Er psykologer ærlig?

[AnonymBruker]

Snur på flisa og spør, er de forpliktet til å si hvordan de tenker og vurderer underveis ?

Jeg kjenner meg mistenkt for diagnoser jeg ikke synes jeg har og tror jeg " behandles" for i alle fall symptomer for dem. F. Eks synes jeg å sense behandler forsøker å fange opp tenkemåter som kan binde meg til de kriterier de lanserer som tentativer men som jeg foreløpig ikke har oppfylt. Merker vedk er opptatt av min affektbevissthet, leser hvordan dette gjøres i tidsskrifter.

Alle på dol skjønner sikkert hvem jeg er:( anonym nå likevel. Føler de et ute etter fortelle meg at jeg er et usympatisk menneske uten affektkontroll , tror jeg må beskytte meg selv. Hjelper ikke at psykolog er dyktig når jeg føler det slik. Kjenner meg håpløs og helt på bånn, lurer på om livet er verdt " strevet". Vet jeg er fiksert , dessverre . Ikke lyst til å bli diagnostisert med noe jeg ikke kan overleve

Anonymous poster hash: c07ac...725

[Gjest]

Bare en kommentar: De er ikke ute etter å "ramme" deg på noe vis. De er ute etter å hjelpe deg

[XbellaX]

Snur på flisa og spør, er de forpliktet til å si hvordan de tenker og vurderer underveis ?

Jeg kjenner meg mistenkt for diagnoser jeg ikke synes jeg har og tror jeg " behandles" for i alle fall symptomer for dem. F. Eks synes jeg å sense behandler forsøker å fange opp tenkemåter som kan binde meg til de kriterier de lanserer som tentativer men som jeg foreløpig ikke har oppfylt. Merker vedk er opptatt av min affektbevissthet, leser hvordan dette gjøres i tidsskrifter.

Alle på dol skjønner sikkert hvem jeg er:( anonym nå likevel. Føler de et ute etter fortelle meg at jeg er et usympatisk menneske uten affektkontroll , tror jeg må beskytte meg selv. Hjelper ikke at psykolog er dyktig når jeg føler det slik. Kjenner meg håpløs og helt på bånn, lurer på om livet er verdt " strevet". Vet jeg er fiksert , dessverre . Ikke lyst til å bli diagnostisert med noe jeg ikke kan overleve

Anonymous poster hash: c07ac...725

 

Jeg synes du skal være litt obs på å ikke falle inn i samme gamle spor som med forrige behandler. Usikkerhet, ambivalens og mistenksomhet tar du med behandler fremfor å gi tankene unødvendig næring. Det betyr ikke at disse tankene umiddelbart stopper opp eller blir lagt døde men det er langt mer konstruktivt å prate om dem, erkjenne at tvilen er tilstede fremfor å fiksere og overfokusere mellom timene.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal være litt obs på å ikke falle inn i samme gamle spor som med forrige behandler. Usikkerhet, ambivalens og mistenksomhet tar du med behandler fremfor å gi tankene unødvendig næring. Det betyr ikke at disse tankene umiddelbart stopper opp eller blir lagt døde men det er langt mer konstruktivt å prate om dem, erkjenne at tvilen er tilstede fremfor å fiksere og overfokusere mellom timene.

vet det ikke er konstruktivt men er redd for åbli fordømt urettferdig. Jeg ser konstant etter tilnærminger som kan linkes opp mot visse diagnoser, stresser og forstyrret meg. Fått beskjed om å ikke lese så mye om diagnoser og de er klar over at jeg følte meg krenket og delvis overkjørt v forrige terapianledning. Tenker fortiden at jeg ikke vet om jeg kan reddes og kjenner meg mer depressiv enn på lenge. Rart når behandler er ok, jeg kjenner meg likevel elendig . Trolig skam over det jeg har utagert i det siste, redd de skal bruke det mot meg når jeg forsøker å fortelle om det. Vanskelig å få sagt , men tror allerede mitt forsvar er i beredskap. Ikke sikkert det er gunstig, men det dominerer tankene .

Anonymous poster hash: c07ac...725

[AnonymBruker]

Bare en kommentar: De er ikke ute etter å "ramme" deg på noe vis. De er ute etter å hjelpe deg

det kan hende. Lurer på hvor jeg har fått min generelle mistillit fra. Vanskelig å gjøre slipp på, høres enkelt ut- men er ikke lett. Heldig oppklarte psykolog en misforståelse før vi skilte lag sist, knyttet til mitt muligens automatiserte tenkesett. Prøver å tenke på det, likevel løper tankene løpsk og jeg er så overbevist om at de har kategorisert meg og vil se meg i en bestemt ramme. Det er fælt og jeg blir motløs av det.

