Gå til innhold

Normale tanker?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvis man går langs en traffikert vei og det kommer en lastebil eller buss i stor fart mot en og man da tenker på om man skal hoppe ut i veien forran denne. Er dette normale tanker?



Anonymous poster hash: 94fb2...b95
Skrevet

 

Hvis man går langs en traffikert vei og det kommer en lastebil eller buss i stor fart mot en og man da tenker på om man skal hoppe ut i veien forran denne. Er dette normale tanker?

Anonymous poster hash: 94fb2...b95

 

Jeg tenker sånn skremmende ofte. Om det er normalt vet jeg ikke.

Skrevet

 

Hvis man går langs en traffikert vei og det kommer en lastebil eller buss i stor fart mot en og man da tenker på om man skal hoppe ut i veien forran denne. Er dette normale tanker?

Anonymous poster hash: 94fb2...b95

 

Nei det er ikke noe folk normalt tenker.

Skrevet

 

Hvis man går langs en traffikert vei og det kommer en lastebil eller buss i stor fart mot en og man da tenker på om man skal hoppe ut i veien forran denne. Er dette normale tanker?

Anonymous poster hash: 94fb2...b95

 

 

Det kommer an på.

 

Hvis du har slike tanker i forbindelse med at du genuint ikke har lyst til å leve (som følge av depresjon, etc.) så er det ikke normalt. Da kan det være skummelt, og du bør oppsøke hjelp.

 

Hvis det bare er en tilfeldig tanke som streifer deg, så er det noe alle kan oppleve iblant (de aller fleste kan få sånne tanker hvis man står på en fjelltopp, f.eks). Det kan også være en del av en tvangslidelse (har opplevd det sånn selv). Men da er det ofte mer at man i bunn og grunn er REDD for å gjøre det.

Nicklusheletida
Skrevet

Det kommer an på.

 

Hvis du har slike tanker i forbindelse med at du genuint ikke har lyst til å leve (som følge av depresjon, etc.) så er det ikke normalt. Da kan det være skummelt, og du bør oppsøke hjelp.

 

Hvis det bare er en tilfeldig tanke som streifer deg, så er det noe alle kan oppleve iblant (de aller fleste kan få sånne tanker hvis man står på en fjelltopp, f.eks). Det kan også være en del av en tvangslidelse (har opplevd det sånn selv). Men da er det ofte mer at man i bunn og grunn er REDD for å gjøre det.

Du skriver en del rare ting i dag og presenterer det som en slags fasit. Det hadde straks sett litt bedre ut om du hadde skrevet " Så _tror_ jeg det er noe alle kan oppleve". Slik du skriver det nå så virker som du har  statistikk å vise til. Har du det?

 

I så fall må jeg være et sjeldent tilfelle som aldri har tenkt en slik tanke. Siden jeg er veldig glad i å gå i fjellet har jeg vært på en del fjelltopper, men aldri opplevd det "alle kan oppleve i blant"

Skrevet

 

Hvis man går langs en traffikert vei og det kommer en lastebil eller buss i stor fart mot en og man da tenker på om man skal hoppe ut i veien forran denne. Er dette normale tanker?

Anonymous poster hash: 94fb2...b95

 

Jeg kan ofte tenke sånn, og særlig når jeg kjører bil. Enn om jeg plutselig la meg ut og frontkolliderte med vilje, for eksempel. Jeg er gansker fascinert av tanken på de intense sekundene før det smeller. Men for meg er det en ren tankelek, en fantasi. Jeg vet at jeg aldri ville finne på noe sånt, og jeg har intet ønske om å forlate denne jordiske verden før jeg må.

 

Normale tanker? Jeg er neppe normal, så det kan jeg ikke uttale meg om. Har alltid vært litt gær'n.

 

I yngre dager ble jeg ganske vågal med promille. Jeg har aldri kjørt i fylla, men fikk alltid så lyst til å balansere på rekkverk og henge etter armene i bruer og sånn med et par-tre øl innabords. Eller hoppe i havet.

