sikker på at dersom du klarer å slippe ut alt du tenker på, så blir det mye lettere for dere begge. Du kommer til å kjenne deg så lettet når du får ut alt, og din psykiater vil kunne hjelpe deg mye bedre når h*n vet mer.