Anonymous poster hash: c07ac...725

[XbellaX]

vet det ikke er konstruktivt men er redd for åbli fordømt urettferdig. Jeg ser konstant etter tilnærminger som kan linkes opp mot visse diagnoser, stresser og forstyrret meg. Fått beskjed om å ikke lese så mye om diagnoser og de er klar over at jeg følte meg krenket og delvis overkjørt v forrige terapianledning. Tenker fortiden at jeg ikke vet om jeg kan reddes og kjenner meg mer depressiv enn på lenge. Rart når behandler er ok, jeg kjenner meg likevel elendig . Trolig skam over det jeg har utagert i det siste, redd de skal bruke det mot meg når jeg forsøker å fortelle om det. Vanskelig å få sagt , men tror allerede mitt forsvar er i beredskap. Ikke sikkert det er gunstig, men det dominerer tankene .

Anonymous poster hash: c07ac...725

 

Jeg forstår at det ikke er lett når tankene er så dybtgripende i sjelen din. Det er et godt råd du har fått om å redusere på diagnoselektyren. Fortsett slik du har gjort til nå: møt opp til timene, yt så godt du klarer, vær åpen med din behandler. Jobb med å distrahere deg selv mellom timene slik at du skaffer deg pauser. - Repeter, hver dag. 

 

Jeg er glad du ser ut til å ha mer tillit og et ørlitegrann mer trygghet til din nye behandler.

[AnonymBruker]

Du virker ekstremt selvopptatt. Psykologene har IKKE tanker om å "ramme" deg eller "bruke noe mot deg" etc. De er mennesker som har dette som en jobb, som har studert et fag, og som bruker sine kunnskaper og ferdigheter for å få deg - og sikkert hundrevis av andre i en karriere - til å mestre livet litt bedre. Du er et ubetydelig nummer i rekken. Når de går hjem tenker de på om katten har fått mat og om de snart bør kjøpe et juletre.

Anonymous poster hash: 49a48...a9d

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er ikke psykolog, men jeg tror det følgende er felles for psykologer og psykiatere.

 

Jeg arbeider for tiden i en utredningsavdeling med meget høy forekomst av både dyssosial personlighetsforstyrrelse og emosjonelt ustabil pf.

 

Under utredningen har jeg, og mine medarbeidende leger og psykologer, ingen ønsker om at konklusjonen skal bli verken det ene eller det andre. Vi har ikke noen ønsker om å dytte verken den ene eller andre diagnose på noen. Vi har kun en ambisjon om korrekt diagnostisering. Korrekt fordi det er det beste utgangspunkt for neste skritt som er behandling.

 

Derfor råder jeg deg til å ikke ha noen "vilje" i psykologens diagnostisering av deg. Hvis du med ulike metoder påvirker psykologen til feil diagnose, får du deretter dårlig behandling for det du egentlig lider av.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Du virker ekstremt selvopptatt. Psykologene har IKKE tanker om å "ramme" deg eller "bruke noe mot deg" etc. De er mennesker som har dette som en jobb, som har studert et fag, og som bruker sine kunnskaper og ferdigheter for å få deg - og sikkert hundrevis av andre i en karriere - til å mestre livet litt bedre. Du er et ubetydelig nummer i rekken. Når de går hjem tenker de på om katten har fått mat og om de snart bør kjøpe et juletre.

Anonymous poster hash: 49a48...a9d

 

:-)

[AnonymBruker]

Jeg er ikke psykolog, men jeg tror det følgende er felles for psykologer og psykiatere.

Jeg arbeider for tiden i en utredningsavdeling med meget høy forekomst av både dyssosial personlighetsforstyrrelse og emosjonelt ustabil pf.

Under utredningen har jeg, og mine medarbeidende leger og psykologer, ingen ønsker om at konklusjonen skal bli verken det ene eller det andre. Vi har ikke noen ønsker om å dytte verken den ene eller andre diagnose på noen. Vi har kun en ambisjon om korrekt diagnostisering. Korrekt fordi det er det beste utgangspunkt for neste skritt som er behandling.

Derfor råder jeg deg til å ikke ha noen "vilje" i psykologens diagnostisering av deg. Hvis du med ulike metoder påvirker psykologen til feil diagnose, får du deretter dårlig behandling for det du egentlig lider av.

takk for svar. Skal prøve å tenke de vil mitt beste ( men vanskelig å tro).

Anonymous poster hash: c07ac...725

[AnonymBruker]

takk for svar. Skal prøve å tenke de vil mitt beste ( men vanskelig å tro).Anonymous poster hash: c07ac...725

Er det noen grunn til at ikke skulle ville det?

Anonymous poster hash: 0bfa0...abf

[AnonymBruker]

takk for svar. Skal prøve å tenke de vil mitt beste ( men vanskelig å tro).

Anonymous poster hash: c07ac...725

 

Er det mulig at du projiserer dine egne følelser over på dem?  

Anonymous poster hash: 9946b...3ea

[frosken]

Snur på flisa og spør, er de forpliktet til å si hvordan de tenker og vurderer underveis ?