Gjest Gargamel
Skrevet

Jeg mener det er helt normalt. Jeg har lest om dette i en popularisert bok om psykologi og regner meg selv som en skikkelig ekspert ;-)

Frykt er nødvendig for å overleve. Hvis man står ytterst på prekestolen og har litt normal høydeskrekk vil man fort føle et "sug" mot kanten. Man får et indre bilde av at man vil spasere utfor kanten og falle.

Dette er noe hjernen gjør for å skape frykt. Frykt innebærer at man forestille seg det som går galt.

Sannsynligheten for at man faktisk går utfor stupet er null (hvis man er rett skrudd sammen) . Tvert om vil bildene i hodet gjøre at man trekker seg unna, og det er jo hele hensikten.

Nicklusheletida
Skrevet

Jeg mener det er helt normalt. Jeg har lest om dette i en popularisert bok om psykologi og regner meg selv som en skikkelig ekspert ;-)

Frykt er nødvendig for å overleve. Hvis man står ytterst på prekestolen og har litt normal høydeskrekk vil man fort føle et "sug" mot kanten. Man får et indre bilde av at man vil spasere utfor kanten og falle.

Dette er noe hjernen gjør for å skape frykt. Frykt innebærer at man forestille seg det som går galt.

Sannsynligheten for at man faktisk går utfor stupet er null (hvis man er rett skrudd sammen) . Tvert om vil bildene i hodet gjøre at man trekker seg unna, og det er jo hele hensikten.

Beskriver du nå det samme som trådstarter ? Mener du beskriver helt andre tanker som også jeg _tror_ er normalt.

Skrevet

Jeg mener det er helt normalt. Jeg har lest om dette i en popularisert bok om psykologi og regner meg selv som en skikkelig ekspert ;-)

Frykt er nødvendig for å overleve. Hvis man står ytterst på prekestolen og har litt normal høydeskrekk vil man fort føle et "sug" mot kanten. Man får et indre bilde av at man vil spasere utfor kanten og falle.

Dette er noe hjernen gjør for å skape frykt. Frykt innebærer at man forestille seg det som går galt.

Sannsynligheten for at man faktisk går utfor stupet er null (hvis man er rett skrudd sammen) . Tvert om vil bildene i hodet gjøre at man trekker seg unna, og det er jo hele hensikten.

Dette synes jeg var et veldig klokt og fint innlegg, Garg. Og du har helt rett, det føles som om man suges mot faren.

Gjest Gargamel
Skrevet

Beskriver du nå det samme som trådstarter ? Mener du beskriver helt andre tanker som også jeg _tror_ er normalt.

Jeg vet ikke. Jeg trodde det var dette Ts mente.

Nicklusheletida
Skrevet

Dette synes jeg var et veldig klokt og fint innlegg, Garg. Og du har helt rett, det føles som om man suges mot faren.

Slik har jeg det også, men jeg har ikke oppfattet spørsmålet på den måten. Jeg oppfattet det som at det var noe trådstarter tenkte på å gjøre.

Nicklusheletida
Skrevet

Jeg vet ikke. Jeg trodde det var dette Ts mente.

Kanskje jeg misforsto, men jeg kan ikke lese noe om frykt i innlegget til trådsstarter. Jeg kan se for meg slike situasjoner, men tenker aldri å gjøre det. Jeg tenker omvendt. Bremser ned farten og holder siden min så godt jeg kan.

Skrevet (endret)

Du skriver en del rare ting i dag og presenterer det som en slags fasit. Det hadde straks sett litt bedre ut om du hadde skrevet " Så _tror_ jeg det er noe alle kan oppleve". Slik du skriver det nå så virker som du har  statistikk å vise til. Har du det?

 

I så fall må jeg være et sjeldent tilfelle som aldri har tenkt en slik tanke. Siden jeg er veldig glad i å gå i fjellet har jeg vært på en del fjelltopper, men aldri opplevd det "alle kan oppleve i blant"

 

Hva er det jeg skriver som er så forskjellig fra det Gargamel skriver? 

 

Hvis du vil se kilde til det jeg skrev, så kan jeg henvise til en artikkel skrevet av en svensk forsker og psykiater som skrev om "normal suicidalitet". Jeg finner ikke kilden på stående fot, men hvis det er viktig for deg så kan jeg sikkert finne den.

