Normale tanker?

[Nicklusheletida]

 

Det går mer på angst og frykt for fremtiden. Da er tanken om å kunne "slippe" fristende.

Anonymous poster hash: 94fb2...b95

 

Da har jeg tolket deg riktig og dette tror jeg ikke er vanlig for friske uten slik angst og frykt. Høres ut som du kan være deprimert ?

[ISW]

Det går mer på angst og frykt for fremtiden. Da er tanken om å kunne "slippe" fristende. Anonymous poster hash: 94fb2...b95

Da høres det ikke helt så uskyldig ut som jeg først trodde. Jeg ville tatt dette litt på alvor og fått hjelp med dette som skaper et slags dødsønske hos deg.

[frosken]

 

Hvis man går langs en traffikert vei og det kommer en lastebil eller buss i stor fart mot en og man da tenker på om man skal hoppe ut i veien forran denne. Er dette normale tanker?

Anonymous poster hash: 94fb2...b95

 

 

Som alltid når noen spør om noe er "normalt", så får jeg lyst til å spørre om hva de mener med normalt. Lurer du på om de fleste mennesker har slike tanker, lurer du på om det tyder på sykdom om du har slike tanker, lurer du på om slike tanker kan føre til at du hopper ut foran en lastebil  eller hva lurer du på?

 

Jeg vet jo ikke hva du lurer på, hvordan man skal se på slike tanker avhenger etter min oppfatning av hvordan du har det generelt sett.

[AnonymBruker]

Da høres det ikke helt så uskyldig ut som jeg først trodde. Jeg ville tatt dette litt på alvor og fått hjelp med dette som skaper et slags dødsønske hos deg.

 

Har vært i systemet i årevis. Ingenting hjelper virker det som.

Anonymous poster hash: 94fb2...b95

[Lillie83]

Jeg syntes dette kan være litt interessant. For, jeg har hatt slike tanker flere ganger når jeg har vært deprimert. ( som nå. ) Siden jeg tydeligvis ikke er så redd for å dø lengre, og kanskje det ville vært en lettelse, så når jeg faktisk kommer ut for noe, for.eks, her om dagen kom det en idiot kjører på veien, og tok en stygg forbi kjøring. Den kom rett i mot meg et øyeblikk, og jeg ga jo ikke akkurat blaffen og håpte den skulle treffe meg i det øyeblikket. Jeg fikk hjertet i halsen, og ble helt skjelven etterpå. Jeg har også veldig flyskrekk, og når jeg skulle fly for ikke lenge siden, tenkte jeg at jeg kanskje ikke ville være så redd lenger for å fly. Men ble like fullt grepet av angst og var livredd som før jeg ble deprimert. Er det bare et normalt overlevelse instinkt som bor i oss, eller vil jeg faktisk ikke dø? Jeg kunne aldri klart eller turt å ta livet mitt, men jeg har liksom hatt tanker som at " hadde det skjedd meg noe.. Så .. " litt sånn. 

[ISW]

Jeg syntes dette kan være litt interessant. For, jeg har hatt slike tanker flere ganger når jeg har vært deprimert. ( som nå. ) Siden jeg tydeligvis ikke er så redd for å dø lengre, og kanskje det ville vært en lettelse, så når jeg faktisk kommer ut for noe, for.eks, her om dagen kom det en idiot kjører på veien, og tok en stygg forbi kjøring. Den kom rett i mot meg et øyeblikk, og jeg ga jo ikke akkurat blaffen og håpte den skulle treffe meg i det øyeblikket. Jeg fikk hjertet i halsen, og ble helt skjelven etterpå. Jeg har også veldig flyskrekk, og når jeg skulle fly for ikke lenge siden, tenkte jeg at jeg kanskje ikke ville være så redd lenger for å fly. Men ble like fullt grepet av angst og var livredd som før jeg ble deprimert. Er det bare et normalt overlevelse instinkt som bor i oss, eller vil jeg faktisk ikke dø? Jeg kunne aldri klart eller turt å ta livet mitt, men jeg har liksom hatt tanker som at " hadde det skjedd meg noe.. Så .. " litt sånn. 

 

Jeg tror egentlig at de færreste (selv alvorlig deprimerte) ønsker å dø. Men de ønsker seg ut av lidelsen og ser ingen andre muligheter. I alle fall i teorien er det sånn.

 

Jeg tror at om 100 alvorlig deprimerte mennesker med selvmordstanker ble utsatt for et grovt ran med en pistol mot hodet, så ville >95% bli livredde og innse at de ikke ville dø likevel.

[Lillie83]

Jeg tror egentlig at de færreste (selv alvorlig deprimerte) ønsker å dø. Men de ønsker seg ut av lidelsen og ser ingen andre muligheter. I alle fall i teorien er det sånn.

 

Jeg tror at om 100 alvorlig deprimerte mennesker med selvmordstanker ble utsatt for et grovt ran med en pistol mot hodet, så ville >95% bli livredde og innse at de ikke ville dø likevel.

Ja, det er jo en bedre måte å si det på. Og det er noen ganger jeg har tenkt, at jeg nesten ønsker å få en wake-up call. Hadde jeg fått en nær døden opplevelse, ville jeg sett annerledes på ting da? Jeg har jo ikke lyst å måtte oppleve det heller, på en måte, men når man sitter her og har det vondt uten særlig god grunn ( i forhold til mange ) så har man nesten lyst å fille riste seg selv! Og tenker at man kanskje hadde fortjent det!

[ISW]

Ja, det er jo en bedre måte å si det på. Og det er noen ganger jeg har tenkt, at jeg nesten ønsker å få en wake-up call. Hadde jeg fått en nær døden opplevelse, ville jeg sett annerledes på ting da? Jeg har jo ikke lyst å måtte oppleve det heller, på en måte, men når man sitter her og har det vondt uten særlig god grunn ( i forhold til mange ) så har man nesten lyst å fille riste seg selv! Og tenker at man kanskje hadde fortjent det!

 

Det er jo en del som opplever en alvorlig sykdom hvor de omtrent ser døden i hvitøyet (f.eks kreft, hjerteinfarkt, nyresvikt, osv.) som skjønner hvor heldige de er som lever likevel, og gjennom det lærer seg å sette pris på livet.

 

Heldigvis trenger vi ikke å oppleve det. Det finnes hjelp å få hvor man lærer seg å sette pris på livet selv uten å ha opplevd noe slikt