Jeg kjenner meg mistenkt for diagnoser jeg ikke synes jeg har og tror jeg " behandles" for i alle fall symptomer for dem. F. Eks synes jeg å sense behandler forsøker å fange opp tenkemåter som kan binde meg til de kriterier de lanserer som tentativer men som jeg foreløpig ikke har oppfylt. Merker vedk er opptatt av min affektbevissthet, leser hvordan dette gjøres i tidsskrifter.

Alle på dol skjønner sikkert hvem jeg er:( anonym nå likevel. Føler de et ute etter fortelle meg at jeg er et usympatisk menneske uten affektkontroll , tror jeg må beskytte meg selv. Hjelper ikke at psykolog er dyktig når jeg føler det slik. Kjenner meg håpløs og helt på bånn, lurer på om livet er verdt " strevet". Vet jeg er fiksert , dessverre . Ikke lyst til å bli diagnostisert med noe jeg ikke kan overleve

Anonymous poster hash: c07ac...725

Jeg var nylig på en konferanse som handlet om følelsenes betydning i psykoterapi. De fleste terapiretninger anser "affektbevissthet" som en vesentlig faktor i psykisk helse.

 

Din overopptatthet av hvilken diagnostisk merkelapp som vil bli benyttet av fagfolk på dine vansker, fremstår som helt absurd sett utenifra. Prøv om du kan utforske dette temaet sammen med din psykolog, - ikke slik at du forsøker å overbevise ham om hvilken diagnose han skal sette, men slik at du snakker om hvordan du tenker og føler rundt temaet. Jeg tenker at din opptatthet av hvordan psykiatrien vil kategorisere dine vansker, har mange paralleller til de indre problemer du har til andre mennesker i ulike sosiale settinger.

[Gjest]

det kan hende. Lurer på hvor jeg har fått min generelle mistillit fra. Vanskelig å gjøre slipp på, høres enkelt ut- men er ikke lett. Heldig oppklarte psykolog en misforståelse før vi skilte lag sist, knyttet til mitt muligens automatiserte tenkesett. Prøver å tenke på det, likevel løper tankene løpsk og jeg er så overbevist om at de har kategorisert meg og vil se meg i en bestemt ramme. Det er fælt og jeg blir motløs av det.Anonymous poster hash: c07ac...725

Jeg forstår deg, og vet at det ikke er lett

Ellers tenkte jeg på noe annet her om dagen: jeg synes jeg ser fremgang hos deg. Og det er jeg veldig glad for.

[AnonymBruker]

Er det mulig at du projiserer dine egne følelser over på dem?

Anonymous poster hash: 9946b...3ea

tror jeg fikk høre det sist ja. Er jo ikke særlig sympatisk:(

Anonymous poster hash: c07ac...725

[AnonymBruker]

Jeg var nylig på en konferanse som handlet om følelsenes betydning i psykoterapi. De fleste terapiretninger anser "affektbevissthet" som en vesentlig faktor i psykisk helse.

Din overopptatthet av hvilken diagnostisk merkelapp som vil bli benyttet av fagfolk på dine vansker, fremstår som helt absurd sett utenifra. Prøv om du kan utforske dette temaet sammen med din psykolog, - ikke slik at du forsøker å overbevise ham om hvilken diagnose han skal sette, men slik at du snakker om hvordan du tenker og føler rundt temaet. Jeg tenker at din opptatthet av hvordan psykiatrien vil kategorisere dine vansker, har mange paralleller til de indre problemer du har til andre mennesker i ulike sosiale settinger.

redd for det ja. Håper det "bare" er en overaktiv sosial angst, vil ikke være paranoid.

Anonymous poster hash: c07ac...725

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg, og vet at det ikke er lett

Ellers tenkte jeg på noe annet her om dagen: jeg synes jeg ser fremgang hos deg. Og det er jeg veldig glad for.

er litt i tvil om den fremgangen dessverre. Men takk likevel:)

Anonymous poster hash: c07ac...725

[AnonymBruker]

Er det noen grunn til at ikke skulle ville det?

Anonymous poster hash: 0bfa0...abf

synes min forrige psykolog så entydig på meg og i bunn og grunn hadde en nedlatende og lettsindig holdning til min sjelemessige pine .

Anonymous poster hash: c07ac...725

[AnonymBruker]

synes min forrige psykolog så entydig på meg og i bunn og grunn hadde en nedlatende og lettsindig holdning til min sjelemessige pine .

Anonymous poster hash: c07ac...725

 

Syntes du er veldig flink til å gjøre deg selv til offer.

Anonymous poster hash: 0bfa0...abf

[Gjest]

Syntes du er veldig flink til å gjøre deg selv til offer.

Anonymous poster hash: 0bfa0...abf

kan hende det høres slik ut, er ikke min intensjon å være noe offer. Ingen skal heller få lov å si at jeg ønsker å være det, når ikke dette er sant. Det var min opplevelse , mitt perspektiv på det jeg erfarte .