 

Dessuten skriver jeg jo at dersom TS ikke har lyst til å leve, så er det noe annet.

 

Edit: Fant den:

http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/tidsskrift/2008/nr3/Beskow.pdf

Endret av issomethingwrong
Skrevet

Hvis man går langs en traffikert vei og det kommer en lastebil eller buss i stor fart mot en og man da tenker på om man skal hoppe ut i veien forran denne. Er dette normale tanker? Anonymous poster hash: 94fb2...b95

For meg er dette en normal tanke. Det kan være som isw skriver en kort streifende tanke. Men det kan også være en desperat tanke når jeg ikke orker mer. Jeg har flere ganger lurt på om jeg kunne gjort det. Tror ikke det. Men vet ikke.

Vi har hatt innlegg om selvmordstanker, og jeg har forstått at det også er vanlig blant friske, så dermed tror jeg heller ikke dette er så uvanlige tanker.

Skrevet

Jeg kan ofte tenke sånn, og særlig når jeg kjører bil. Enn om jeg plutselig la meg ut og frontkolliderte med vilje, for eksempel. Jeg er gansker fascinert av tanken på de intense sekundene før det smeller. Men for meg er det en ren tankelek, en fantasi. Jeg vet at jeg aldri ville finne på noe sånt, og jeg har intet ønske om å forlate denne jordiske verden før jeg må.

.

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg tenker ofte på det. Tenker ofte på hva som ville skjedd om jeg plutselig vred rattet når mannen min kjører. Tenker på hvordan det ville kjennes å hoppe fra Danskebåten midt ute på Skagrrakk eller hoppe fra et høyt fjell ned i sjøen... Når jeg sykler tenker jeg ofte på hvordan jeg ville takle å kjøre utfor en skrent, om noen ville finne meg... eller slik som ts skriver - å hoppe ut i veien i trafikken.

Er flau over disse tankene fordi de er så ufornuftige og urasjonelle. Har bare snakket med ei venninne om det en gang, ingen andre. Aner ikke om det er normalt!

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Hvis dette er streiftanker, er det helt normalt.

Nicklusheletida
Skrevet

Hva er det jeg skriver som er så forskjellig fra det Gargamel skriver? 

 

Hvis du vil se kilde til det jeg skrev, så kan jeg henvise til en artikkel skrevet av en svensk forsker og psykiater som skrev om "normal suicidalitet". Jeg finner ikke kilden på stående fot, men hvis det er viktig for deg så kan jeg sikkert finne den.

 

Dessuten skriver jeg jo at dersom TS ikke har lyst til å leve, så er det noe annet.

 

Edit: Fant den:

http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/tidsskrift/2008/nr3/Beskow.pdf

Innlegget er skrevet på psykiatri ( ikke åpent) og jeg tolket det helt annerledes enn dere.  Siden det var skrevet på psykiatri trodde jeg dette var en deprimert person som fikk plutselige tanker om å ta livet av seg. Det hender jo at noen tar selvmord nettopp på denne måten.

 

Det Gargamel skriver om, synes ikke jeg er det samme i det hele tatt. Det å føle at man blir sugd mot lastebilen eller sugd mot kanten av stupet og se for seg at man faller utenfor eller kræsjer inn i bilen, det er for meg noe helt annet og slik har jeg det ofte.

Det er ikke det samme som å tenke at en skal gjøre det.

 

Trådstarter skriver ikke så mye, så hadde vært fint med en oppklaring. Kanskje tolker jeg hovedinnlegget feil.

Skrevet

Hvis man går langs en traffikert vei og det kommer en lastebil eller buss i stor fart mot en og man da tenker på om man skal hoppe ut i veien forran denne. Er dette normale tanker? Anonymous poster hash: 94fb2...b95

Hei!

Nei det høres unormalt ut for meg.

Skrevet

D



Anonymous poster hash: 94fb2...b95
Skrevet

Det går mer på angst og frykt for fremtiden. Da er tanken om å kunne "slippe" fristende.



Anonymous poster hash: 94fb2...b95

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...